Buddha er grunnleggeren av buddhismen. Han var en indisk prins som het Siddhattha Gotama. Han levde rundt år 400 fvt., og bodde på grensen mellom India og Nepal.
Buddha betyr «den som har våknet». Læren til Buddha heter dharma og er skrevet ned i de buddhistiske tekstene.
Buddha blir ikke regnet som en gud, men en lærer for både mennesker og guder.
Buddha vokste opp i luksus og ble beskyttet mot alt som var trist og vondt. Likevel forsto han at det var sykdom, lidelse og død i verden. Da han var 30 år gammel, dro han fra familien sin for å finne ut om det var mulig å slippe unna lidelse.
Buddha brukte all sin tid og energi på å trene viljen og tanken. I mange år levde han som munk. En natt satt han og mediterte under et tre, og plutselig kjente han at han forsto hvordan menneskene kunne slippe lidelsen. Dette kalles for hans oppvåkning.
Etter at Buddha hadde hatt oppvåkningen, dro han rundt nord i India og underviste. Han fortalte folk om det han hadde forstått den natten. Han fikk etter hvert mange som fulgte ham og ville lære av ham.
Buddhas lære kalles dharma. Dharma inneholder sannheter som ifølge buddhismen er viktig for hele tilværelsen:
Den åttedelte veien viser buddhistene hva de skal gjøre for å nå nirvana. Det viktigste menneskene kan gjøre, er å bli bedre, både i handling, ord og tanke. Den som har nådd nirvana, er fri fra all lidelse og blir ikke født på nytt.
Buddha ble ikke sett på som en gud. Han var læreren til både guder og mennesker, en læremester som hadde klart å komme fram til stor kunnskap og forståelse.
Buddha døde da han var 80 år gammel. Ifølge buddhismen nådde han nirvana og ble ikke gjenfødt.
Før Buddha døde, sa han at det ikke var han selv som var viktig, men alt han hadde sagt. Det han lærte menneskene, ble først husket og fortalt videre. Etter hvert ble Buddhas ord skrevet ned, slik at ingenting skulle bli glemt eller forandret.
Buddha er også et ord for en person som har blitt opplyst, og ikke vil bli gjenfødt.
