1

Samil SeTekauri, nana barnaveli

botanika (morfologia da sistematika)

Tbilisi, 2016
 2

sarCevi

botanikis sagani, istoria da mimarTulebebi .............................................................................. 6

mcenareuli organizmebis warmoSoba ............................................................................................... 9
cocxali organizmebis klasifikacia .......................................................................................... 10

მცენარეთა მორფოლოგია ..................................................................................................... 13

vegetatiuri organoebi (ფესვი, ღერო, ფოთოლი) ......................................................... 13
generaciuli organoebi ....................................................................................................................... 20
yvavili, yvaviledi… ....................................................................................................................… 20
yvavilis warmoSobis Teoriebi ..................................................................................................... 26
sistematikuri niSnebis filogenetikuri sqema....................................................................... 27
ganayofiereba................................................................................................................................................. 28
Tesli, nayofi ........................................................................................................................................... 29
vegetatiuri gamravleba........................................................................................................................... 31

mcenareTa sistematika ......................................................................................................................... 31

taqsonomiuri kategoriebi da taqsonebi. binaluri nomenklatura ................... 34

mcenareTa kvlevis meTodebi ........................................................................................................ 36
mcenareTa ZiriTadi jgufebis mokle mimoxilva ............................................................ 37
wyalmcenareebi (Algae) .................................................................................................................. 39
sokoebi (Fungi) ......................................................................................................... 42
liqenebi anu mRierebi (Lichenes) .............................................................................................49
xavsebi (Bryophyta) ...........................................................................................................................53

sporovani WurWlovani mcenareebi ........................................................................................... 59

sporovani WurWlovani mcenareebis ZiriTadi jgufebis mokle mimoxilva .... 62
ganyofileba gvimranairni (Pterophyta) .................................................................................64
Teslovani mcenareebi (Spermatophyta) .................................................................................69
SiSvelTeslovanni (Dinophyta, Gymnospermatophyta) ...............................................70
farulTeslovanni (Anthophyta, Angiospermatophyta, Magnoliopsida) ............76
klasi orlebnianni (Dicotyledones) .........................................................................................78
qveklasi – pirveladsafrianebi (Archichlamideae) ........................................................78
erTsafrianebi (Monochlamydeae) .............................................................................................79

rigi Verticillatae anu Casuarinales ............................................................................................80

rigi tirifisnairni (Salicales) ..................................................................................................... 80
rigi kaklisebrni (Juglandales) ................................................................................................... 80
 3

rigi wiflisebrni (Fagales ) ...........................................................................................................81

rigi centralurTeslovanni (Centrospermae, Chenopodiales, Caryophyllales)...........81

Tavisufalyvavilianni anu gancalkevebulfurclianni (DialipetalesD) ...................82

ojaxi magnoliasebrni (Magnoliaceae).........................................................................................82

ojaxi dafnisebrni (Lauraceae)........................................................................................................83
ojaxi kowaxurisebrni (Berberidaceae).......................................................................................83
ojaxi baiasebrni (Ranunculaceae)..................................................................................................83
ojaxi xarisZirasebrni (Helleboraceae).......................................................................................83
ojaxi dumfarasebrni (Numphaceae).............................................................................................84

rigi vardisebrni (Rosales)................................................................................................................84

ojaxi msuqanasebrni (Crassulaceae).............................................................................84
ojaxi fxijasebrni (Saxifragaceae) .............................................................................84
ojaxi vardisebrni (Rosaceae) ....................................................................................85

rigi parkosanni (Leguminosae)..................................................................................85

ojaxi mimozasebrni (Mimosaceae).................................................................................................86
ojaxi farvanasebrni anu parkosanni (Papilonaceae anu Fabaceae) .......................……86…………

rigi qolgisnairni (Umbelliflorae, Apiales)...................................................................... 86

ojaxi araliasebrni (Araliaceae)................................................................................................. 86
ojaxi qolgosnebi (Umbelliferae, Apiaceae)……………………………………… 86

rigi yayaCosnairni (Rhoedales, Papaverales, Brassicales).............................................. 87

ojaxi yayaCosnairni (Papaveraceae)............................................................................................ 87
ojaxi jvarosanni (Cruciferae, Brassicaceae).......................................................................... 87

qveklasi meoradsafrianebi (Metachlamydae)..................................................................... 88

furclebSezrdilni (Sympetalae)

xuTwrianebi (Pentacyclicae)........................................................................................................... 89

rigi mananasnairni anu Sqerisnairni (Ericales).................................................................. 89

ojaxi mananasebrni anu Sqerisebrni (Ericaceae)................................................................. 89

ojaxi mocvisebrni (Vaccinaceae)................................................................................................ 89

rigi furisulasnairni (Primulales).......................................................................................... 89

 4

ojaxi furisulasebrni (Primulaceae)……………………………………………...89

oTxwrianebi (Tetracyclicae)............................................................................................................90

rigi naRvelasnairni (Gentianales).............................................................................................90

ojaxi naRvelasebrni (Gentianaceae)...........................................................................................90

rigi milyvavilovanni (Tubiflorae).............................................................................................91

ojaxi xvarTqlasebrni (Convolvulaceae)..................................................................................91
ojaxi ZaRlyurZenasebrni (Solanaceae)......................................................................................91
ojaxi laSqarasebrni (Boraginaceae)...........................................................................................91
ojaxi tuCosanni (Labiatae, Lamiacae)……………………………………………...92

rigi endrosebrni (Rubiales).........................................................................................................92

ojaxi endrosebrni (Rubiaceae)....................................................................................................92
ojaxi cxratyavasebrni (Caprifoliaceae)....................................................................................92
jaxi katabalaxasebrni (Valerianaceae)......................................................................................93

rigi gograsebrni (Cucurbitales)………………………………………………… 93

ojaxi gograsebrni (Cucurbitaceae).............................................................................................93

rigi maCitasebrni (Campanunales, Asterales)......................................................................93

ojaxi maCitasebrni (Campanulaceae)..........................................................................................93
ojaxi rTulyvavilovanni (Compositae, Asteraceae)............................................................94
a) qveojaxi milyvavilovanni (Tubiflorae)................................................................................95
b) qveojaxi enisebryvavilianni (Liguliflorae)……………………………………...95

klasi erTlebnianebi (Monocotyledones)..............................................................................96

rigi wylierni (Helobiae).................................................................................................................98

ojaxi wylis mravalZarRvasebrni (Alismataceae)................................................................99
ojaxi wylissurosebrni (Hydrocharitaceae)………………………………………..99
ojaxi wylisvazisebrni (Potamogetonaceae)………………………………………...99

rigi SroSanasnairni (Liliflorae)....................................................................................................99

ojaxi SroSanisebrni (Liliaceae).....................................................................................................100
ojaxi amarilisebrni anu nargizisebrni (Amaryllidaceae)……………………….100
ojaxi zambaxisebrni (Iridaceae).......................................................................................................101
ojaxi bromeliasebrni anu ananasisebrni (Bromeliaceae)………………………...101
 5

ojaxi Wilisebrni (Juncaceae)........................................................................................................... 101

rigebis jgufi – tarosanni (Spadiciflorae)……………………………………….. 102

ojaxi Sxaprisebrni (Sparganiaceae)............................................................................................... 102
ojaxi laqaSisebrni (Typhaceae)..................................................................................................... 102
ojaxi niukasebrni (Araceae)…………………………………………………………. 102

rigi jadvarisnairni (Orchidales)…………………………………………………... 103

ojaxi jadvarisebrni (Orchidaceae)............................................................................................... 103

rigi marcvlovanni (Graminales Poales)……………………………………………. 103

ojaxi marcvlovanni (Gramineae, Poaceae) da maTi tribebi............................................. 104

rigi islisnairni (Cyperales)............................................................................................................ 106

ojaxi islisebrni (Cyperaceae)........................................................................................................ 106

farulTeslovanTa sasicocxlo cikli...................................................................................... 109

farulTeslovan mcenareTa evoluciis mimoxilva................................................................ 110

mcenareTa da cxovelTa samyaros ganviTarebis ZiriTadi cvlilebebi geologiur

warsulSi ................................................................................................................................... 118
 6

botanikis sagani, istoria da mimarTulebebi

ბოტანიკა (ბერძნ. botanē „ბალახი, მცენარე“), მეცნიერებაa მცენარეების შესახებ.

ტრადიციულად მცენარეებს მიაკუთვნებდნენ კიდევ ბაქტერიებს, ლურჯ-მწვანე
წყალმცენარეებს და სოკოებს, მაგრამ XX საუკუნის შუა წლებიდან გამოკვლევებმა
გააძლიერა დიდი ხნის წინ გამოთქმული ეჭვი ამ ორგანიზმების მცენარეებთან
გაერთიანების შესახებ. ახალი სისტემის მიხედვით, ბაქტერიები და ლურჯ-მწვანე
წyალმცენარეები (რომელთა უჯრედიც ტიპობრივ ბირთვს მოკლებულია)
ერთიანდება პროკარიოტების ქვესამეფოში, სოკოები კი მცენარეებსა და ცხოველებთან
ერთად ეუკარიოტების ქვესამეფოში.
მცენარეთა სამყარო, რომელიც 350 ათასზე მეტ სახეობას ითვლის, მოიცავს 3 დიდ
ტაქსონს (ქვესამეფო ან ტიპი): წითელ წყალმცენარეებს (Rhodobionta), ნამდვილ
წყალმცენარეებს (Phycobionta) და უმაღლეს მცენარეებს (Embryobionta). უმაღლეს
მცენარეებში (ხავსები, გვიმრანაირები, შიშველთესლოვნები, ფარულთესლოვნები)
სხეულის დანაწევრებისა და დიფერენცირების შედეგია სპეციალიზებული
სტრუქტურებისა და ორგანოების (ფესვი, ღერო, ფოთოლი და სხვა) გამომუშავება.
უმაღლესი მცენარეების განვითარების თავისებურებას წარმოადგენს უსქესო და სქესიანი
თაობების მონაცვლეობა.
მცენარეების გარეგან და შინაგან აგებულებას, მათში მიმდინარე სასიცოცხლო
პროცესებს, გამრავლებას, გავრცელებას, ისტორიული განვითარების ძირითად ეტაპებს
და სხვ. შეისწავლის ბოტანიკის სხვადსხვა დარგი.

cnobilia, rom mcenareebs adamiani preistoriul xanaSi iyenebda. am

gamoyenebis dros, ra Tqma unda erTgvari codnac grovdeboda mcenareTa
Tvisebebis, zrda-ganviTarebis, yvavilobisa da nayofmsxmoiarobis Sesaxeb.
amdagvari, Tavdapirvelad daqsaqsuli codnis Tavmoyris Sedegad Caisaxa
mecniereba mcenareTa Sesaxeb anu Bbotanika. botanikis Sesaxeb pirvelma met-
naklebad literaturulad gaformebulma sawyisebma Cvenamde moaRwies IV-III
saukuneebis (Cven eramde) berZeni klasikosebis - aristotelisa da misi
mowafis, Teofrastes Sromebis saxiT. gansakuTrebiT mniSvnelovania
Teofrastes Txuzulebani. mis or botanikuri naSromSi - `mcenareTa istoria~
da `mcenareTa mizezebis Sesaxeb~, mocemulia egviptesa da indoeTSi
gavrcelebuli 500-mde mcenaris Sesaxeb sxvadasxva cnobebi (gavrceleba,
agebuleba, gamravleba, Teslebisa da nayofebis formebi da mravali sxva).
Teofrastes `botanikis mamas” uwodeben.
amis Semdeg, Teofrastes Sromebs afarToveben romaelebi (I saukune Zv.w-I
saukune ax. w.), romelTagan gansakuTrebiT mniSvnelovania pliniusi da misi
`bunebismetyveleba~. am naSromis 17 wignidan 16 mcenareebs exeba. miuxedavad
am Txuzulebis mravalricxovani arazusti cnobisa da Secdomisa, igi mainc
 7

mraval Zvirfas, gansakuTrebiT praqtikulad mniSvnelovan masalas Seicavs,

da mas didi mniSvneloba hqonda botanikis ganviTarebisaTvis.
botanikis aRorZinebas didad Seuwyo xeli medicinis moTxovnebma
samkurnalo mcenareTa Sesaxeb, ramac aucilebeli gaxada momxdariyo
adamianTa irgvliv arsebuli mcenareuli samyaros inventarizacia. amis
Sedegad daiwyes karabadinebis Sedgena (umTavresad XVI-XVII saukuneebi). es
wignebi metad didtaniani krebulebi iyo, sadac aRwerili da dasuraTebuli
iyo Sua evropis ama Tu im mezobeli qveynebis sxvadasxva mcenareebi da maTi
samkurnalo Tu Sxamiani Tvisebebi. Segad dagrovda zRvispira qveynebSi
mozardi mravali mcenaris vegetatiuri F(fesvebi, Reroebi, foTolebi) da
gansakuTrebiT ki reproduqciuli organoebis (yvavilebi, nayofebi, Teslebi)
gansxvavebaTa Sesaxeb codna da saWiro Seiqmna maTi cal-calke dajgufeba.
XVII da XVIII saukuneebSi am mimarTulebiT momuSave mraval botanikoss
Soris gansakuTrebiT unda aRiniSnos saxelganTqmuli Svedi mecnieri karl
line (1707-1778). Aam mcnieris damsaxureba SemdegSi mdgomareobs:
1. mcenareTa aRwerilobis teqnikis dazusteba; 2. binaluri nomenklaturis
SemoReba, e. i. yoveli mcenaris ori laTinuri sityviT aRniSvna: pirveli
sityviT gvaris aRniSvna, meore sityviT saxeobis aRniSvna. (TviT gvaris da
saxeobis cnebebi manamdec iyo cnobili, magram man daazusta es cnebebi);
3. mcenareTa sistemis damuSaveba. marTalia es sistema (k. lines `sqesobrivi
sistema~) xelovnuria, romelic damyarebulia yvavilSi mtvrianebis ricxvsa
da maT ganlagebaze, magram man didi roli Seasrula SemdgomSi mcenareTa
katalogizaciis saqmeSi.
line da misi ideebis gamgrZelebelni iziarebdnen saxeobis maradisobis
dogmas. isini sistematikis ZiriTad erTeulebs - saxeobebs ixilavdnen
rogorc ucvlels, rogorc erTmaneTTan daukavSirebel movlenebs. `Cven
vicnobT imden saxeobas, ramdenic Tavdapirvelad Seqmna usasrulo arsebam~-
werda line. magram Semdgom muSaobaSi isini (boki, baugini, cezalpino, rei
da Semdeg line) amCnevdnen, rom zogierTi saxeoba raRac niSnebiT
erTiandeboda ufro did `bunebriv jgufSi~ (mag. jvarosanTa, parkosanTa,
rTulyvavilovanTa da sxva jgufebSi). line dasZenda aseve: `xelovnuri
sistema gvemsaxureba manamde, sanam ar aris napovni bunebrivi; pirveli
gvaswavlis marto gamocnobas, xolo meore - TviT mcenaris bunebas~.
organuli samyaros evoluciis mecnierulad dasabuTebuli Teoria
pirvelad Camoyalibda safrangeTSi XVII saukunis damdegs J. lamarkis mier.
man evoluciis ZiriTad faqtorad miiRo garemos gavlena, rac organizmis
bunebis memkvidrul cvlilebas iwvevs.
mcenareTa bunebrivi klasifikaciis ganviTarebaSi mniSvnelovani etapi iyo
a. Jusies (1748-1838) Sroma `mcenareTa gvarebi~. man gamoiyena Tavisi biZis b.
Jusies gamocdileba da mcenareebi ganalaga niSan-TvisebaTa msgavsebis
mixedviT. man myari safuZveli Cauyara mcenareTa bunebriv sistematikas.
1859 wels darvinma gamoaqveyna Tavisi Teoria organuli samyaros
evoluciis Sesaxeb bunebrivi gadarCevis gziT. am Teoriis Tanaxmad,
romelSic lamarkis Teoriaze ufro dawvrilebiT iyo damuSavebuli, kidev
is upiratesoba hqonda, rom Cinebulad xsnida cocxal arsebaTa agebulebis
 8

Sesabamisobas cxovrebis pirobebTan. darvinis moZRvrebis Semdeg daiwyo

mcenareTa sistematikis istoriis axali, mesame periodi - evoluciuri anu
filogenezuri sistematikis periodi. evoluciuri faqtis saboloo gaazrebis
Semdeg saWiro gaxda, rom mcenareTa klasifikaciis dros gaeerTianebinaT
saerTo warmoSobis da ara ubralod niSan-TvisebaTa umravlesobiT
urTierTmsgavsi formebi.
amJamad filogenezuri sistemis yvelaze metad gavrcelebuli variantia a.
engleris sistema (1844-1930). miuxedavad imisa, rom es sistema mravalmxriv ar
aris srulyofili, mas mainc farTod iyeneben, radgan igi moicavs mTel
mcenareul samyaros da detaluradaa damuSavebuli gvarebamde, qvegvarebamde
da, zog SemTxvevaSi, qvesaxeobebamdec ki.
botanikis ganviTarebisTvis mniSvneloba hqonda amiCis mier mtvris milis
aRmoCenas da mis SeWras TeslkvirtSi; aseve brounis, hofmeisteris,
strasburgeris, da bolos, navaSinis Sromas, romelmac 1898 wels mcenareebSi
ormagi ganayofiereba aRmoaCina (igi mdgomareobs imaSi, rom Canasaxovan
parkSi SeWrili ori spermiidan erTi erwymis kvercxujreds da aqedan
viTardeba Canasaxi, xolo meore ki centralur anu meoreul birTvs, saidanac
viTardeba endospermi).
bolo dros, yvavilovan mcenareTa evoluciis SeswavlaSi didi wvlili
miuZRvis kronqvistsa da a. taxtajians (1910-2010).
botanika, rogor mecniereba, aerTianebs sxvadasxva dargebs, esenia:
mcenareTa morfologia - igi aris moZRvreba formis Sesaxeb da swavlobs
mcenareTa vegetatiur organoebs - fesvs, Reros, foTols, maT
mravalferovnebas, metamorfozebs da sxva. mcenareTa sistematika swavlobs
mcenareTa da mcenareTa jgufebebs Soris naTesaur kavSirebs maTi istoriuli
ganviTarebis Sesabamisad. mniSvnelovania mcenareTa filogenia, romelic
adgens mcenareTa Soris naTesaur kavSirebs da qmnis mcenareTa bunebriv
klasifikacias. sistematikis elementaruli erTeulia saxeoba, saxeobebi
erTiandebian gvarebSi, gvarebi ojaxebSi, ojaxebi rigebSi, rigebi klasebSi,
klasebi tipebSi. mcenareTa anatomia - swavlobs mcenareuli organoebis
agebulebas. mcenareTa citologia Seiswavlis mcenareTa ujredis agebulebas,
cxovelmoqmedebas, ganviTarebasa da funqciebs. mcenareTa embriologia aris
mecniereba mcenareTa Canasaxis swavlebis Sesaxeb. mcenareTa genetika
swavlobs mcenareTa memkvidrulobasa da mis cvalebadobas.
botanikis zemoT aRniSnuli dargebi: morfologia (viwro mniSvnelobiT),
anatomia, embriologia, citologia da genetika SeiZleba gaerTiandes
morfologiis (am sityvis farTo mniSvnelobiT) gagebaSi.
mcenareTa sistematikasTan mWidrod aris dakavSirebuli mcenareTa
geografia anu fitogeografia, romelic swavlobs sxvadasxva kontinentebsa
da olqebSi gavrcelebul mcenareebs. floristika swavlobs calkeuli
qveynebis, landSaftebis, xeobebis, mTaTa masivebis mcenareTa Semadgenlobas.
mcenareTa ekologia swavlobs sxvadasxva garemoSi rogorc mcenareTa da
sxva cocxal organizmTa urTierTgavlenas, ise mcenareebze garemo
faqtorebis zegavlenas. botanikis umniSvnelovanesi dargia paleobotanika,
romelic swavlobs ganamarxebul mcenareebs. am mecnierebis daxmarebiT xdeba
 9

zogierTi, ukve amomwydari mcenareebis winaprebisa da naTesauri kavSirebis

dadgena Tanamedrove floris saxeobebTan. mikologia swavlobs sokoebs.
sokoebi amJamad calke samefod ganixileba, adre ki isini mcenareebs
miekuTvneboda. mcenareTa kariologia ikvlevs mcenareTa qromosomebsa da maT
struqturas.
cocxali organizmebis saxeobaTa saerTo raodenoba jerjerobiT ar aris
cnobili. mecnierebi Tvlian, rom dedamiwaze 12-13 milioni saxeobaa (Valuing,
1998), aqedan taqsonomiurad Seswavlilia mxolod 1,5 milioni saxeoba.
saxeobaTa yvelaze didi raodenobiT gamoirCevian mwerebi – 8 milioni
saxeoba, Semdeg modian sokoebi daaxloebiT 1, 5 milioni saxeobiT, mesame
adgilze arian baqteriebi 1,1 mln. saxeobiT.
saqarTvelo umaRles mcenareTa raodenobis mixedviT msoflioSi
(msoflioSi umaRles mcenareTa daaxloebiT 300 000 saxeobaa cnobili) me-60
adgilzea. am mxriv sakmaod (saqarTvelodan cnobilia 4200 saxeoba)
CamovrCebiT tropikul qveynebs, magram evropaSi me-5 adgilze varT italiis
(5663), espaneTis (4916), saberZneTis (4900) da safrangeTis (4500) Semdeg.

mcenareuli organizmebis warmoSoba

sxva cocxal organizmebis msgavsad, mcenareul organizmTa warmoSobasa

da evolucias xangrZlivi istoria aqvs. Cveni planetis asaki daTariRebulia
4,5 mlrd. wliT. iTvleba, rom sul pirvelad atmosfero Sedgeboda didi
raodenobis airismagvari azotis, aseve didi raodenobis wylis orTqlisa da
naxSirwyalbadisagan. pirveli patara molekulebi, romelnic napovni iqna
mTis ganmarxebul qanebSi, daTariRebulia 3, 5 mlrd. wliT. navaraudebia, rom
im dros, mravalricxovani vulkanuri procesebis Sedegad Tavidan
atmosferoSi Warbobda ZiriTadad azoti, naxSirmJava da wylis orTqli. am
sami nivTierebis molekulebi Seicavs naxSirbads, wyalbads, Jangbads da
azots, romelTaganac Sedgeba cocxali organizmebis 98%. navaraudevia, rom
am airebis SemadgenlobaSi Sedioda aseve amiaki da meTani, Tumca airismagvari
Jangbadi, romlis Semadgenloba atmosferoSi 21%-ia, manmade ar iqneboda,
sanam ar gaCndebodnen fotosinTezis unaris mqone cocxali organizmebi.
maSasadame, cocxali organizmis evoluciis pirveli etapi dakavSirebuli iyo
anaerobul (uJangbado) garemosTan. evoluciis proceSi fotosinTezi
ganixileba rogorc cocxali da aracocxali organizmebis damakavSierebeli
rgoli.
Tanamedrove hipoTezis Tanaxmad, nivTiereba, romelic gaCnda pirvelad
atmosferoSi, Semdeg moxvda okeaneSi da moxda misi zomis zrda. aRniSnulTan
dakavSirebiT, msgavs pirobebSi Catarebuli iqna eqsperimenti da marTlac
miRebuli iqna rTuli organuli molekula, romelic biologiuri
struqturis ZiriTadi komponentis msgavsi iyo. cnobilia isic, rom zogierT
organul molekulas erTad Tavmoyris tendencia aqvs. SemdegSi, molekulebis
erTobam pirvelad okeaneSi wveTis forma miiRo, romelic wyalSi cximis
 10

wveTs mogvagonebda. rogorc miCneulia, aseTi wveTi warmoadgenda primitiuli

ujredis winamorbeds – sicocxlis pirvel formas.
dedamiwaze organizmTa evuluciur procesebze didi gavlena moaxdina
mzis ultraiisferma sxivebma, romelmac xeli Seuwyo axali molekulebis
sinTezs. pirvelad warmoiSvnen heterotrofuli organizmebi (3,5 mlrd. wlis
win), romlebic ikvebebodnen organuli naerTebiT an sxva organizmebiT.
evoluciis Semdegi etapi – avtotrofebis gaCena, romelTac SeswevdaT unari
fotosinTezis procesSi moexdinaT sakvebi nivTierebis sinTezi (3,4 mlrd.
wlis win). daaxloebiT 1,5 mlrd. wlis win gaCndnen eukariotebi, romelnic
ufro didebi da rTuli agebulebis ujredebisagan Sedgebodnen, vidre
arsebuli baqteria-prokariotebi.
mcenareebi warmoadgenen mravalujredian eukariotul organizmebs.
erTujrediani eukariotebi miekuTvnebian protistebis samefos, sadac aseve
Sedis sami jgufi - wiTeli, mura da mwvane wyalmcenareebi. yvela
mravalujrediani eukarioti da, maT Soris, sokoebi warmoiSvnen
damoukideblad erTujrediani protistebisagan.
mravalujrediani eukariotebis evolucia dakavSirebulia 650 mln. wlis
win periodTan. maT mier xmeleTis aTviseba daiwyo daaxloebiT 450 mln. wlis
win, sadac gabatonebul pozicias miaRwies WurWlovanma mcenareebma.
mcenareTa sxvadasxva jgufebma Seqmnes gansxvavebuli biomebi. biomebi da
garemo pirobebis erToblioba ki qmnis ekosistemas, sadac ukve 2 mln. welia
gaCnda adamiani da Tavis yofa-cxovrebiT, gansakuTrebiT bolo 11 000 wlis
ganmavlobaSi (miwaTmoqmedebis ganviTarebasTan erTad) garkveul rols
TamaSobs biosferoSi (noosferoSi).

cocxali organizmebis klasifikacia

cocxali organizmebi iyofa 5 samefod:

1. monera (Monera). aq Sedian baqteriebi anu prokariotebi. maT ar gaaC-
niaT birTvi, plastidebi, mitoqondriebi da struqturiani Soltebi. axa-
siaTebT erTujrediani an koloniur-erTujrediani organizacia da ujredebs
Soris ar arsebobs protoplazmuri kavSirebi. moneras umetesobis kveba ad-
sorbciulia, zogierTisTvis ki damaxasiaTebelia fito an qemosinTezuri
kveba. gamravleba xdeba ujredebis dayofiT, Tumca zogierT jgufs axasiaTebs
genetikuri rekombinacia. gadaadgileba xdeba martivi SoltebiT an isini
uZravia.
 11

2. protista (Protista). es samefo aerTianebs yvela organizms, romelic

adre ganixileboda rogorc umartivesi erTujrediani `cxovelebi~ da
agreTve rogorc tradiciuli `wyalmcenareebi~, lurj-mwvane wyalmcenareebis
CauTvlelad, romlebic baqteriebis erT-erT jgufs miekuTvneba. protistebis
samefoSi gaerTianebulia aseve zogierTi heterotrofuli organizmi - wylis
obebi (xavsebi) da maTi msgavsi formebi - Oomycota-s jgufi, qitridiomikota
(ganyofileba Chytridiomycota), ujrediani lorwovnebi, loqorebi (ganyofile-
ba Acrasiomycota) da aseve plazmodialuri organizmebi (ganyofileba
Myxomycota).
am samefos reproduqciuli cikli nairgvaria, magram tipur SemTxvevaSi
xdeba rogorc ujredis dayofa, ise sqesobrivi gamravleba. gadaadgildebian
SoltebiT an wamwamebiT, aseve ameboiduri moZraobiT. SeiZleba iyos uZrav
mdgomareobaSi. aq Sedis iseTi mniSvnelovani wyalmcenareebis jgufi, rogo-
ricaa mwvane, wabla da wiTeli wyalmcenareebi. heterotrofuli protistebi
cnobilia umartivesebis anu Protozoa-s saxelwodebiT da maT tradiciulad
akuTvneben cxovelebs.
protistebi organizmebis araerTgvarovani jgufia. masSi Sedis erTujre-
diani, koloniuri da mravalujrediani eukariotebi, romelTac ar axasiaTebT
cxovelebis, mcenareebisa da sokoebisagan ganmasxvavebeli niSnebi.
3. cxovelebi (Animalia). aq Sedian mravalujrediani organizmebi, romel-
Tac ar gaaCniT eukariotuli ujredis birTvi, plastidebi da pigmentebi.
axasiaTebT saWmlis Sinagani miRebis unari da, Sesabamisad, gaaCniaT saWmlis
momnelebeli organoebi, Tumca zogerTi axdens saWmlis absorbcias,
zogierTs ki saerTod ar gaaCnia saWmlis momnelebeli organoebi. sxva
cocxali organizmebisgan gansxvavebiT, maT axasiaTebT rTuli sensoruli
neiromotoruli sistema. organizmis moZraoba da mjdomare forma
ganpirobebulia kumSvadi fibrilebiT. gamravleba upiratesad sqesobrivia.
4. sokoebi (Fungi). isini uZravi Zafisebri eukariotebia, plastidebisa da
fotosinTeturi pigmentebis gareSe. axdenen cocxali an mkvdari organizme-
bidan sakvebi nivTierebebis absorbcias. sokoebi tradiciulad mcenareebs
ekuTvnian, magram dRes ukve eWvs ar iwvevs, rom es samefo warmoadgens da-
moukidebel evoluciur jgufs. maT, garda Zafismagvari struqturebisa, ara-
viTari saerTo ar axasiaTebT wyalmcenareebTan. maTi ujredis garsi Seicavs
qitins. struqtura, sadac xdeba sporebis Camoyalibeba, xSirad rTuli agebu-
lebisaa. sokoebs axasiaTebs rogorc sqesobrivi, ise usqeso gamravleba.
5. mcenareebi (Plantae). es samefo aerTianebs xavsnairebs (xavsebi, RviZlis
da anTocerosisnairni) da WurWlovan mcenareTa cxra ganyofilebas. isini
xasiaTdebian fotosinTezis unariT da Seguebuli arian xmeleTze cxovrebas.
maTi winaprebi iyvnen specializebuli mwvane wyalmcenareebi. yvela maTgani
 12

mravalujrediania da Sedgeba eukariotuli ujredebisgan. umetesobas aqvs

fotosinTezis unari da avtotrofulia, Tumca zogierTi maTgani heterotro-
fuli mcenarea. evoluciis procesSi moxda mcenareTa struqturuli diferen-
ciacia da mafotosinTezirebeli, morfologiuri organoebisa da
saxecvlilebebis Camoyalibeba. evoluciis garkveul etapze Camoyalibda
saasimilacio, gamtari da mfaravi qsovilebi. mcenareTa gamravleba ZiriTadad
sqesobrivi gziT xdeba, rac gamoixateba haploiduri da diploiduri Taobebis
morigeobiT. mcenareTa samefos evoluciis procesSi moxda haploiduri
Taobis (gametofiti) reducireba.

mcenareTa morfologia

mcenareTa samyaro or did jgufad iyofa - umdablesi mcenareebi, romelTa

sxeuli - Talusi, an uujredo agebulebisaa an erTujrediani, an
mravalujrediani. isini damoukideblad an jgufebad cxovroben da ar arian
diferencirebuli ZiriTad organoebad (fesvi, Rero, foToli). maT Talusiani
mcenareebi anu Talofitebi (Thalophyta) ewodeba (`talos~- berZn. brtyeli
ylorti). maTi ZiriTadi saarsebo garemoa wyali. meore jgufia umaRlesi
mcenareebi anu RerofoTlovanebi, romelTac kormofitebs (Cormophyta)
uwodeben. (`kormos~- berZn. xis tani, Stambi). filogenia umdables mcenareebs
(Talofitebs) ganixilavs, rogorc sawyis jgufs, saidanac umaRlesi
mcenareebi (kormofitebi) warmoiSvnen.
umdablesi mcenareebis warmomadgenlebia: wyalmcenareebi da liqenebi.
calke samefod ganixileba sokoebi.
wyalSi cxovrebidan xmeleTze gadasvlam warmoqmna vegetatiuri
organoebi. xmeleTis pirvel mcenareebSi, vertikalurad wazrdili sxeulidan
warmoiqmna Rero masze ganwyobili foTlebiT. xmeleTis am pirvel mcenareebs
fesvis magivrad hqondaT rizoidebi (`riza~- berZn. fesvi, `eidos~ forma), rac
zogierT mcenares da xavsebs dResac axasiaTebT.
Tanamedrove SexedulebiT, jer Reroebi ganviTarda, Semdeg foTlebi,
xolo fesvebi, rogorc organo, ufro gviandeli warmoSobisaa. fesvisa da
foTlebis ganviTareba fuZidan wverisaken xdeba da mas akropetaluri
ganviTareba ewodeba. (`akros~-berZn. zeda, `petomai~- gaswvrivi). amgvarad,
xdeba Reros, totebis da foTlebis TandaTanobiT ganviTareba. iSviaTad,
magram mainc adgili aqvs bazipetalur ganviTarebasac (`bazis~- berZn- fuZe),
rodesac ganviTareba xdeba wveridan fuZisken. arCeven agreTve interkalur
 13

anu CamatebiT zrdas, romelsac adgili aqvs zogierT wyalmcenareSi,

marcvlovan mcenareTa ReroebSi da sxva.

vegetatiuri organoebi

isini warmarTaven mcenareTa individualur ganviTarebas. mcenaris

TeslSive, Canasaxis saxiT mocemulia samive ZiriTadi organo: fesvi, Rero da
foToli.
f e s v i amagrebs substratze mcenares da mas aqedan amaragebs wyliTa
da wyalSi gaxsnili sazrdo nivTierebebiT. garda mcenaris damagrebisa, fesvi
mcenaris sazrdo nivTierebaTa samarago sxeuls warmoadgens (stafilo,
Warxali, Talgami, boloki). mcenaris metamorfizebuli fesvebi awarmoeben
asimilacias, sunTqvas, aorTqlebas. zogierT yvavilovan mcenares fesvi ar
uviTardeba. isini umetesad paraziti mcenareebia (kelaptara, abreSuma,
pirimze). mTavari, gverdiTi da damatebiTi fesvebisgan iqmneba fesvTa sistema:
mTavarRerZiani, funja da sxva. Pპirveli maTgani damaxasiaTebelia
orlebniani (DicotyledonesM), xolo meore erTlebniani (Monocotyledones)
mcenareebisaTvis. mikorizuli fesvebi Cveulebrivi fesvebisgan gansxvavebiT,
xasiaTdebian Zlieri datotianebiT, da fesvis bewvebs ar inviTareben. arCeven
garegan anu eqtotroful, Sinagan anu endotroful da endo-eqtotroful
fesvebs. pirvel SemTxvevaSi sokos hifebi garedan exvevian fesvebs, xolo
endotrofuli mikorizis dros hifebi iWrebian parenqimuli ujredebis
SigniT da qmnian hifebis gorgals. ujredSi SeWrili hifebis nawili iSleba
da am daSlili masis Semdeg ujredebi iTviseben sakveb nivTierebas.
sxvadasxva garemoSi moxvedrili fesvebi, ZiriTad funqciebTan erTad,
zogjer sruliad axal funqciebs asruleben, ris gamoc fesvebi, xSirad
ganicdian morfologiur, anatomiur da sxva cvlilebebs, am movlenas
metamorfozi ewodeba. zog mcenareSi, fesvi marag nivTierebaTa saTavss
warmoadgens. amis gamo fesvi gamsxvilebulia da xorcovani. maT miekuTvneba
e, w, `Zirxvenebi~ - stafilo, Talgami, niaxuri, boloki, Waxali. aseTive
gamsxvileba gvxvdeba ZirSavaSi da vardkaWaWaSi. samarago nivTierebaTa
gamsxvilebul, xorcovan saTavsebs fesvtuberebi ewodeba. mraval tropikul
mcenares Reroebidan da totebidan uviTardeba damatebiTi sahaero fesvebi,
romelnic izrdebian miwisken da maTs sabjen da sakvebis mosapovebel
organos warmoadgenen. zogierT mcocav lianas garda normaluri fesvebisa,
uviTardeba damatebiTi misakidi fesvebi (suro, leRvi). CvenSi gavrcelebuli
mcenareebidan mwvane saasimilacio fesvebi aqvs wylis kakals. maTi
lebnisqveSa muxlidan da Rerodan gamodis fesvebi da wyalSi motivtive
 14

frTisebr dakveTil Zafebs qmnis. isini mcire rols TamaSoben fotosinTezSi.

sasunTq anu saventilacio fesvebs inviTarebs WaobSi da JangbadiT Rarib
niadagze mcxovrebi mcenareebi (mag., mangros xe, Waobis kviparozi).
R e r o. Reros is nawili, romelic iviTarebs foTlebs, aris ylorti.
Reros im nawils, romelzedac foToli zis, muxli ewodeba. kuTxes, romelic
iqmneba foTlisa da mis zemoT mdebare Reros nawils Soris, foTlis ube
ewodeba. Reros axasiaTebs rogorc kenwruli, ise interkaluri zrda. pirveli
maTgani wveriT mimdinareobs. meore SemTxvevaSi ki zrda ZiriTadad
muxlTaSorisebSi xdeba (mag. marcvlovnebi, viristerfa da sxva). Reros
forma umetesad cilindrulia.zogjer samwaxnagovani (mag., ojaxi
islisebrni), oTxwaxnagovani (ojaxi tuCosanni), mravalwaxnagovani (mag.,
kaqtusisebrni), mobrtyo (gvari Tivaqasra, wylis vazi). iseT Reroebs,
romelnic garTxmulia miwaze, magram ar fesviandeba mwolare anu garTxmul
Reroebs uwodeben (mag. matitela, qafuna, kurosTava). zogierTi liana
mcenaris Rero erTi mcenaridan meoreze gadadis da maTi sigrZe 200-300m-s
aRwevs. (mag. tropikuli tyeebSi mcocavi rotangis palma). arsebobs mcocavi
da xviara mcenareebis jgufi, romlebic emagrebian mezobel mcenareebs
qacvebis, misakidebis, ulvaSebis meSveobiT. maT lianebi ewodeba.
horizontaluri gverdiT totebs, romlebic gamodian Reros miwiszeda da
miwisqveda muxlebSi, stolonebi hqvia. isini vegetatiur gamravlebas
emsaxurebian. Reros zomebi sxvadasxvaa: yvelaze maRali 140m-is sigrZisaa
(giganturi seqvoia - Sequoia gigantea) da yvelaze pataraa - 1-1,5mm zomis,
romelic damdgar mtknar wylebSi dacuravs (patara volfia - Wolffia arrhiza).
Reros axasiaTebs saxecvlilebebi. mravali merqniani da balaxovani
mcenaris damoklebuli totebi saxes icvlian da gadaiqcevian xolme eklebad.
am ukanasknelTa qvemoT ki, viTardeba normaluri an dakninebuli foTlebi.
aseTi eklebi aqvs maJalos, kvrinCxs, kunels. ekliani mcenareebi axasiaTebT
cxel da mSral adgilsamyofeloebs. Tu am mcenareebs tenian adgilebSi
gavzrdiT, isini Cveulebriv foTlebs ganiviTareben. eklebi maT icaven
cxovelebisagan. zogierTi lianas saxecvlili ulvaSi saxecvlil Reros
warmoadgens (mag. gogra, kulturuli da veluri vazi). Zalian gavrcelebulia
ylortebis iseTi saxecvlilebebi, romlebic erTi mxriv, samarago
nivTierebis saTavss warmoadgens, xolo meore mxriv, araxelsayreli zamTris
an gvalviani zafxulis gadamtanis rols da aseve, vegetatiuri gamravlebis
rols asruleben. aseTebia fesurebi, tuberebi da bolqvebi.
fesurebi Zalian hgvanan fesvebs, magram maT SaliTa ar aqvT. fesura
mravalwlovani mcenareebis umravlesobas axasiaTebs. fesura SeiZleba iyos
grZeli (Wanga, isli), an mokle da msxvili (furisula, zambaxi). iseve rogorc
miwiszeda ylortebi, fesurebic SeiZleba iyos monopodiuri da simpodiuri.
 15

pirveli maTgani gvxvdeba yvavis TvalaSi (Paris quadrifolia), mJavelaSi

(Oxalisacetosella), xolo meore svintrSi (Polygonatum). grZelfesuriani
mcenareebia - Tivaqasra, TeTri namikrefia, xolo moklefesuriani - saTiTura,
timoTela, mindvris Svriela.
tuberebi SeiZleba iyos miwiszeda da miwisqveda. pirveli maTgani
warmoadgens mTavari Reros adgilobriv gamsxvilebas (kolrabi, keJera).
zogjer is warmoadgens gverdiTi Yylortebis gamsxvilebas da normalur
foTlebs inviTarebs (zogierTi epifituri orqidea). zogierTi miwiszeda
tuberi warmoadgens ubis saxecvlil kvirts, romlebic Canasaxovan foTlebs
Seicaven. isini Camocviva deda mcenaridan da vegetatiur gamravlebas
emsaxureba (cocxalmbadi matitela - Polygonum viviparum). miwisqveSa tuberebs
miekuTvneba yoCivardas, kartofilis, miwavaSlas tuberebi. kartofilis
tuberebis Reroseuli buneba Cans iqedan, rom Tu mis miwiszeda ylorts, sanam
tuberebi Caisaxebodes miwaSi CavflavT, miwisqveSa stolonebi maRla amova
da SefoTlil ylortebs gaikeTebs.
bolqvebic warmoadgens saxeSecvlil ylorts. igi araxelsayreli
pirobebis gadatanisa da vegetatiur gamravlebas emsaxureba. bolqvi Sedgeba,
ganviTareba-dasrulebuli, Semoklebuli Rerosagan da masze ganlagebuli
mravali foTlisagan. zog mcenares bolqvis foTlebi qerqlebad aqvs
gadaqceuli (SroSani), zogs ki sifrifana da SigniTa xorcovani qerqlebi
aqvs, romelic maT Semodgomaze scviva (sumbuli, xaxvi, tita). sxva mcenareebSi
mag. TeTryvavilaSi (Galanthus nivalis), miwiszeda Rero yovelwliurad ubis
kvirtebidan viTardeba, xolo bolqvis kenwruli kvirti momaval wels axal
bolqvs warmoqmnis (e.w. monopodiuri datotianebis mqone bolqvebi). formis
mixedviT arCeven - sferul, kvercxisebr, mogrZo, gverdebmitkecil bolqvebs.
miwisqveSa bolqvebis garda, miwiszeda bolqvebic arsebobs (mag. mravali
gareuli xaxvi, niori). bolqvebi iSviaTad arsebobs miwiszeda Reroebis
foTlebis ubeebSic (mag. tyis boloka- Dentaria bulbifera). tuberebs da bolqvebs
Soris Sualedur formebs warmoadgens tuber-bolqvebi, romelic uviTardeba
xmalas, zafranas. maTSi samarago nivTierebebis dagroveba Reros xorcovan
nawilSi xdeba. isini morfologiurad ufro tuberebs hgvanan. tuberiani da
bolqviani mcenareebi umTavresad erTlebniani mcenareebia (SroSanasebrni,
zambaxisebrni, nargizisebrni) da farTodaa gavrcelebuli mSral, gvalvian
qveynebSi. A aseTive (mSral da gvalvian) pirobebSi cxovroben e.w. Rero-
sukulenti mcenareebi. maTma Reroebma ganicades reduqcia, maT funqcias ki
asruleben Reroebi, romelnic mdidaria wylis Semcveli parenqimiT. am
mcenareebs miekuTvnebian kaqtusisebrni da msuqanasebrni. zogierT kaqtusSi
1000 litrze meti wyalia. aris SemTxvevebi, rom aseTi moWrili da simSraleSi
Senaxuli mcenare sami wlis Semdegac ayvavebula. zogierT mcenareSi, ReroSi
 16

arsebuli foTlebis reduqciis Sedegad saxes icvlis, Yyvela toti

brtyeldeba da foTlis formas iRebs. aseT Reroebs filokladodiumebi anu
kladodiumebi ewodeba. (berZn. `filon~ - foToli, `kladon~ - Rero).
zogierTi mcenaris Reros axasiaTebs Taviseburi anomaliuri simaxinje-
fasciacia, romelic memkvidrulad gadadis Taobidan TaobaSi (mag.
vardkaWaWa, ZirwiTela, muryani, ifani). amis mizezi xSirad ramodenime totis
gabrtyeleba da SeerTebaa.
F f o T o l i – egzogenuri gamonazardis saxiT warmoiqmneba mxolod
Reroze. izrdeba umTavresad interkalurad da bazipetalurad da arasodes
ar warmoqmnis sxva foTols. igi asrulebs haeridan kvebisa (fotosinTezi) da
transpiraciis funqcias. foToli Sedgeba firfitisa da yunwisagan. foToli
SeiZleba iyos yunwiani da uyunwo anu mjdomare. zogierTi mcenaris foTols
qveda nawili RariviT aqvs gafarToebuli da xSirad milis saxiT Rerozea
Semoxveuli. am nawils vagina ewodeba da igi damaxasiaTebelia
marcvlovnebisaTvis, islisebrTaTvis, qolgosnebisTvis, jadvarisebrTaTvis.
zogjer foTlebis fuZisagan warmoiSveba wyvil-wyvili gamonazardi e, w.
TanafoTlebi - sifrifanebis, eklebis, patara foTolakebis saxiT. foTlis
firfitis aRweriloba xdeba misi saerTo formis, konsistenciis, mTeli
foTlis moxazulobis, misi fuZisa da wveris, misi Sebusvis, ZarRvianobisa
da sxva niSnebis mixedviT. arCeven nemsisebr, xazur, mogrZo, lanceta, ovalur,
mrgval, kvercxicebr, rombul, niCbisebr, gulisebr, Tirkmlisebr, isrisebr,
Subisebr formis foTlebs. es yvela forma martiv foTlebs miekuTvneba.
kideebis Taviseburebis mixedviT arCeven kidemTlian da kidedakbilul
foTlebs. am ukanasknel (kidedakbiluli) formaSi, Tavis mxriv, gamoiyofa-
kidexerxkbila, kide orjerxerxkbila, kideekliani, kidemrgvalkbila,
kideamoRrRnili, kidedaklaknili da sxva tipis foTlebi. Tu foTlis kide
amokveTilia foTlis firfitis meoTxedamde, maSin aseT foTols danakvTuli
ewodeba. Tu amonakveTebi firfitis meoTxedze ufro Rrmaa, maSin foToli
iqneba dayofili. Tu amonakveTebi firfitis ZarRvamde an fuZemdea dasuli,
maSin aseT foTols dakveTili ewodeba.
 17

foTlis firfitebi
1. xazuri 2. lanceta 3. niCbisebri 4. wagrZelebuli 5. kvercxisebri
6. ukukvercxisebri 7. wagrZelebulkvercxisebri 8. momrgvalo 9. farisebri
10. Tirkmlisebri 11. gulisebri 12. Subisebri 13.TaTisebri 14.foTlisebrdanakvTuli
15. TaTisebrdakveTili(SvidfoTolakiani) 16. TaTisebrdayofili 17.samfoTolakiani

rTuli foToli aris iseTi foToli, romelsac foTolkebi

damoukideblad aqvs saerTo yunwze da cal-calke scviva. rTul foTlebs
miekuTvneba - samfoTolakiani, TaTisebr-rTuli, wyvilfrTisebr-rTuli,
kentfrTisebr-rTuli, wyvilfrTisebr-rTuli, orjer frTisebr-rTuli,
samjer frTisebr rTuli foTlebi. foToli daZarRvis mixedviT aris
paralelurZarRviani (marcvlovanebi, islebi), rkalurZarRviani (SroSana),
TaTisebrZarRviani (nekerCxali), frTisebrZarRviani, badisebrZarRviani.
zogierT gvimraSi da SiSvelTeslovanSi (gingkgo) foTlis ZarRvianoba
diqotomiuria, romelic daZarRvis Zvel tips warmoadgens.
rodesac Reros TiTo muxlze erTi foToli zis, maSin aseTi
foTolTganlageba morigeobiTia, xolo Tu TiToeul muxlze, erTmaneTis
pirispir ori foToli zis - mopirispire.FfoTolganlageba SeiZleba iyos
jvaredinad mopirispire. am dros zeda wyvilis foTlebi ar Crdilaven mis
qvemoT mdebare wyvilis foTlebs (ojaxi tuCosnebi, mixakisebrni, zogierTi
Savwamalasebrni). Tu muxlidan gamodis sami an meti foToli, maSin aseTi
foTolTganlageba iqneba rgoluri (Cveulebrivi Rvia, Svita, YyvavisTvala).
foTolTa ganlageba, sidide da formc ki, ganaTebis pirobebTanaa Seguebuli.
foTlebi erTmaneTs ar Crdilaven da ganlagebuli arian mozaikurad. amas
ganapiribebs sxvadasxva zomis yunwebi, maTi moRunvis sidide, foTolTa
uTanabro sidide da sxva.
 18

foTlis kideebi

1. kidemTliani 2. kidewamwamebiani 3. mrgvalkbila 4. danakvTuli 5. xerxkbila 6.

ormagxerxkbila 7. dakbiluli 8. wawvetebuldakbiluli 9. dakbiluldanakvTuli

zogierT mcenares axasiaTebs sxvadasxva totebze gansxvavebuli

foTlebi. am movlenas heterofilia ewodeba. es movlena gansakuTrebiT
xSiria wylis mcenareebSi. wyalSi mdebare foTlebi da wylis zedapiris
zemoTa foTlebi formiT gansxvavebulia (wylis baia, wylis vazi). foTlebis
zoma SeiZleba iyos ramodenime mm-dan dawyebuli 10-15 m-mde sididis. mag. palma
rafias foTlis sidide 20 m-mdea. foTlebis sicocxlis xangrZlivobac
gansxvavebulia - erTi savegetacio periodidan 1-5-15 wlamde. mag. afrikuli
velviCias dafleTil-daZenZili foTlebi wveridan kvdeba, xolo zrda
fuZidan xdeba da maTi sicocxlis xangrZlivoba 100 wels aRemateba.
foTlebs axasiaTebT saxecvlilebebi. mraval mcenares foTlis didi an
mcire nawili gadaeqceva eklad (mag., baZgi anu Wyori, akantoebi, kowaxuri).
mravali mcocavi lianas foTlebi gadaqceulia ulvaSad (arjakeli, barda,
cercvela). aq foTlis funqcias asruleben didi foTlisebri TanafoTlebi.
magaliTad ekalRiWs (Smilax) TanafoTlebi gadaqceuli aqvs ulvaSebad.
mraval avstraliur akacias foTlis firfita ar unviTardeba da mis
magivrobas asrulebs foTlis firfitis msgavsad gabrtyelebuli yunwi. mas
filodiumi ewodeba. CvenSi zogierT halofit mcenares (mlaSobze mozardi
mcenareebi) mag. xurxumos (Salicornia herbacea) da durRens (Anabasis aphila)
foTlebi Zalian dakninebuli aqvs da isini vaginis saxiT Semoxveuli aqvT
Reroze. ase mcenareebs afilurs anu ufoTlos uwodeben. arseboben e. w.
mweriWamia mcenareebi. maTi ricxvi daaxloebiT 450 saxeobas Seadgens. am
mcenareebs cxoveluri sakvebis gareSec SeuZlia kveba, isini am SemTxvevaSi
damatebiT iReben azotovan da mineralur sakvebs. mwerebi da sxva wvrili
cxovelebi Cadian zogierTi mcenaris Tavisebur patara qilebSi, urnebSi da
buStebSi, saidanac veRar amodian da kvdebian. iqve xdeba maTi moneleba. sxva
mcenareebi maT iWeren Taviseburi webovani jirkvlovani bususebiT. zogierTi
mcenare ki mwerebis daWeras axerxebs foTlis swrafi moZraobis meSveobiT.
daWerili cxovelebis moneleba xdeba proTeolituri fermentebiT, romelsac
 19

gamoyofs damWeri aparati. zogierT mcenareSi daWeras xels uwyobs, albaT,

daWerili mwerebis moZraobiT gamowveuli gaRizianeba. mweriWamia mcenareebia
drozera (izrdeba WaobebSi), veneras buziWeria (cxovrobs aRm. amerikis
torfian WaobebSi), nepentesi (gavrcelebulia indo-malais tropicul
tyeebSi), buStosana da sxva.
foTlis filogenezi. foTlis warmoSobis Sesaxeb arsebobs sxvadasxva
hipoTeza. dRes yvelaze sarwmunoa is Teoria, romelic emyareba xmeleTis
pirveli mcenareebis – fsilofitebis agebulebis Seswavlas. isini
cxovrobdnen paleozouri eris (340 mln. weli) silurisa (30 mln. w.) da
devonis periodSi (60 mln. w.). isini moklebuli yofilan rogorc fesvebs,
ise foTlebs da Sedgeboda miwis qveS gawolili RerZisagan, romelic
emsgavseboda fesuras. maT ewoda t e l o m e b i. telomis zogierTi toti
mTavrdeboda sporangiumebiT. zogierTi fsilofitis telomebi uxvad iyo
dafaruli jagris an qerqlis msgavsi gamonazardebiT. Semdeg zogierTi
gamonazardi gaizarda da miiRo da cotad Tu bevrad brtyeli forma,
romelic ufro marjve iyo fotosinTezisaTvis. maT sxeulSi ganviTarda
gamtari kona. evoluciis am mimarTulebiT warmoiSva likopodiumebi da
Svitebi. evoluciis meore xazma warmoSva didi foTlebi, mag. iseTi rogoric
gvimrebs aqvT. aq foTlebi warmoiSva ramodenime diqotomiuri totis –
telomis erT sibrtyeSi gadaadgilebiT da gabrtyelebiT. aseTi tipis
foTlebi, Tavisi morfologiuri bunebiT hgavs kladodiumebs da aqvs e.w.
kladodifikaciuri warmoSoba. Tu davuSvebT Tanamedrove botanikosebis
Sexedulebas, rom Tanamedrove farulTeslovnebi warmoiSvnen Teslovan
gvimrebis romeliRac winaprebisgan, maSin farulTeslovanTa foTlebsac
dasabami misces maTi winapari gvimrebis kladodificirebulma telomebma.
foTlebis TaTiseburi daZarRva, rogorc Cans, warmoiSva ufro Zveli
diqotomiuri daZarRvidan. primitiul SiSvelTeslovanebis da
farulTeslovanebis foTolganlageba morigeobiTi iyo.
 20

1. momrgvalo-ovaluri 2. Kkvercxisebri 3. lanceta 4. gulisebri

5. viwro-lanceta 6. wiwvi 7. martivi foToli 8. qerqlisebri

9. rTuli-TaTisebri 10. rTulfrTisebri 11. kentfrTisebri 12. morigeobiTi

13. mopirispire 14. rozetuli 15. Cxro

1. foTlis formebi da foTolTganlageba

 21

generaciuli organoebi

Yy v a v i l i

yvavili farulTeslovanebSi aris zrdaSezRuduli, damoklebuli,

dautotavi ylorti, romlis foTlebs saxe aqvT Secvlili sqesobriv
gamravlebasTan dakavSirebiT. yvavils farulTeslovanebSi sqesobrivi
gamravlebis organos uwodeben. igi arasodes ar warmoiqmneba foTlebze da
viTardeba Reros wverSi. yvavilis Semoklebul Reroseul nawils
yvavilsajdomi anu torusi ewodeba (laTin. `torus~- sawoli). tipiuri sruli
yvavili Sedgeba jamisagan (K an Ca). igi mwvanea da misi foTlebi SeiZleba
iyos Sezrdili an gancalkevebuli. jamis SigniT gvirgvinia (C an Co),
romelic ufro didi zomisaa da sxvadasxva feradaa Seferili (mwvane araa).
gvirgvinis furclebic aris rogorc Sezrdili, ise Seuzrdeli. yvavils aqvs
mtvrianebi anu mikrosporofilebi, romelTa kompleqss androceumi (A)
ewodeba. mtvriana Tavis mxriv Sedgeba mtvrianis Zafisa da samtvresagan. masSi
viTardeba mikrosporebi anu mtvris marcvlebi. yvavilis centraluri nawili
uWiravs butkos an butkoebs. butko ganviTarebulia erTi an ramodenime
nayofis foTlisagan anu megasporofilebisagan. erTi nayofisfoTlis
kompleqss gineceumi (G) ewodeba. mtvris marcvlebi (mikrosporebi) ama Tu im
gziT xvdeba dingze. dingze moxvedrili mtvris marcvlidan viTardeba mtvris
mili, romelic svetis gavliT Cadis naskvsa da TeslkvirtSi, sadac
kvercxujredis ganayofiereba xdeba. amis Semdeg Teslkvirti gadaiqceva
Teslad, naskvi ki nayofad. Tu yvavilSi mtvrianebicaa da butkoc, aseT
mcenares ewodeba orsqesiani, Tu yvavliSi mxolod butkoa an mxolod
mtvriana, maSin aseTi yvavili iqneba erTsqesiani. Tu erTsqesiani yvavilebi
erT mcenareze arian ganviTarebuli, maSin aseT mcenares erTsaxliani hqvia,
xolo Tu erTsqesiani yvavilebi sxvadasxva mcenareze viTardebian, aseTi
mcenares orsaxliani ewodeba. erTsaxliani mcenareebis magaliTebia - simindi,
aryi, Txili, muryani, wifeli, muxa, gogrisebrTa ojaxi da sxva. orsaxlianebs
ekuTvnian - verxvi, tirifi, ofi, kanafi. arseboben mravalsaxliani
mcenareebic. maT ekuTvnis nekerCxali, ifani. farulTeslovanTa 70-78%
orsqesiani yvavilebiT xasiaTdeba.
 22

yvavilovani mcenaris agebuleba

y v a v i l e d e b i. TiTo-TiTod ganlagebuli yvavilebi SedarebiT ufro

mravalferovania (yayaCo, tita, magnolia, iordasalami), vidre erTad
Sekrebili yvavilebi, romelTa erTobliobas yvaviledi ewodeba. yvavilebi
SeiZleba dajgufdes or jgufad: 1. botriuli anu racemozuli (berZn.
„botris“- mtevani). maT axasiaTebT monopodiuri datotianeba. maT miekuTvneba:
mtevani, TavTavi, taro, fari, qolga, kalaTa, Tavaki. 2. cimozur yvaviledSi
datotianeba simpodiuria an diqotomiuri. maT miekuTvneba: monoqaziumi,
diqaziumi, pleioqaziumi. am martiv yvaviledebTan erTad gvxvdeba rTuli
yvaviledebi, romelic Sedgeba erTnairi an gansxvavebuli yvaviledisagan. maT
miekuTvneba: rTuli TavTavi, sagvela, fari, mWada.
 23

Cxro mWada saspore TavTavi girCa

 24

yvavilis nawilebis ganlageba. SedarebiT primitiul yvavilebSi -

magnoliebSi, zogierT baiasebrSi (cxviris satexela, xarisZira), yvavilis
yvela nawili ganlagebulia Zlier SemWidroebul spiralad. aseT yvavilebs
ewodeba acikluri anu spiraluri yvavilebi. Tu yvavilsafris zogierTi
nawilebi ganlagebulia wreebad, xolo zogierTi nawilebi mag., mtvrianebi
da butkoebi spiralurad, aseTi yvavili iqneba hemicikluri. zogjer yvavilis
wevrebi daSoriSorebulia imis gamo, rom maT Soris yvavilsajdomi
dagrZelebulia. mag. kaparSi gvaqvs aseTi movlena. aq yvavilsajdomi
dagrZelebulia androceumsa da gineceums Soris da qmnis grZel fexs -
ginofors, romelzedac zis butko.

yvavilis jami da gvirgvini SeiZleba iyos aqtinomorfuli anu wesieri

da zigomorfuli anu uweso. pirveli is SemTxvevaa, rodesac maTze SeiZleba
ramodenime simetriis RerZis gavleba. zigomorfulis SemTxvevaSi ki SeiZleba
mxolod erTi simetriis RerZis gavleba. zogierTi mcenaris gvirgvinis
furclebis qveda nawili Seviwroebulia da mkveTrad gansxvavdeba zeda
nawilisagan. mas furclis frCxili ewodeba, zeda nawils ki - furclis
firfita. furclebSezrdil gvirgvinSi arCeven gvirgvinis qveda Sezrdil
nawils - gvirgvinis mils, Seuzrdels – gadanaRuns da im adgils, sadac mili
gadadis gadanaRunSi - xaxas. gvirgvinis feri ufro xSirad gamowveulia
ujredis wvenSi gaxsnili anTocianebiT. yviTeli feric gamowveulia aseve
xsnadi anToqlorebiT, anda qromoplastebiT. TeTri pigmentebi yvavilSi ar
arsebobs da TeTri feri Sedegia imisa, rom yvavili moklebulia yovelgvar
pigmentebs da ireklavs sinaTlis yvela sxivs. zogierT mcenares axasiaTebs
buTxuza yvavilebi, rac Sedegia imisa, rom mtvrianebi da xandaxan nayofis
foTlebi gadiqcevian gvirgvinis furclebad.
androceumi (mtvrianebi) warmoiSva farulTeslovanTa romeliRac
umartivesi winaprebis mikrosporofilebisagan maTi Semdgomi reduqciisa da
ufro meti specializaciis Sedegad. samtvre Sedgeba ori gaswvrivi
naxevrisagan, romelTac Suaze yofs Suasabami. samtvre mimagrebulia Zafze.
mtvrianebi warmoiSoba yvavilsajdomze gamocalkevebuli borcvebis saxiT,
Semdeg pirvelad yalibdeba samtvre, xolo Semdeg interkaluri zrdiT-
mtvrianis Zafi. mtvrianis ZafSi erTi WurWelboWkovani konaa, romliTac
xdeba mtvrianis kveba.G
gineceumi (butko). es aris yvavilis megasporofilebis anu nayofis
foTlebis kompleqsi, romlebic warmoqmnian erT an ramodenime butkos.
butkoSi arCeven naskvs, svets da dings. umartives SemTxvevaSi butko erTi
nayofis foTlisagan Sedgeba. (mag. parkosnebSi). Tu erT yvavilSi ramdenime
aseTi gancalkevebuli butko zis, aseT gineceums apokarpuli ewodeba.
 25

(baiasebrni, vardisebrni). Tu yvaviledSi ramodenime nayofis foToli zis,

isini Seezrdebian erTmaneTs da qmnian erT butkos. aseT butkos
foTlebSezrdili anu sinkarpuli (cenokarpuli) butko ewodeba. Sezrda
yovelTvis qvevidan zeviT xdeba. igi SeiZleba gavrcldes mxolod naskvze
(mag., mixakisebrni) an mTlianad dingamde (rTulyvavilovnebi). butkoebis
raodenobas yvavilSi gansazRvravs naskvebis raodenoba. naskvSi aris imdeni
bude, ramdeni nayofisfoTlisganac Sedgeba igi. ase warmoiqmneba 2, 3, 4, 5, 6
da mravalbudiani naskvi (mag. SroSanasebrni, nemsiwverasebrni, maCitasebrTa
warmomadgenlebi da sxva).
placentebi. naskvis im adgilebs, sadac Teslkvirtebi sxedan da saidanac
xdeba maTi momarageba sakvebi nivTierebebiT, placentebi ewodeba. arsebobs
centralur kuTxuri (SroSanasebrni, maCitasebrni), kedlispira anu
parietaluri (gogrisebrni, yayaCosebrni, jvarosnebSi), lizikarpuli, cru
RerZuli an svetisebri (furisulasebrni, zogierT mixakisebrni,
matitelasebrni) placentebi. imis mixedviT, Tu rogoria naskvis mdebareoba
yvavilis danarCeni nawilebis mimarT, igi SeiZleba iyos zeda, qveda da Sua.
zeda aris iseTi naskvi, romelic Tavisuflad zis amozneqil, brtyel an
Cazneqil yvavilsajdomze (atami, alubali, qliavi). qveda naskvi ewodeba iseT
naskvs, romlis wverzec moTavsebulia yvavilsafari (vaSli, msxali, komSi).
rodesac yvavilsafari naskvis Sua nawilidan gamodis, aseTi yvavili
Suanaskviani iqneba (anwli, cxratyava, fxija).
Teslkvirti. farulTeslovanTa Teslkvirti anu megasporangiumi, imave
nawilebisganaa Semdgari, rogorc SiSvelTeslovanebis Teslkvirti. igi
Sedgeba yunwisgan, romelic mas amagrebs placentaze, nucelusisagan anu
gulisagan da erTi (yvela furclebSezrdilebSi) an ori integumentisagan
(yvela furclebgancalkevebulSi da erTlebnianebSi). integumentebi wverSi
ar Seizrdeba da tovebs xvrels - mikropiles. mxolod zogierTi ojaxis
Teslkvirtebia SiSveli, uintegumento (santalasebrni da TuTisebrni). im
adgils, sadac Teskvirti emagreba yunws, Wipi hqvia; nucelusis fuZes ki,
saidanac gamodian integumentebi - qalaZa. zogierT mcenareSi (WinWrisebrni,
matitelasebrni) Teslkvirtebi ganviTarebis drosac inarCuneben Tavdapirvel
mdgomareobas ise, rom nucelusi Teslis yunwis uSualo gagrZelebas
warmoadgens. aseT Teslkvirts swormdgomi anu atropuli ewodeba. arsebobs
agreTve gverdze miqceuli anu anatropuli, iSviaTad gverdze miqceuli anu
kampilotropuli Teslkvirti.

Canasaxis parkis ganviTareba (megasporogenezi). erTbirTviani Canasaxis

parki (megaspora), SiSvelTeslovanTa msgavsad, Rivdeba deda mcenareze -
TeslkvirtSi. zogierT mcenareSi misi gaRiveba damtvervamde iwyeba, zogSi ki
 26

damtvervis Semdeg. Canasaxis parkis gaRivebis dros misi birTvi orad iyofa.
erTi maTgani mikropilesaken miemarTeba, meore ki mis meore mxares. aq es
birTvebi kidev orjer iyofa da Canasaxis parkis TiToeul mxareze oTx-oTxi
birTvi warmoiSveba. TiToeuli am jgufis TiTo birTvi Canasaxis parkis
centrisaken miemarTeba, sadac es birTvebi uerTdeba erTimeores da qmnis
Canasaxis parkis meoreul birTvs anu centralur birTvs. im sami birTvis
irgvliv, romlebic mdebareoben mikropilesTan axlo, sqeli protoplazma
grovdeba da sami ujredi warmoiqmneba. es ujredebi umetes SemTxvevaSi
ugarsoa an Txelgarsiani, cilovani da ara celulozovani. es ujredebi
warmoadgenen sakvercxe aparats. erT-erTi maTgani, romelic ufro metadaa
daSorebuli mikrpilesgan da ufro didbirTviania da birTvis win did
vakuols Seicavs, warmoadgens mdedrobiT gametas anu kvercxujreds. danarCen
ors ufro patara zomis birTvebi aqvs da vakuolebic birTvebis ukan aqvs
moqceuli. maT damxmare ujredebi anu sinergidebi (berZn. „suinergo“-
vTanamSromlob) ewodeba. Canasaxis parkis mopirdapire mxares, sami birTvis
garSemoc protoplazma grovdeba da aqac sami ujredi yalibdeba. es
ujredebic ugarsoa an Txelgarsiani. maT antipodebi ewodeba. Canasaxis parkis
meoreuli birTvi da mis irgvliv arsebuli protoplazma Seadgens Canasaxis
parkis centralur ujreds. amrigad, savsebiT Camoyalibebul Canasaxis parkis
erT mxareze moipoveba kvercxujredi da ori sinergidi, romlebic
mdebareoben mikropilesTan axlos da mis mopirdapire boloSi sami antipodi,
xolo SuaSi Canasaxis parkis centraluri ujredi.
saneqtreebi. isini did rols TamaSoben yvavilis biologiaSi. isini
jirkvlovani warmonaqmnebia, romlebic gamoyofen Saqrovan wvens - neqtars.
am neqtrisTvis Sedis yvavilSi mweri. saneqtreebi yvavilis sxvadasxva
nawilebzea moTavsebuli - yvavilsafarze, jamze, gvirgvinze, mtvrianebis
Zafebze an maT specialur gamonazardebze - staminodiumebze, naskvze,
yvavilsajdomze. saneqtreebis ricxvi, forma da ganlageba memkvidrul niSans
warmoadgens da mas didi gamoyeneba aqvs mcenareTa sistematikaSi. zogierT
mcenareSi (ia, wyalikrefia, dezura da mravali sxva) neqtari yanwis formis
gamonazardebSi grovdeba, romelsac dezi ewodeba. Seicavs glukozas,
fruktozas, saqarozas. mag. 1,3 grami Taflis Sesagrovebad futkarma unda
moinaxulos eklis xis 2000 an esparcetis 5000 yvavili.
entomofilur mcenareebSi, yvaviledebi aCqarebs da aadvilebs maT
damtvervas mwerebiT. yvaviledebSi yvavilebis ricxvi cvalebadobs mcire
raodenobidan ramdenime aTiaTasamde (zogierTi palmebi, agavebi. zomebic
gansxvavebulia- 2-3 mm-dan 12-14 m-mde (korsikuli rTulyvavilovnis kalaTebi
da palma _ Coripha umbraculifera). arian mcenareebi, romelnic erTxel yvaviloben
sicocxlis ganmavlobaSi, erTxel iZlevian Tesls da Semdeg iRupebian. (aseTi
 27

mcenareebs erTwlovanebidan miekuTvneba Wvavi, xorbali, kanafi,

orwlovanebidan stafilo, Warxali, kombosto) da maT monokarpuls anu
monokarpikebs uwodeben. zogierTi tropikuli mcenare, mag. qoqosis xe,
qoqosis palma da sxvebi, erTxel rom daiwyeben yvavilobas, mTeli sicocxlis
ganmavlobaSi yvaviloben. mcenareTa umravlesobas ki, aqvs yvavilobis
garkveuli periodebi _ gazafxuli, zafxuli da Semodgoma. zogierTi
mcenaris yvavili erTxel rom gaixsneba, Semdeg aRar ixureba. sxvebs dRe da
Ramis monacvleobasTan erTad, axasiaTebs perioduli gaxsna-daxurva. es aris
e.w. „yvavilebis Zili“. aseve xdeba ganaTebulobis, temperaturis, tenianobis
da sxva faqtorebis cvlilebasTan damokidebulebaSi.

yvavilebis formulebi
yvavilebis agebulebis mokled aRsaniSnavad gansakuTrebul formulebs
iyeneben; garkveuli wris wevrebis ricxvi aRiniSneba cifrebiT, xolo Tu maTi
ricxvi gansazRvruli araa da mravalia, aRiniSneba usasrulobis niSniT(),
wris romelime wevris ararseboba aRiniSneba nuliT(0), erTi wris wevrebis
Sezrdas frCxiliT - (, erTi wris wevrebis ramodenime wred ganlagebas `+~
-iT; zeda da qveda naskvs xaziT (_), romelic unda gaisvas gineceumis wevrTa
raodenobis gamomxatvel cifris zemoT an QqvemoT. (am ricxvebSi unda
vigulisxmoT nayofis foTlebis raodenoba da ara butkoebis raodenoba).
aqtinomorfuloba aRiniSneba varskvlaviT - *; zigomorfuloba vertikalurad
mdebare isriT - ↑ ; erTsqesiani mamrobiTi yvavilis niSani-♂; erTsqesiani
mdedrobiTi yvavilis-♀; orsqesianis-♂♀; mag.: magnoliasebrTa ojaxis
yvavilis formula ♂♀Ca3Co3+3AG. baias :♂♀Ca5Co5AG;
aseTia:
vardisebrTa ojaxis zogadi formula: ♂♀Ca(5),5Co5A G1(5)   nekerCxlis:
♂♀Ca5Co5A4+4G(2). SroSanis: ♀♂P3+3A3+3G(3); ♀♂ ٪ P3+3A3+0 G( 3 ) .

Yyvavilis warmoSoba. erT-erTi Teoriis Tanaxmad, romelic

damuSavebulia vetSteinisa da neimaieris mier, iTvleba, rom
farulTeslovanTa orsqesiani yvavili arsebiTad aris erTsqesiani yvavilebis
krebuli (fsevdanciumis Teoria). igi ganviTarda umaRlesi
SiSvelTeslovanebis _Ggnetumisnairnis martivad agebuli erTsqesiani
mamrobiTi da MmdedrobiTi yvavilebis krebulisagan. mdedrobiTi yvavili
yvaviledis centrSi mdebareobs da misi nayofis foTlebi qmnian butkos.
amasTan mamrobiTi yvavilis mfaravma foTlebma Seqmnes yvavilsafari,
mdedrobiTi yvavilis yvavilebis mfaravma foTlebma ki ganicades reduqcia,
abortireba anda yvavilis nawilebad gadaiqcnen. SemdegSi mtvrianebi
SeiZleba gvirgvinis furclebad gadaqceuliyvnen.Aam Teoriis Tanaxmad,
 28

farulTeslovnebi ufro martiv mcenareebs warmoadgendnen _ patara zomis

erTsqesiani, qariT dammtveravi yvavilebiT, martivi usaxuri yvavilsafriT,
yvavilis rgolurad ganlagebuli mcirericxovani nawilebiT da
yvavilsafris mopirispired ganlagebuli mtvrianebiT.

meore hipoTezis Tanaxmad, romelic damuSavebulia besisa da haliris

mier dRes ufro meti momxreebi hyavs da pirvelis sawinaaRmdegoa. es Teoria,
yvavils Tvlis ubralo saxecvlil ylortad. asTi ylorti pirvelad
emsgavseboda girCas. aqedan gamomdinare, am Teorias strobiluri anu
evanciuri Teoria ewodeba. (berZn. `strobilos~ - triala, girCa). strobili
ewodeba wiwvovnebis girCis msgavs Semoklebul ylorts, romelic Sedgeba
RerZisa da masze spiralurad da mWidrod ganlagebuli sporofilebisagan.
am Teoriis Tanaxmad primitiuli yvavilebi iyo didi, orsqesiani, grZeli
yvavilsajdomiT, romelzedac spiralurad ganlagebuli iyo daudgeneli
raodenobis da erTmaneTTan Seuzrdeli mikrosporofilebi _ mtvrianebi da
megasporofilebi _ nayofis foTlebi. maTTan miaxloebuli iyo zeda
foTlebi, aseve daudgeneli raodenobis da spiralurad ganlagebuli,
SeiZleba mkveTrad Seferilic. Tanamedrove farulTeslovnebidan msgavsi
yvavilebi aqvs magnoliasebrTa, dumfarasebrTa, baiasebrTa, wylis
mravalZarRvasebrTa da sxva ojaxebis mcenareebs. evanciuri Teoriidan
gamomdinare, primitiul yvavils ufro emsgavseboda amomwydari mcenareebis _
benetiteebis yvavili, romelTac hqondaT orsqesiani da yvavilsafriani
girCis saxe, Tumca albaT, aqac garegnul msgavsebasTan gvaqvs saqme.
farulTeslovnebi uTuod ganviTardnen, romeliRac amowyvetili
SiSvelTeslovnebisagan, romelTac orsqesiani strobilebi hqonda.

yvavilis warmoSobis es `folialuri~ Teoriebi gamomdinareobs jer kidev

v. goeTes mier wamoyenebuli gagebidan, romlis mixedviTac yvavili
saxecvlili ylortia, sadac yvela wevri, garda yvavilsajdomisa,
saxecvlili foTlebia. bolo dros paleobotanikosebma da morfologebma
wamoayenes Telomuri Teoria. maTi azriT, umaRles mcenareTa yvela organo
SeiZleba gamoviyvanoT „telomebidan“ _ cilindruli RerZuli organoebidan,
romlebisganac agebuli iyvnen xmeleTis pirveli umaRlesi mcenareebi _
fsilofitebi.

sistematikuri niSnebis filogenetikuri sqema

 29

p. Jukovskis mixedviT
primitiuli maRali ganviTarebis
sasicocxlo forma
a. mravalwlianoba b. erT an orwlovani

Rero
a. xe an buCqi b. balaxovani
a. dautotavi anu martivi b. datotvili
a. mdgomare b. mwoliare an garTxmuli
a. uWurWlo b. WurWliani
foToli
a. umetesad martivi b. rTuli
a. spiraluri ganlageba b. mopirispire ganlageba
a. maradmwvane b. foTolmcveni
a. badisebri daZarRva b. rkaluri daZarRva
yvavili
a. yvavilierTeuli b. yvavilebi yvaviledebadaa ganlagebuli
a. yvavilisnawilebiganusazRvrelia b. yvavilis nawilebi gansazRvrulia –
daganlagebuliaspiralurad 3, 4, 5 wevriania
a. yvaviliormagiyvavilsafriTaa, b. yvavilebi uyvavilTanodaa an martivi
magram safris arseboba ar SeiZle- yvavilTanebiT
ba CaiTvalos primitiul niSnad
a. yvavilTanebi Tavisufalia b. yvavilTanebi Sezrdilia yvavilis
milTan
a. yvavili sworia b. yvavili usworoa
a. mtvrianebi mravalricxovania da b. mtvrianebis ricxvi gansazRvrulia
Tavisufali (2,3,4,5 da a.S.) da xSirad Sezrdi-lebia
bukto
a. butko (gineceumi) apokarpulia b. butko (gineceumi) cenokarpulia (Sez-
(Tavisufali) da Sedgeba mravali rdili) da Sedgeba gansazRvruli
nayofisfoTlisagan (2,3,4,5) nayofisfoTlisagan
a. naskvi zedaa b. naskvi qvedaa
a. entomofiluria b. anemofiluria
a. mtvriana xorkliania, webovani, b. mtvriana prialaa, faSari, samRariani
erTRariani
a. yvavili orsqesiania b. yvavili erTsqesiania
a. erTsaxliani mcenarea b. orsaxliani mcenarea

TeslkvirTi, Tesli, Canasaxi

a. yvavilSiTeslkvirtimravalia b. yvavilSi Teslkvirti ar aris mravali
a. yvavilSiTeslkvirtiormagsafri- b. yvavilSi Teslkvirti erTsafriania
ania
 30

n. kuznecovi Tvlis, rom:

a. Tesli endospermiania b. Tesli uendospermoa
a. Canasaxi pataraa, pirdapiri, gars b. Canasaxi moxrilia an moRunuli, peri-
akravs endospermi, orTeslkvirti- spermiania an uperispermo, erTTesl-
ania kvirtiania an uTeslkvirto

g a n a y o f i e r e b a

damtvervis Semdeg iwyeba ganayofiereba. misi xangrZlivoba SeiZleba

iyos ramodenime dRe, kvira, Tve, weliwadic ki. mtvris marcvali dingze
dacemis Semdeg iwyebs gaRivebas. misi SigTavsi, romelic intiniTaa dafaruli,
Tavs gamoyofs egzinidan, gaizrdeba da qmnis mtvris mils, romelic
TandaTano-biT grZeldeba, Caizrdeba svetis milSi da naskvisaken miimarTeba.
rogorc Cans, mis mimarTulebas gansazRvravs svetSi Teslkvirtebis
qsovilebis mier gamoyofili romeliRaca nivTierebebi. mtvris marcvlis
SigTavsi –protoplazma vegetaciuri birTviT da generaciuli ujrediT
gadadis mtvris milis mzard wverSi. Tumca zogierT mcenareSi vegetaciuri
birTvi mtvris marcvalSive rCeba.
generaciuli ujredi, zogjer TviT mtvris marcvalSive, ufro xSirad
ki mtvris milSi, orad iyofa. Zvelad fiqrobdnen, rom Svileul generaciul
ujredebs Soris arsebuli sazRvari iSleba, qreba, maTi protoplazma
uerTdeba vegetaciuri ujredis protoplazmas da gamocalkevebuli rCeba
mxolod ori generaciuli birTvi, romelTac spermiebi ewodeba (uplazmo
spermiebi). bolo dros damtkicda, rom spermiebi mxolod birTvebs ki ar
warmoadgenen, aramed generaciul ujredebsac. isini spermia ujredebi arian.
amrigad, ganayofierebis dros, rasac spermiebi axdenen, mamrobiTi mxridan
mxolod birTvi ki ar moqmedebs, aramed birTvi da protoplazma, da
maSasadame, mamrobiT memkvidrul niSan-Tvisebas gadascems ara mxolod
birTvi, aramed protoplazmac. mtvris milis protoplazmaSi, misi wveris
axlos ori kompaqturi spermiaa. rodesac mtvris mili miaRwevs naskvs, igi
izrdeba naskvis gansakuTrebuli gamtarebeli qsovilis gziT, miaRwevs
Teslkvirts da mikropiles gziT Sedis Sig. igi aq an pirdapir Canasaxis parks
xvdeba, anda miemarTeba misken faSari mfaravi ujredebis gavliT. mtvris
milis wveris Sexebis Semdeg Canasaxis parkis garsi iSleba. Canasaxis parkSi
Sesvlis Semdeg mtvris mili izrdeba kvercxujredisaken da gaivlis
sinergidebs Soris an erT-erT sinergidsa da Canasaxis parkis kedels Soris.
mtvris milis wveris garsi skdeba da aqedan ori spermia gamodis. erTi midis
 31

kvercxujredis birTvisaken, meore ki centraluri ujredisaken da uerTdebian

maT.
amgvarad, TeslkvirtSi xdeba farulTeslovanebisaTvis esoden
damaxasiaTebeli o r m a g i g a n a y o f i e r e b a, romelsac adgili
ar aqvs SiSvelTeslianebSi. ganayofierebuli kvercxujredidan viTardeba
Canasaxi, Canasaxis parkis centraluri ujredidan _ endospermi, romelic
Canasaxis kvebas xmardeba. sinergidebi da antipodebi qrebian. ormagi
ganayofiereba aRmoaCina rusma botanikosma g. navaSinma. zogierT mcenareSi
mtvris mili TeslkvirtSi mikropiles gziT ki ar Sedis, aramed qalaZiT
(qalaZogamia) anda gverdidan integumentebis gavliT (mezogamia) xvdeba.
T e s l i. igi aris ganayofierebis Semdeg ganviTarebuli Teslkvirti –
megasporangiumi, romelSic moTavsebulia Canasaxi da sakvebi nivTiereba.
TeslebSi endospermis an perispermis arseboba ufro primitiul niSan-
Tvisebad iTvleba. Canasaxis forma da misi mdebareoba TeslSi memkvidreobiT
gadadis da karg sistematikur niSnad iTvleba. zogierT mcenares TeslSi
ori an meti Canasaxi uviTardeba. es movlena gamonaklisis saxiT gvxvdeba da
mas mravalCanasaxianoba anu poliembrionia ewodeba. Teslebis raodenoba
nayofebSi erTidan ramdenime aTasamde cvalebadobs, imis mixedviT, Tu
ramdeni Teslkvirtia naskvSi, Tumca yvela maTgani rodi iZleva Tesls.
zogjer Teslebisa da nayofebis ganviTareba ganayofierebis gareSe xdeba. am
movlenas parTenogenezi ewodeba. (berZn. „parTTenos“-qalwuli). es movlena,
cnobilia marmuWSi (Alchemilla), babuawveraSi (Taraxacum) da sxva. Canasaxi
zogjer Canasaxis parkis sxva ujredebidanac viTardeba- gaunayofierebeli
diploiduri sinergidebidan, antipodebidan, da endospermis ujredebidan.
aseT SemTxvevas apogamia (berZn. „apo“-raimesgan daSoreba) ewodeba.
n a y o f i. nayofi aris ganayofierebis Sedegad saxecvlili butko,
romlis gamsxvilebul naskvSi moipoveba Teslebi. iseT nayofs, romelic
viTardeba erTi butkodan, namdili „nayofi“ ewodeba. erTi yvavilis ramdenime
butkodan ganviTarebul (Jolo, mayvali, baia) nayofs rTuli nayofi ewodeba.
iseT nayofs, romlis warmoqmnaSi butkos garda monawileobas iRebs yvavilis
sxva nawilebi (yvavilsajdomi an yvavilsafari), cru nayofi ewodeba.
nayofebs or did jgufad yofen: wvnian nayofebad, romelTa nawilebi
mTlianad an nawilobriv xorcovania da mSral nayofebad, romlebsac
axasiaTebs mSrali, gaxevebuli an tyaviseburi nayofsafari. nayofebis
Semdgomi klasifikacia eyrdnoba nayofis gaxsnis wesebs da xerxebs,
Sekrulobas da sxva. wvnian nayofebs yofen kenkra da kurkian nayofebad.
kenkra nayofebSi mravali Teslia, Tumca finiks da zogierT sxvas erTi
Tesli aqvs. nayofsafari ki wvniani, zogjer tyaviseburi (vazi, mocxari, mocvi,
kowaxuri, pomidori). amave jgufs SeiZleba mivakuTvnoT - gogrula,
 32

narinjula, vaSlura. kurkovnebis nayofsafari iyofa magar gaxevebul

endokarpiumad (kurka, umetesad wvniani qliavi, alubali an mSral nuSi,
kakali an boWkovan (qoqosis palma) mezokarpiumad da Txel egzokarpiumad.
kurkovnebis umetesoba erTbudiania. mSrali nayofebi Tavis mxriv iyofa
TviTxsnad da TviTuxsnel nayofebad. pirvel maTgans ekuTvnis kakali (Txili,
muxa), Teslura (rTulyvavilovnebi, mravali vardisebri), marcvali
(marcvlovanebi), frTiana (Tela, ifani). xsnadi nayofebi iyofa mcire tipebad:
foTlura (iordasalami, baia, tilWiri, xarisZira), parki (parkosnebi), Woti
(Tu sigrZe siganes ramdenjerme aRemateba) da Wotaki (sigrZe da sigane
naklebad gansxvavdeba. AaseTi nayofebi axasiaTebs jvarosanTa ojaxs),
kolofi (maCita, yayaCo, furisula, mravali mixakisebri, jadvarisebrni,
mravali SroSanasebri). Tu mTel yvaviledis calke yvavilebidan warmoqmnili
nayofebi erTadaa Sezrdili da erT nayofs mogvagonebs, maSin mas nayofedi
ewodeba (TuTa). bunebaSi ufro metad, TviTxsnadi nayofebia gavrcelebuli.
nayofis morfogenezi. filogenetikurad yvelaze ufro primitiul nayofebad
unda CaiTvalos foTlura, romelic erTi nayofisfoTlisganaa Semdgari da
erT an ramdenime Tesls Seicavs. foTlurebi Cveulebrivad gvxvdeba yvelaze
primitiul, apokarpuli gineceumis mqone yvavilebSi, romelic Sedgeba
Seuzrdeli ramodenime nayofisfoTlisagan da qmnis rTul nayofs _ rTul
foTluras. aseT nayofs ikeTeben magnoliebi, baiasebrni, Calayvavilisebrni,
zogierTi vardisebrni. Tu Tesluras warmomqmnel naskvSi ramdenime
Teslkvirtis nacvlad erTi Teslkvirti viTardeba, aucilebeli aRar aris,
aseTi erTTesliani nayofi gaixsnas. aseT SemTxvevaSi foTlura Teslurad an
patara kaklad gadaiqceva. foTluradan Tesluras warmoqmnis magaliTia
mravali baiasebri (baiebi, frintebi). cenokarpuli gineceumi warmoiqmna
apokarpuli nayofis foTlebis SezrdiT. igi nayofebis kidev ufro met
nairgvarobas iZleva.
nayofebis da Teslebis gavrceleba. Teslebis met farTobze
gavrcelebis unari, sxva faqtorebTan erTad, uzrunvelyofs am saxeobis ukeT
SenarCunebas. Teslebis gavrcelebis faqtorebia _ qari, wyali, adamiani,
cxoveli da agreTve nayofis agebulebis zogierTi Tavisebureba, romelic
xels uwyobs Teslebis gavrcelebas. qariT gavrcelebas anemoqoria ewodeba.
am gziT vrceldebian iseTi mcenareebi, romelTa Teslebi pataraa da msubuqi
(jadvarisebrni, naRvelasebrni, mananasebrni, kelaptarasebrni). zogierT didi
zomis Teslebsa da nayofebs, xSirad uviTardeba bewvebi frTebis msgavsi
gamonazardebis saxiT, romlebic xels uwyoben haerSi gadatanas, tivtivs da
sxva. (tirifi, verxvi, Wadari, viristerfa, babuawvera). frTisebri
gamonazardebi aqvT nekerCxals, aryis xes, muryans anu Txmelas, xemyralas
da sxva. wyliT gavrceleba anu hidroqoria axasiaTebs wylisa da Waobis
 33

mcenareebs. adamianis (anTropoqoria) da cxovelebis (zooqoria) saSualebiT

vrceldeba bRauWa da webovani nayofebi da Teslebi (birkava, ZaRlis ena,
Citis birka, kurosTava). kenkrebisa da kurkovnebis gaxorcovanebuli da
wvniani perikarpiumi warmoadgens specialur samarjvs, romelTa
saSualebiTac xdeba Teslebis cxovelebisa da frinvelebis (orniToqoria)
mier gavrceleba. mag. C. darvinma kakbis fexebidan Camonabertyi miwidan 82
saxeobis mcenare aRmoacena. mcenareTa Teslebi xSirad WianWvelebs gadaaqvT
(mirmekoqoria).

Wotebi Wotaki Teslura kolofebi xufiT

kolofi sagduliT kurkianebi kakluWebi

kenkra narinjula gogrula tyupi nayofebi foTlura parki

frTianebi rTuli nayofebi girCebi

zogierTi mcenaris nayofebis formebi

 34

ვეგეტატიური გამრავლება

ბუნებრივი ვეგეტატიური გამრავლება

თესლოვანი მცენარეებიდან მხოლოდ ერთწლოვანი და ორწლოვანი მცენარეები არ
მრავლდებიან ბუნებრივ პირობებში ვეგეტატიურად. მრავალწლოვან მცენარეებს შორის
თითქმის ყველა ბალახოვან და მრავალ მერქნიან მცენარეს აქვს მეტ-ნაკლებად
გამოსახული ვეგეტატიური გამრავლების უნარი. ვეგეტატიურ გამრავლებას საფუძვლად
უდევს მცენარეთა შორის ფართოდ გავრცელებული რეგენერაციის უნარი.
უმარტივეს შემთხვევაში ზოგიერთი მცენარის ვეგეტატიური გამრავლება ხდება დედა
მცენარისგან ყლორტების გამოცალკევებით. ყლორტები შემდეგ ახალ ინდივიდებად
ვითარდებიან.
თესლოვან მცენარეთა შორის ყველაზე უფრო გავრცელებულია ვეგეტატიური
გამრავლება ფესურებით, მიწისზედა მხოხავი და ფესვმომკიდე ყლორტებით,
ბოლქვებით, ფესვებზე არსებული დამატებითი კვირტებით და ა.შ.
მიწისზედა მხოხავი ყლორტები (პწკალები, სტოლონები) ეკოლოგიურად
წარმოადგენენ გადასვლას ტიპიური ვერტიკალური ღეროებიდან ფესურებისკენ. ისინი
გართხმულია ნიადაგის ზედაპირზე და მუხლებში იკიდებენ დამატებით ფესვებს და
იქვე ფოთლების უბეებში კვირტებს, საიდანაც შეფოთლილი ვერტიკალური ყლორტები
ვითარდება. მხოხავი ყლორტების მუხლთშორისები კვდებიან და ახალი მცენარეები
კარგავენ კავშირს დედა მცენარესთან. ასე მრავლდება მარწყვი, ზოგიერთი
მარწყვაბალახი, მხოხავი პირწმინდა და სხვ.
ფესურებით გამრავლება ახასიათებს მრავალწლოვანი ბალახოვანი მცენარეების
უმეტესობას. ფესურებით გამრავლების წყალობოთ ჩვენი მდელოების სახეობრივი
შემადგენლობა თითქმის არ იცვლება. ეს იმის შედეგია, რომ მდელოები ჩვეულებრივ
მარცვლოვნების ყვავილობის დროს ითიბება.
ბოლქვებით მრავლდება მრავალი ბალახოვანი, უმთავრესად ერთლებნიანი მცენარე
შროშანისებრთა და ამარილისებრთა ოჯახებიდან (ხახვი, ნიორი, ტიტა, სუმბული,
ნარგიზი, შროშანი და სხვ.)
ტუბერები, რომლებითაც ხდება ვეგეტატიური გამრავლება, შეიძლება იყოს
ღეროსეული ან ფესვისეული წარმოშობისა. ერთიც და მეორეც შეიძლება იყოს
მიწისქვედა და მიწისზედაც.
მეტად ხშირია ვეგეტატიური გამრავლება ფესვებზე წარმოქმნილი დანამატებითი
კვირტებით. მათგან განვითარებულ მიწისზედა ყლორტებს ეწოდება ფესვის ამონაყარი.
ზოგიერთი მცენარის ფოთლების უბეში ანდა ყვავილედებში ყვავილის ნაცვლად
წარმოიქმნება მცირე ზომის შეფოთლილი ყლორტები, რომლებიც ჩამოვარდება ხოლმე
დედა მცენარიდან და ფესვს იკიდებს. ზოგჯერ ასეთ მცენარეს ცოცხალმბადს უწოდებენ.
ასეთი მცენარეები უმთავრესად გავრცელებულია პოლარული, მაღალმთის და სტეპის
პირობებში, სადაც ვეგეტაციის პერიოდის სიმცირის გამო თესლები შეიძლება ვერ
დამწიფდეს.
 35

წყლის მრავალი მცენარე (უმაღლესი მცენარე, რომელიც წყალში ბინადრობს),

უმთავრესად მოტივტივე წყლის მცენარეები, შემოდგომის დადგომისას ღეროს წვერზე ან
საგანგებო გვერდით ყლორტებზე ივითარებს თავისებურ მოზამთრე კვირტებს,
რომლებშიც სახამებელი გროვდება. დედა მცენარესთან ერთად, ანდა მისგან მოცილების
შემდეგ ეს კვირტები იძირება. გაზაფხულზე ისინი ამოტივტივდება წყლის ზედაპირზე
(საჰაერო ღრუების განვითარების შედეგად), სადაც მათგან ახალი მცენარე ვითარდება.
ხელოვნური ვეგეტატიური გამრავლება
ხელოვნურ და ბუნებრივ ვეგეტატიურ გამრავლებას შორის მკვეთრი საზღვრის
გატარება არ შეიძლება. პირობითად ხელოვნური ვეგეტატიური გამრავლება შეიძლება
ისეთ გამრავლებას ვუწოდოთ, რომელიც ბუნებაში არ ხდება, ვინაიდან ეს გამრავლება
დაკავშირებულია გასამრავლებელი ნაწილების დედა მცენარიდან ძალით
მოცილებასთან. სოფლის მეურნეობის პრაქტიკაში გამრავლება ბოლქვებით ან ბოლქვის
კბილებით, რომლებსაც ვაცილებთ დედა მცენარეს, წარმოადგენს შუალედურ მოვლენას
ბუნებრივსა და ხელოვნურ ვეგეტატიურ გამრავლებას შორის. ხელოვნურ ვეგეტატიურ
გამრავლებას მიმართავენ იმ შემთხვევაში, თუ მცენარე კულტურის ამა თუ იმ პირობებში
მცირე რაოდენობით ან სრულებით არ ივითრებს თესლებს ან მათი ხარისხი
არადამაკმაყოფილებელია ან თუ თესლებით გამრავლებისას შთამომავლობა ვერ
ინარჩუნებს ჯიშის თვისებებს, რაც ხშირ მოვლენას წარმოადგენს ჰიბრიდებში; ანდა
აუცილებელია ამა თუ იმ მცენარის ჯიშის სწრაფი გამრავლება.
ბუნებრივ გამრავლებას უახლოვდება (ემსგავსება) გამრავლება დაყოფით. ამ ხერხს
ხშირად იყენებენ დეკორატიული მრავალწლოვანი ბალახოვანი მცენარეების
გასამრავლებლად (ფურისულების, ზიზილების, დეზურების და ა. შ.). ფესურებიან
ბალახოვან მცენარეს, რომელსაც მრავალი ყლორტი აქვს განვითარებული, ამოიღებენ
ნიადაგიდან, დანის საშუალებით ან ხელით დაყოფენ ისეთ ნაწილებად, რომელთაც აქვთ
საკუთარი ფესვები, და ახალ ადგილას დარგავენ.
ამონაყარით გამრავლების დროს შვილეული მცენარე ისე სცილდება დედისეულ
მცენარეს, რომ ეს უკანასკნელი მიწაში რჩება. ეს ხერხი გამოიყენება ისეთი ბუჩქებისა და
ხის გასამრავლებლად, რომლებიც ფესვების დამატებითი კვირტიდან ივითარებენ ფესვის
ამონაყარს. ამ ამონაყარს მოაცილებენ დედა მცენარეს და ახალ ადგილას გადარგავენ. ასე
ამრავლებენ ჟოლოს, მაყვალს, ქლიავს, ალუბალს, შოთხვს, ქაცვს და ა.შ. ასეთივე წესით,
მხოლოდ ღეროს ამონაყარით (პწკალებით) ამრავლებენ მარწყვს, ხენდროს და სხვ.
გადაწვენით გამრავლებისას მცენარის ყლორტს რკალივით მოღუნავენ, მიწაზე
დააწვენენ და ზევიდან აყრიან მიწას, იმგვარად, რომ ყლორტის წვერი ზევით იყოს
ამოყოფილი. რამდენიმე ხნის შემდეგ ყლორტის მიწით დაფარულ ნაწილს დამატებითი
ფესვები უჩნდება. ამის შემდეგ ფესვებიან გადანაწვენ ყლორტს მოაცილებენ მცენარეს და
სხვა ადგილზე გადარგავენ. გადაწვენით ამრავლებენ თუთას, თხილს, ვაზს, იელს, ლეღვს
და ა.შ.
კალმით გამრავლება. კალამი ფართო გაგებით ეწოდება მცენარის ყოველ აჭრილ
ნაწილს, რომლითაც კი შეიძლება მისი ვეგეტატიური გამრავლება. კალამი შეიძლება იყოს
როგორც ღეროს ნაწილი (ყლორტი), ასევე ფესვისა და ფოთლის ნაწილიც. მაგრამ
 36

როდესაც კალმით გამრავლებაზეა საუბარი, ძირითადად ღეროს კალამს გულისხმობენ.

კალამი შეიძლება იყოს ბალახოვანი და მერქნიანი.
მყნობა ანუ ტრანსპლანტაცია ეწოდება ცოცხალი მცენარის ნაწილის გადანერგვას
მეორე მცენარეზე იმგვარად, რომ მოხდეს მათი შეზრდა. მცენარის გადასანერგავ ნაწილს
ზედ უნდა ჰქონდეს ერთი ან რამდენიმე კვირტი. გადასანერგავ ნაწილს ეწოდება
სანამყენე, იმ მცენარეს კი, რომელზეც ხდება მისი გადანერგვა (მყნობა) - საძირე.
უმაღლესი მცენარის შეზრდილი სანამყენე საკუთარ ფესვებს არ ივითარებს და წყალსა და
მასში გახსნილ ნივთიერებებს საძირეს ფესვებიდან იღებს. საძირე კი სანამყენისგან
ორგანულ ნივთიერებებს ღებულობს.

1. mcenareTa sistematika

mcenareTa sistematika swavlobs mcenareTa sxvadasxva rangis

taqsonomiuri jgufebis (rigebi, ojaxebi, gvarebi, saxeobebi) morfologiur
da genetikur kavSirebs da evolucias. misi amocanaa saxeobaTa gamovlena,
aRwera, identifikacia, klasifikacia da maTi sistemaSi dajgufeba.
mecnierebisTvis cnobil yvela saxeobas, misTvis Sesaferis sistemaSi aqvs
adgili miCenili, amis mixedviT xdeba mcenareTa dajgufeba zemoT CamoTvlil
kategoriebSi.
Tanamedrove sistematika iyofa erTmaneTTan dakavSirebul ramodenime
ganyofilebad. esenia: taqsonomia _ organizmTa klasifikaciis Teoria da
praqtika. klasifikaciciis mixedviT xdeba msgavsi saxeobebis jgufebad
dalagebada maT Soris msgavseba gansxvavebaTa Sefaseba.
nomenklaturis umTavresi amocanaa TiToeul saxeobas miakuTvnos swori
saxelwodeba, romliTac is iqneba cnobili. nomenklaturis debulebebs
sakanonmdeblo mniSvneloba aqvs. is gadmocemulia da axsnilia
`saerTaSoriso botanikur kodeqsSi~, romelic msoflio botaniur
kongresebze mtkicdeba. nomenklaturis mTavari principia prioritetis dacva,
rac gulisxmobs taqsonis Sesaxeb yvelaze adre gamoqveynebuli saxelwodebis
upiratesobas da dacvas. filogenetika swavlobs organizmTa Soris
filogenias anu istoriul naTesaur kavSirebs. igi evoluciur Teorias
emyareba.
sistemaTa tipebi sxvadasxvagvaria: 1. xelovnuri sistemebi- agebulia
erTi an ramdenime morfologiuri niSnis mixedviT. isini, rogorc wesi, ar
asaxaven obieqturi klasifikaciis arss. 2. bunebrivi sistemebi- efuZneba
mraval niSan-TvsebaTa msgavsebas da gansxvavebas. 3. genealogiuri sistemebi-
igi Seiqmna me-19 saukunis dasawyisSi da emyareba evoluciur Teorias. masSi
garda msgavseba-gansxvavebisa, asaxulia filogenia. 4. evoluciuri sistemebi-
asaxavs evoluciuri procesebis saboloo Sedegs. es sistemebi Seiqmna me-19
da me-20 saukuneebSi (mag. engleris, vetSteinis, besis, haliris, taxtajianis
da sxvaTa sistemebi) 5. filogenetikuri sistemebi- Seqmnilia kladistikuri
 37

meTodebis gamoyenebiT. igi emsaxureba evoluciis procesSi taqsonebis

warmoSobis sakiTxebs.

taqsonomiuri kategoriebi da taqsonebi. binaluri nomenklatura

botanikuri nomenklaturis mixedviTtaqsonomiuri anu sistematikuri

kategoriebia: saxeoba (species), gvari (genus), ojaxi (familia), rigi (ordo),
klasi (classis), ganyofileba (divisio), samefo (regnum). aucileblobis
SemTxvevaSi gamoiyenaba Sualeduri taqsonomiuri kategoriebi, magaliTad:
qvesaxeoba (subspecies), qvegvari (subgenus), qveojaxi (subfamilia) da sxva.
zogjer gamoiyenaba imperia (imperia). taqsoni aris rogorc zogadad gvari
(msxali- Pyrus), ise gvari da saxeoba erTad (saxokias beryena-Pyrus
sachokiana).

taqsonomiuri kategoriebi (taqsonomiuri rangi) da taqsonebi SroSanas

magaliTze

taqsonomiuri kategoria taqsoni

samefo mcenareebi (Plantae)

tipi farulTeslovnebi (Magnoliophyta)

klasi erTlebnianebi (Magnoliopsida)

rigi Srosanisnairni (Liliales)

ojaxi Srosanisebrni (Liliaceae)

gvari SroSani (Lilium)

saxeoba qarTuli SroSani (Lilium georgicum)

saxeobaze ufro maRali taqsonomiuri kategoriebis mecnieruli

saxelwodeba erTi laTinuri sityviT aRiniSneba anu igi uninominaluria,
mxolod saxeobisTvis aris miRebuli binominaluri saxelwodeba.
 38

binominaluri anu binaluri nomenklatura SemoRebuli iqna Svedi mecnieris

karl lines (Carl Linneaus, 1707-1778) mier 1735 wels.
uninominalur saxelwodebebs aqvT gansazRvruli daboloebebi, rac
mocemuli taqsonis rangze miuTiTebs. mag., mcenareTa ojaxebisTvis miRebulia
daboloeba _ aceae, rigisTvis_ales, klasisTvis- psida, ganyofilebisTvis da
tipisTvis - phyta. standartuli uninominaluri saxelwodebis fuZed
gamoyenebulia romelime gvaris saxelwodebis fuZe, mag. gvari magnolia
Magnolia Sedis magnoliasebrTa ojaxSi- Magnoliaceae, rigi- Magniliales,
klasi- Magnoliopsida da ganyofileba- Magnoliophyta- Si. taqsonis pirveli
aRmweri misi avtoria. avtoris gvari taqsons boloSi ewereba. mag.: Galanthus
lagodechianus Kem.-Nath. e.i. es mcenare auweria (aRmouCenia) kemularia-
naTaZes.

mcenareTa kvlevis meTodebi

rogorc zemoT iTqva Tanamedrove sistemetikis amocanaa taqsonTa

Soris msgavseba-gansxvavebis dadgena. amis dasadgenad gamoyenebulia
Semdegi meTodebi:

filogenezi da filogenia ikvlevs taqsonTa Soris naTesaur

kavSirebs. genomi qromosomTa haploiduri ricxvia, masSi
lokalizebuli genebiT. genomebs molekuluri biologiis meTodebiT
ikvleven. es meTodi dnm-is sistematikis saxelwodebiTaa cnobili.
fenotipurad taqsonebi erTmaneTisagan gansxvavdeba
morfologiuri,anatomiuri, embriologiuri, bioqimiuri da sxva
TaviseburebebiT. am gansxvavebaTa sesaswavlad gamoiyeneba SedarebiTi
morfologiis, SedarebiTi anatomiis, SedarebiTiembriologiuri,
palinologiuri, kariologiuri, ekologiur-genetikuri, geografiuli,
paleobotanikuri meTodebi da qemosistematika anu qemotaqsonomia.

SedarebiTi morfologiuri meTodebiT xdeba sakvlevi obieqtis

vizualurad dakvirvebiT da gazomvebis gziT Seswavla.igi advili
meTodia da gamoiyeneba, rogorc tanamedrove, ise namarxi formebis
sakvlevad.
SedarebiTi anatomiis meTodi gamoiyeneba mcenareTa
mikrostruqturebis sakvlevad.kvlevisTvis sinaTlis da maskanirebeli
mikroskopi gamoiyeneba.
SedarebiTi embriologiuri meTodi emyareba organizmis sporogenezis
da gametogenezis procesTa Seswavla- sedarebas.
palinologiuri meTodiT xdeba taqsonTa evoluciuri donis
Seswavla mtvris marcvlis agebulebis mixedviT.
 39

kariologiuri meTodiT Seiswavleba mcenareTa qromosomebis

struqturisa da ricxvis Seswavla erTi gvaris saxeobebisa da
qvesaxeobebis doneze.
ekologiur-genetikuri meTodi gamoiyeneba Sidasaxeobrivi struqturisa da
genofondis dadgenis mizniT, rac gansakuTrebiT mniSvnelovania sameurneo
TvalsazrisiT sasargeblo mcenareebisaTvis.
geografiuli meTodi gamoiyeneba mcenareTa gavrcelebis (arealebis)
Sesaswavlad (fitgeografia).
qemosistematika anu qemotaqsonomia gulisxmobs bunebriv SenaerTTa
fizikur-qimiur analizs. qemosistematikaSi ori ZiriTadi mimarTuleba
arsebobs. erTi maTgani dakavSirebulia maRalmolekuluri pirveladi
metabolitebis, umTavresad cilebis SeswavlasTan, xolo meore
dabalmolekuluri meoreuli metabolitebis- flavanoidebis, alkaloidebis,
terpenoidebis da sxva nivTierebaTa SeswavlasTan.
paleobotanikuri meTodiT xdeba natesauri kavSirebis dadgena namarxi
naSTebis seswavlis safuZvelze. am meTodiT SeiZleba aRvadginoT mcenareTa
filogenezis etapebi. es meTodi farTod gamoiyeneba maRali rangis (klasi,
ganyofileba) taqsonebis sakvlevad. am meTodis gamoyenebisas problemas
warmoadgens is, rom arasrulia paleontologiuri masalebis matiane.

mcenareTa ZiriTadi jgufebis mokle mimoxilva

mcenareTa ganyofileba anu samefo (Plantae) aerTianebs xavsnairebs

(xavsebi, RviZlis da anTocerosisnairni) da WurWlovan mcenareTa cxra
ganyofilebas. isini xasiaTdebian fotosinTezis unariT da Seguebuli arian
xmeleTze cxovrebas. maTi winaprebi iyvnen specializebuli mwvane
wyalmcenareebi. yvela maTgani mravalujrediania da Sedgeba eukariotuli
ujredebisgan, romlebsac gaaCniaT vakuolebi, da celulozis ujredis
birTvebisgan. umetesobas aqvs fotosinTezis unari da avtotrofulia, Tumca
zogierTi maTgani heterotrofuli mcenarea. evoluciis procesSi moxda
mcenareTa struqturuli diferenciacia da mafotosinTezirebeli,
morfologiuri organoebisa da saxecvlilebebis Camoyalibeba. evoluciis
garkveul etapze Camoyalibda saasimilacio, gamtari da mfaravi qsovilebi.
mcenareTa gamravleba ZiriTadad sqesobrivi gziT xdeba, rac gamoixateba
haploiduri da diploiduri Taobebis morigeobiT. mcenareTa samefos
evoluciis procesSi moxda haploiduri (gametofiti) reducireba.
 40

cocxali organizmebis klasifikacia, romelnic tradiciulad miekuTvnebodnen mcenareebs

p r o k a r i o t i p e b i
samefo Monera baqteriebi
e u k a r i o t i p e b i

heterotrofuli ganyofileba
samefo Protista
protistebi oomicetebi anu wylis obi (Oomycota)
xitridiomicetebi (Chytridiomycota)
ujrediani lorwovanebi (Acrosiomycota)
plazmodialuri lorwovanebi (Myxomycota)

mafotosinTezire- diatomebi da oqrosferi wyalmcenareebi

beli protistebi (Chrysophyta)
(`wyalmcenareebi~) dinoflagelatebi (Pyrrophyta)
evglenasnairni (Euglenophyta)
wiTeli wyalmcenareebi (Rhodophyta)
wabla wyalmcenareebi (Phaeophyta)
mwvane wyalmcenareebi (Chlorophyta)

samefo Fungi sokoebi zigomicetebi (Zygomycota)

askomicetebi (Ascomycota)
bazidiomikota (Basidiomycota)

samefo Plantae xavsnairni xavsnairni (Bryophyta)

klasi RviZlis xavsebi (Hepaticae)
klasi anTocerosisnairni (Anthocerotae)
klasi xavsebi (Musci)
WurWlovani mcenareebi
sporovnebi fsilofitebi (Psylophyta)
likopodiumismagvarni (Lycopsida)
solfoTlovanni (Sphenophyta)
gvimranairni (Pterophyta)

Teslovnebi sagovanebi (Cycadophyta)

ginkosnairni (Ginkgophyta)
wiwvovnebi (Conipherophyta)
gnetumisnairni (Gnetophyta)
farulTeslovanni anu yvavilovanni(Anthophyta)
klasi orlebnianebi (Dicotyledones)
klasi erTlebnianebi (Monocotyledones)
 41

wyalmcenareebi (Algae)
wyalmcenareebi miekuTvneba protistebis samefos. protistebSi ga-
erTianebulia sul 10 ganyofileba: wylis obebi (Oomycota, aerTianebs 475 sa-
xeobas), xitridiomicetebi (Chytridiomycota, 750 saxeoba), ujrediani lorwovanebi
(Acrasiomycota, 70 saxeoba), plazmodialuri lorwovanebi (Myxomycota, 450
saxeoba), xrizofitebi (Chrysophyta, 6650 saxeoba), pirofitebi anu dino-
flagelitebi (Pyrrophyta, 1100 saxeoba), Zoweuli wyalmcenareebi (Phaeophyta, 1500
saxeoba), wiTeli wyalmcenareebi (Rhodophyta, 4000 saxeoba), mwvane wyal-
mcenareebi (Chlorophyta, 700 saxeoba), evglenasnairni (Euglenophyta, 800 saxeoba).
pirveli oTxi ganyofilebis protistebs ar gaaCniaT fotosinTezisaTvis
saWiro pigmentebi, xolo danarCenebi xasiaTdebian qlorofilis, karotinoi-
debis, zogierTi maTgani ki, qlorofilTan erTad, saxameblis SemcvelobiT.
TviT wyalmcenareebi wyalSi mcxovrebi umdablesi Talusovani
mcenareebia. avtotrofuli qlorofilis da sxva pigmentebis Semcveli
organizmebis jgufia. maTi sxeuli ar aris diferencirebuli fesvad, Rerod
da foTlad. wyalmcenareebSi gvxvdeba erTujrediani, koloniuri,
mravalujrediani da araujreduli formebi. TiToeuli maTgani
gansxvavebulia warmoSobiT da evoluciiT. varaudoben, rom mwvane
wyalmcenareebma misces sawyisi xmeleTis umaRles mcenareebs.
yvelaze primitiuli ganyofilebis lurj-mwvane wyalmcenareebs ara aqvT
Camoyalibebuli birTvi da qromatofori. sxvebis ujredebisaTvis
damaxasiaTebelia mravali birTvi, sxvadasxva formis qromatofori. bevr
wyalmcenares aqvs pirenoidebi. erTujredianebs Soris arian moZravi formebi.
sakvebs iTviseben sxeulis zedapiriT. mravldebian vegetatiurad, usqesod da
sqesobrivad. erTujrediani wyalmcenareebis nawili mravldeba orad
dayofiT. didi zomis wyalmcenareebi ki – vegetatiurad, Talusis nawilebad
dayofiT an specialuri kvirtebis daxmarebiT. usqeso gamravleba xdeba
sporebiT, sqesobrivi – gametebiT. wyalmcenareebs sqesobrivi gamravlebis
yvela forma axasiaTebT: izogamia (orive gameta moZravia da erTnairi forma
da zoma aqvs), heterogamia (orive gameta moZravia, magram sididiT
gansxvavebuli), oogamia (erTi gameta uZravia da didi zomis, zolo meore –
moZravi da patara zomis), koniugacia (ori tolfasovani ujredis SeerTeba,
romelTac garegnulad ar emCneva sqesobrivi diferencireba).
dabali organizaciis wyalmcenareebis erTsa da imave individze
viTardeba gametebi an sporebi, sxva wyalmcenareebSi usqeso da sqesobrivi
gamravlebis funqcias asrulebs sxvadasxva individi (sporofiti da
gametofiti). mTeli rigi wyalmcenareebis sasicocxlo ciklSi xdeba
 42

gametofitisa da sporofitis urTierTcvla (morigeoba), romelic e.w.

TaobaTa morigeobis saxelwodebiTaa cnobili.
ამ ტიპების უმრავლესობის ნაწილი ერთუჯრედიანია,
უმრავლესობა- კოლონიური ან ძაფისებრი და
მრავალუჯრედიანია

ძაფისებური მრავალუჯრედიანი კოლონიური ერთუჯრედიანი

wyalsatevebSi ativtivebuli planqtonuri wyalmcenareebi intensiuri ga-

mravlebis dros iwveven wylis `ayvavebas~. benTosuri wyalmcenareebi mimagre-
buli arian wyalsatevebis fskerze, sxva wyalmcenareze an wyalSi arsebul
sxva sagnebze. maTi umetesoba cxovrobs 20-40 m-is siRrmeze. wabla (Phaeophyta)
da Zoweuli anu wiTeli (Rhodophyta) wyalmcenareebis zogierTi saxeoba
gamWvirvale wyalSi Cadis 200 m siRrmemde. wyalmcenareTa didi nawili
cxovrobs niadagis zedapirze da mis zeda fenebSi, zogi xis qerqze, Robeebze,
Senobis kedlebze. wyalmcenareebi maRalmTaSi iwveven Tovlis Sefervas wiT-
lad an yviTlad. zogierTi cxovrobs sokosTan (mRierebi anu liqenebi) an
cxovelebTan erTad. cnobilia wyalmcenareebis 30000-mde saxeoba. mwvane wyal-
mcenareebi yvelaze farTod gavrcelebuli jgufia. maTi qloroplastebi Sei-
cavs qlorofil a-s, b-s da karotinoidebs, sakveb nivTiereba saxamebels. am
niSnebiT isini hgvanan mcenareebs. saqarTveloSi aRricxulia wyalmcenaris
1730-mde saxeoba da 500-ze meti saxesxvaoba da forma.

wyalmcenareebis mniSvneloba. isini organuli nivTierebebis mTavari

mwarmoeblebia, amasTanave, wyalSi mcxovreb cocxal organizmTa pirdapiri
da arapirdapiri sakvebi wyaroa. monawileoben samkurnalo talaxis SeqmnaSi.
 43

cnobilia wyalmcenaris cxovelmoqmedebis Sedegad Seqmnili mTis qanebi

(diatomiti da sxv.). zogierTi maTgani zRvispira raionebSi saqonlis sakvebad
da sasuqad ixmareba. wyalmcenareebs didi mniSvneloba eniWeba Camdinare
wylebis biologiuri gasufTavebis procesSi. maTgan miiReba agar-agari,
alginatebi, sakvebi fqvili, romelic Seicavs mikroelementebs; gamoiyeneba
eqsperimentul kvlevaSi birTvisa da ujredis sxva elementebis rolis
gansazRvrisa da fotosinTezis problemebis gadasawyvetad. aris cdebi
erTujrediani wyalmcenare qlorela, romelic TiTqmis srulad iTvisebs
adamianis da cxovelis mier gamoyofil nivTierebebs, gamoiyenon kosmosur
xomaldebSi cilebis, cximebisa da naxSirwylebis swrafi sinTezisaTvis.
Soreul aRmosavleTSi wiTel da wabla wyalmcenareebs iyeneben sakvebad.
laminarias CineTsa da iaponiaSi regularulad moixmaren rogorc
bostneuls. wiTel wyalmcenare `porfiras~ (Porphyra) aseve iyeneben sakvebad
wynari okeanis Crdilo nawilSi, xdeba misi masiuri kultivireba iaponiasa
da CineTSi. am mcenaris warmoebaSi marto iaponiaSi dasaqmebulia 30000 kaci
da miRebuli produqciis fasi yovelwliurad Seadgens 20 milion dolars.
CrdiloeTis bevr zomier olqSi wabla wyalmcenareebi gamoiyeneba ro-
gorc sasuqi, aseve iyeneben warmoebaSi, misgan Rebuloben iods. laminariebis
zogierTi warmomadgeneli (Macrocystis) gamoyenebulia kvebis, safeiqro, kosme-
tikur, farmacevtul, qaRald-celulozis warmoebaSi. dasavleT amerikis sana-
piroebze am mcenaris ramdenime mosavals iReben weliwadSi. amJamad mimdina-
reobs samuSaoebi giganturi laminariebis samrewvelo masStabiT
kultivirebisaTvis.

sokoebi (Fungi)

sokoebi cocxal organizmTa sakmaod didi jgufia. msoflioSi cnobilia

100000-mde saxeobis soko, saqarTveloSi maTi ricxvi 6000 saxeobaze metia,
magram maT Soris TvaliT SesamCnevi 1000 saxeobamdea cnobili (i. naxucriSvi-
li, 2007). maT makromicetebi ewodeba.
bolo dromde sokoebi umdables mcenareebad ganixilebodnen. amJamad
isini gamoyofilia calke damoukidebel samyarod, Sualedur cocxal
organizmebad mcenareul da cxovelur samyaros Soris. isini mTeli rigi
niSnebiT cxovelebs emsgavsebian. kerZod, maT, cxovelebis msgavsad, ar
gaaCniaT mwvane pigmentebi (qlorofili) da amis gamo sakvebad mza organul
nivTierebebs iyeneben (e.i. heterotrofebia). nivTierebaTa cvlaSi Sardovana
 44

axasiaTebT, ujredis garsi qitins Seicavs, samarago nivTiereba glikogenia

da ara saxamebeli. mcenareebs emsgavsebian imiT, rom maT axasiaTebT
ganusazRvreli zrda, sakvebs Seiwoven hifebis zedapiriT (adsorbciuli
kveba).

sokoebs gamorCeuli mravalferovneba axasiaTebs. arseboben qudiani da

abeda sokoebi. isini didi zomis da rTuli agebulebis nayofsxeulebiT
xasiaTdebian (makromicetebi). meore jgufia TvaliT SeumCneveli
mikroskopuli saxeobebi (mikromicetebi) sxvadasxva obebis, fifqebis,
wertilebis da laqebis saxiT. maT, nayofsxeulebis agebulebis da zomebis
gansxvavebis miuxedavad, saerTo is aqvT, rom orive eweva saprofitul,
parazitul an simbiotroful cxovrebas. is rac xalxur sityvierebaSi
`sokos~ saxelwodebiTaa cnobili, sokos nayofsxeuls warmoadgens da
Seesabameba yvavilovan mcenareTa nayofs. TviT sokos sxeuli ki niadagSia
garTxmuli wvrili datotvili Zafebis saxiT da mas miceliumi ewodeba. igi
umetes SemTxvevaSi TeTria.
 45

 ასკომიცეტები. უსქესოდ მრავლდებიან და დიდი რაოდენობის სპორებს

წარმოქმნიან, რომლებიც კონიდიების სახელწოდებითაა ცნობილი. ზოგჯერ
სქესობრივადაც მრავლდებიან, მათი სპორები დიკარიოტულ, დატოტვილ
ჰიფებს ასკოკარპებს ივითარებენ.

ჭიქის ფორმის ასკოკარპიუმი.

სუკილენტური სოკო,
საჭმელად ვარგისია.

ობის
სოკო

sokoebi mravldebian sporebiT. erTeuli sporis danaxva mikroskopis ga-

reSe SeuZlebelia. warmoSobis, formis, zomis da feris mixedviT sporebi
sxvadasxvanairia: erTujrediani, mravalujrediani, uferuli an Seferili.
formiT Zafisebri, cilindruli, TiTistarisebri, kvercxisebri, sferosebri,
varskvlavisebri da sxv. warmoSobiT SeiZleba iyos usqeso da sqesobrivi,
egzogenuri (garegani) da endogenuri (Sinagani).
 46

miceliumis agebulebis, gamravlebis da sqesobrivi procesis xasiaTis

mixedviT sokoebi Tanamedrove klasifikaciiT iyofa 8 klasad:
qitridiomicetebi, hipoqitridiomicetebi, oomicetebi, zigomicetebi,
triqomicetebi, askomicetebi anu CanTiani sokoebi, bazidiomicetebi da
deiteromicetebi, anu usruli sokoebi. miceliumis agebulebis mixedviT isini
iyofian umdables da umaRles sokoebad. umdables sokoebs uujredo, zogjer
titveli miceliumi axasiaTebs, e.i. miceliumis hifebs tixrebi ara aqvs.
umaRlesi sokoebis hifebi ki datixrulia. pirveli xuTi klasis
warmomadgenlebi umdables sokoebs ganekuTvneba, xolo askomicetebi
(CanTiani sokoebi), bazidiomicetebi da deiteromicetebi, anu usruli sokoebi,
umaRlesi sokoebia (usruli sokoebis 25000 saxeobaa cnobili).
 47

sokoebi gavrcelebulia yvelgan. maTi sporebi, miceliumis naglejebi da

sxva warmonaqmnebi gvxvdeba niadagSi, haersa da wyalSi. sokoebi aseve viTar-
deba mcenareul da cxovelur narCenebze, mTel rig xelovnuri warmoSobis
nivTierebebze, masalebsa da sagnebze.
did rols TamaSoben sokoebi bunebasa da adamianis cxovrebaSi. isini
aqtiurad Slian organul nivTierebebs da amiT mniSvnelovnad monawileoben
bunebaSi nivTierebaTa cvlis procesSi, niadagis organul nivTierebaTa
warmoSobaSi da nayofierebis zrdaSi.
mravali paTogenuri soko iwvevs mcenareTa, cxovelTa da adamianebis da-
avadebas, merqnis daSlas da sxv. maT `mtacebel sokoebs~ uwodeben.
sokoebidan miiReba mravali antibiotiki (sxvadasxva micinebi), vitaminebi,
fermentebi da sxv. kvebis mrewvelobaSi didi mniSvneloba eniWeba safuara
sokoebs (puris cxoba, meRvineoba da ludis warmoeba). didi mniSvneloba aqvs
saWmel sokoebs adamianis, Sinaur da gareul cxovelTa kvebaSi.
saWmeli da Sxamiani sokoebi CanTiani da bazidiani klasis warmomadgen-
lebia. maTi nayofsxeuli xorcovania, wvniani da umravles SemTxvevaSi
Sedgeba qudisa da fexisagan, ris gamoc isini cnobilia qudian sokoTa
saxelwodebiT. zogierTi saxeoba fexis gareSea, qudi ki mimagrebulia
uSualod substratze. fexi umravles SemTxvevaSi centraluria, e.i. qudis
centrSia mimagrebuli, magram zogjer eqscentrulia an gverdiTi. qudi
formiT SeiZleba iyos naxevarsferosebri, baliSisebri, cilindruli,
 48

zarisebri, Tirkmlisebri, Zabrisebri, burTisebri, buCqisebri, jamisebri,

enisebri da sxv.
sokoebis gasarkvevad erT-erT mniSvnelovan niSans warmoadgens sporebis
forma, zoma, feri da zedapiris xasiaTi, romelTa garkveva xdeba mikroskopis
saSualebiT. qudian sokoTa gasarkvevad mniSvnelovani niSania agreTve nayof-
sxeulis rbilobis feri da misi cvalebadoba haerze.
saWmeli sokos nayofsxeuli Seicavs cilebs, naxSirwylebs, cximebs, nac-
rovan elementebs da vitaminebs (A, B1, B2, C, D, PP), agreTve eqstraqtul
nivTierebebs. sokoebi Seicaven mTel rig fermentebs, romlebic aCqareben ci-
lebis, naxSirwylebis da cximebis daSlas, xels uwyoben sakvebis ukeT Se-
Tvisebas. soko mravlad Seicavs cilebs, ufro naklebi raodenobiT naxSir-
wylebs, da kidev ufro naklebi raodenobiT – cximebs. CamoTvlili
nivTierebebi ufro metia qudSi, vidre fexSi.
Sxamiani da saWmeli sokoebis garCeva sakmaod Znelia. mosaxleobaSi arse-
bobs cru Sexedulebebi aseTi sokoebis urTierTgasamijnavad. kerZod, Tu
sokos gatexisas misi rbilobi haerze fers icvlis, fiqroben, rom soko saW-
melad vargisia. sinamdvileSi ki feris Secvla damokidebulia qromogenebze,
romlebsac SeiZleba Seicavdes rogorc Sxamiani, ise saWmeli soko.
aris, agreTve, Sexeduleba, rom is soko, romelic Wiandeba, saWmelia,
xolo romelic ara – Sxamiani. es Sexedulebac mcdaria, radgan Sxamiani soko
Sxama TiTqmis mudam daWianebulia, xolo saukeTeso sakvebad vargisi soko
miqlio ki arasodes Wiandeba.
arsebobs Sexeduleba, rom Tu vercxlis kovzs CavdebT qvabSi, sadac soko
ixarSeba, Sxamiani sokos SemTxvevaSi kovzi Savdeba. es Sexedulebac mcdaria,
radgan kovzis gaSavebas iwvevs aminomJavebis qimiuri moqmedeba. aseve mcdaria
Sexeduleba, TiTqos Sxamian sokoebs axasiaTebs cudi, xolo saWmel sokoebs
sasiamovno suni, aseve xaxvis da nivris feris Secvla da sxv.
sokos Sxamianobis sakiTxi xSirad adamianis organizmzedac aris damoki-
debuli. zogi sruliad ver itans saukeTeso sakveb sokos, zogierTs ki
Sxamiani sokos mcired miReba ar wamlavs da a.S. SeiZleba kargma sokomac
gamoiwvios mowamvla, Tu is gadaberebulia.
imis gasagebad, ucnobi soko saWmelia Tu Sxamiani, saWiroa wignis moSve-
lieba (i. naxucriSvili, 2007).
 49

liqenebi anu mRierebi (Lichenes)

es tipi umdables mcenareebSi Taviseburi biologiuri jgufia, romelic

warmoadgens sokoebisa da wyalmcenareebis simbiozs. liqenis ganaWerze
aSkaradaa gamosaxuli erTi ufro Zafnairi da meore erTujrediani an
Zafnairad ganlagebuli mravalujrediani lurj-mwvane an mwvane sxeulebi.
liqenebis sxeuli ufero ZafebiT sokos miceliumia, mwvane sxeulebi ki
wyalmcenareebi (umetesad protokokovanni – Protococales).
liqenebis simbiozSi mTavari roli wyalmcenares ekuTvnis, radgan mas
SeuZlia sokosagan damoukideblad fotosinTezis gamo iarsebos. TviT soko
ki wyalmcenarezea damokidebuli.
liqenebis SemadgenlobaSi, am ori organizmis garda, monawileobas Rebu-
lobs mesame organizmi azotobaqteria (Asotobacter). wyalmcenare
fotosinTezs axdens, soko Tavisi sxeuliT iTvisebs wyals da mineralur
marilebs, xolo azotobaqteria wyalmcenarisgan iRebs naxSirwylebs,
elementarul azots iTvisebs da xels uwyobs liqenis azotovan kvebas.
liqenebi formiT sxvadasxvanairia da Talusis mixedviT sami ZiriTadi
formisaa: 1) qerqlisebri anu qafisebri liqenebi, romelic mWidrodaa mi-
zrdili substrats da Znelad scildeba. maTi sxeuli marcvlovania, fxvnili-
sebri, borcviani. liqenebis umravlesoba qerqlisebrs miekuTvneba. 2) foTli-
sebrebi, romelnic met-naklebad hgvanan substratze garTxmul
dorzoventrul firfitebs. isini mizrdili arian substratTan hifebis
konebiT anu e.w. riZinebiT. 3) buCqisebrebi, romlebsac calkeuli Reroebis an
lentebis saxe aqvT, datotvilebi arian da mxolod fuZeebiT emagrebian
substrats.
liqenebis SemadgenlobaSi Semavali mwvane wyalmcenareebi ekuTvnian gvar
cistokokuss. isini warmoadgenen erTujredian mikroskopul patara sferoebs,
odnav danakvTuli masobrivi centraluri qromatoforebiT. lurj-mwvane
wyalmcenareebidan liqenebSi xSirad gvxvdeba nostoki.
anatomiuri agebulebis mixedviT arCeven homomerul (berZn. `homios~ -
erTnairi, Tanabari, `meros~ - nawili) da heteromerul (berZn. `heteros~ -
gansxvavebuli) liqenebs. homomerulebSi yovelgvari wesis gareSe ganlagebu-
lia sokos hifebi da wyalmcenareebi. heteromerulSi ki mikroskopiT SeiZleba
gavarCioT ramdenime Taviseburi Sre.
liqenebis wyalmcenareebi mravldeba ujredis martivi dayofiT an avto-
sporebis (Zvel ujredSi moTavsebuli umoZrao sporebiT) warmoSobiT.
 50

liqenebis sokoebi warmoSoben maTTvis damaxasiaTebel sporebs da nayof-

sxeulebs. periteciumebi moTavsebulia liqenebis Talusis siRrmeSi da zeda-
pirze mxolod maTi xvrelebi Cans Savi wertilebis saxiT. apoteciumebi
patara diskoebis, jamebis an baliSebis saxiT arian moTavsebuli liqenis
zedapirze da Talusis feri aqvT an umetesad sxva feri.
CanTebis warmoSobas bevr liqenSi win uZRvis sqesobrivi procesi. am
dros askogonis ganayofiereba xdeba spermaciebiT, romelnic triqoginis
gziT Sedian masSi. triqogini gamozrdilia askogonidan da odnav amoCrilia
liqens zemoT. spermaciebi erTujrediani sporebia, romelTac sxvagvarad
piknosporebi ewodeba. isini warmoiSvebian specialur spermagoniumebSi. maT
iseTive agebuleba aqvT, rogorc CanTian anu srul sferofsidul sokoebSi.
CanTiani sokoebis msgavsad, sqesobrivi procesi reducirebulia bevr liqenSi.
miuxedavad amisa, CanTebSi mainc mimdinareobs birTvebis dikarionebad
dawyvileba da Serwyma.
askosporebi, iseve rogorc CanTian sokoebSi, gamocvivdebian CanTebidan,
Rivdebian Sesaferis pirobebSi da warmoSoben miceliums. Tu iqve axlos imyo-
feba saTanado wyalmcenare, maSin sokos hifi mas TandaTan Seoexveva garSemo
da warmoiSoba liqenis Talusi.
liqenebSi Zlier gavrcelebulia vegetatiuri gamravleba, regeneraciis
unaris mqone gansakuTrebuli sorediumebiT da izodiumebiT. sorediumebi
warmoadgenen mcirericxovani sokos hifebiT garSemortymul yalmcenaris erT
an ramdenime ujreds. sagulisxmoa, rom im liqenebma, romlebic iviTareben
sorediumebsa da izidiumebs, TiTqmis mTlianad dakarges askosporebis
warmoSobis unari, romlebic ufro naklebad uzrunvelyofen liqenebis
gamravlebas. aRniSnuli ki evoluciuri procesis Sedegia.
substratis mixedviT arCevens xvadasxva ekologiur jgufebs: niadagze,
xeebze, kldeebze mozard liqenebs, romelnic Tavis mxriv iyofa kirqvian
kldeebze, SiSvel merqanze, foTlebze da a.S. mozardebze.
cnobilia liqenebis 18000-20000-mde saxeoba. liqenebis SemadgenlobaSi
aRmoCenilia sokoebis 20000 saxeoba, romlebic SesamCnevad gansxvavdebian sxva
askomicetebis 30000 saxeobisagan. liqenebi anu mRierebi eqstremalur
pirobebSi, antarqtidaSi gvxvdeba. aq aRricxulia liqenebis 350 saxeoba da
yvavilovani mcenareebis mxolod 3 saxeoba. rogorc Cans, liqenebis formas
sokoebi gansazRvraven.
liqenebis feri aris TeTri, Savi, wiTeli, narinjisferi, yavisferi, yvi-
Teli, mwvane. isini Seicaven mraval araCveulebriv qimiur naerTs. bevri
liqeni mTels msoflioSi gamoyenebulia rogorc saRebavi saSualeba.
zogierTi maTgani gamoiyeneba medicinasa da parfiumeriaSi, agreTve
sakvebadac.
 51

arCeven diskomicetur da pirenomicetul liqenebs. diskomiceturi

liqenebidan, kerZod didi gvarebidan, aRsaniSnavia lecidia (Lecidia), romelic
moicavs 1500-mde saxeobas da lekanora (Lecanora), romelSic 1100-ze meti
saxeoba Sedis. orive gvari qerqovania. parmelia (Parmelia) da cetraria (Cetraria)
foTlovani liqenebia. qsanToria (Xanthoriaparietina) – moyviTalo-monacrisfroa,
foTlovani rozetis saxiT farTodaa gavrcelebuli xeebze, Robeebsa da
kldeebze.
liqenebis evolucia ZiriTadad gamoixata Talusis cvlilebebiT da mim-
dinareobda qerqlovani formebis TandaTanobiT gadasvliT foTlovan da buC-
qovan formebSi. aman gamoiwvia saasimilacio zedapiris gadideba,
substratTan damokidebulebis Semcireba da haeridan kvebaze gadasvla.
liqenebs aqvT unari Tavis masaze 3-dan 35-jer meti wyali STanTqon.
izrdebian Zalian neli tempiT, weliwadSi 0,1-10 mm-iT. gamoTvlilia, rom
zogierTi liqenis asaki 4500 wels aRemateba.

ლიქენები

(ა) ბუჩქის მსგავსი ლიქენა

(გ) ქერქის მსგავსი ლიქენა

(ბ)ფოთლის მსგავსი ლიქეანა

liqenebis formebi
 52

ლიქენები წარმოადგენენ პიონერ მცენარეებს. ისინი სახლდებიან მცენარეებით

დაუსახლებელ ადგილზე და მათი დაღუპვით საფუძველი ეყრება სხვა მცენარეების
მოცემულ ადგილზე დასახლებას.