domestisere

Domestiseringen har ført til at husdyrrasene er under menneskenes kontroll. Likevel er det stor variasjon i hvor tamme ulike raser er. Menneskene har valgt dyr på ulike kriterier, først og fremst individer som tålte, aksepterte eller likte å være nær folk. Senere i domestiseringen har mennesket valgt dyr ut fra ulike menneskelige behov. For eksempel er storfeet brukt som trekkdyr, som gjødselprodusent, og i de senere generasjoner til kjøtt- og melkeproduksjon.

Domestiseringen har gitt større variasjon også i ytre trekk som farge, størrelse og typer mellom rasene, men større likhet innen rasene. Noen typiske endringer er for eksempel at ville arter i større rad har kamuflasjefarger, mens domestiserte dyr ikke trenger den type beskyttelse. For kjøttproduserende arter har ofte domestisering og senere menneskelig utvalg ført til mindre framparter og større bakparter. Et eksempel på dette er forskjellen på villsvin og tamsvin (gris). Mens villsvinet har omtrent 70 prosent av kroppsmassen i framparten, har en typisk moderne svinerase rundt 70 prosent av kroppsmassen i bakparten. Nyere forskning viser også at hjernen til de domestiserte dyra er mindre i forhold til kroppsvekt enn for de ville slektningene.

Plantedomestiseringen startet for cirka 10 000 år siden, da mennesker i Sentral-Asia startet å dyrke hvete, bygg, erter og linser. Tilsvarende startet mennesker i Øst-Asia å dyrke ris og soyabønner, mens bønner, chili, tomat og potet ble domestisert i Latin-Amerika. Mange av grønnsakene ble domestisert i landene rundt Middelhavet. Alle kulturplantene har sin region hvor de har sitt opphav. Dette er oftest i de samme regioner som i dag har stor genetisk variasjon og hvor ville slektninger finnes i naturen og det dyrkes mange lokale sorter. Denne genetiske diversiteten er tatt vare på i genbanker rundt i verden. Her var Nikolaj Vavilov en pioner som tidlig startet å reise rundt i verden for å kartlegge og samle inn slike genressurser.

Gjennom årene spredte dyrkingen seg. Spredningen gikk raskere i øst-vestlig retning enn i nord-sørlig retning. Dette skyldes plantenes tilpasning til temperatur og daglengde. Til Norge kom dyrking av hvete og bygg først mer enn fem tusen år etter at domestiseringen fant sted i Sentral Asia. I Norge har vi derimot bidratt til domestiseringen av enkelte krydder og medisinplanter, som for eksempel kvann. Også ulike bær og engvekster har blitt domestisert i vår del av verden.

• avl
• husdyr
• naturlig utvalg
• planteforedling

• Hall, Sephen J. G. Livestock Biodiversity. Kapittel 1 "The nature of livestock biodiversity. Blackwell Publishing 2004. ISBN 0-632-05499-9.
• Johansson, I. 1953. Domestikation och domistikationsförändringar. Kap. 1 i "Husdjursraserna. Internordisk handbok for landbruksundervisningen og den praktiske husdyravlen. Stockholm, Oslo 1953.