Josef Terboven

Terboven ble født i Essen i Ruhr-distriktet i Tyskland. Etternavnet hadde familien fra slektsgården Dar Boven (’der oppe’, «Øvergård»). Etter å ha avsluttet nest øverste årstrinn på Humboldt-Realschule i Essen, meldte Terboven seg i mai 1915 frivillig til de tyske styrkene ved fronten under første verdenskrig. Han tjenestegjorde først i feltartilleriet, før han etter hvert kom over i de tyske Fliegertruppe. Han ble dekorert med Jernkorset i både andre og første klasse, og endte krigen som løytnant i reserven.

Etter krigen studerte han jus og statsvitenskap ved universitetene i München og Freiburg im Breisgau, men etter at faren døde vinteren 1920/1921, avbrøt han studiene og tok ingen eksamen, antakelig av økonomiske grunner. I stedet begynte som lærling i banken Essener Kreditanstalt. Her arbeidet han som bankfunksjonær fram til 1925, da han ble oppsagt som følge av dårlige tider og personalinnsparinger.

Allerede i 1923 hadde han meldt seg inn i NSDAP og blitt leder for partiets lokallag og SA-avdeling i Essen. Samme år deltok han i det mislykkede «ølkjellerkuppet» i München, som endte med at Adolf Hitler ble fengslet og NSDAP ble forbudt for en tid. I 1925 var Hitler igjen på frifot og kunne begynne reorganiseringen av partiet. Den nettopp arbeidsløse Terboven meldte seg inn igjen og fikk beholde sitt gamle partinummer, og fra nå av ble partiarbeidet både livsinnhold og levevei. Han åpnet en nasjonalsosialistisk bok- og tidsskriftbutikk sammen med andre partimedlemmer.

Utover 1920-tallet gjorde Terboven rask karrière i stat og parti. I 1928 ble han utnevnt til Gauleiter i Essen. Som Gauleiter stod han kommandomessig direkte under Hitler, og bare der Führer og partiets riksledere stod over ham i rang. I 1930 ble han valgt inn som representant for NSDAP i den tyske Riksdagen. To år etter den nazistiske maktovertakelsen i 1933 ble han i 1935 utnevnt til Oberpräsident der Rheinprovinz. Dermed representerte han i personalunion både parti og stat.

Terboven var kjent som en mann som ikke gikk av veien for konflikter, og som var i besittelse av en gjennomføringskraft inntil det hensynsløse. Disse egenskapene skulle snart gjøre ham både beryktet og forhatt da han i april 1940 ble innkalt til møte med Adolf Hitler og gitt oppdraget med å lede den sivile delen av det tyske okkupasjonsregimet i Norge.

Da slutten på krigen nærmet seg, ivret Terboven for å bruke Norge som en siste skanse. Med Hitlers død falt hans verden i grus, og han gjorde ingenting for å redde seg selv. Han insisterte på å fortsette kampen under et møte med Hitlers etterfølger, storadmiral Karl Dönitz. 7. mai 1945 oppløste Dönitz Reichskommissariat Norwegen og avsatte Terboven, slik at samtlige tyske myndigheter var underlagt sjefen for Wehrmacht i Norge, general Franz Böhme, da Nazi-Tyskland kapitulerte.

Terboven tok avsettelsen med fatning, og med iskald ro forberedte han sin egen død i bunkeren ved kronprinsens bolig Skaugum i Asker, der der Reichskommissar hadde hatt sin residens siden juni 1940. 8. mai 1945 klokken 23.30, en halv time før den tyske kapitulasjonen trådte i kraft i Norge, tok Terboven sitt liv ved hjelp av en beholder med britisk sprengstoff.

Som person var Terboven mer teknokrat enn ideolog, selv om han med stolthet kalte seg selv en «gammel nazi». Han var også en mann som hatet å tape – i både stort og smått. Han brukte sine betydelige evner for å fremme partiets og det stortyske rikets sak, og nazibevegelsen og der Führer utgjorde det viktigste i hans verden.

• Nyordning og samarbeid i Norge, i Fritt Folk 27.1. og 28.1.1941
• Norges økonomi under omformning, i Fritt Folk 4.3.1941 (oversatt fra Neue Leipziger Tageszeitung 3.3.1941)
• Terbovens taler i Norge 1940–1945 er gjengitt i Deutsche Zeitung in Norwegen og Fritt Folk
• Verordnungsblatt für die besetzten norwegischen Gebiete (Terbovens kunngjøringsblad), 1940–1945

• andre verdenskrig
• Norge under andre verdenskrig
• okkupasjonen
• rikskommisær

• Artikkel om Terboven ved HL-senterets kunnskapsdatabase
• Artikkelen «Josef Terboven – Tysklands diktator i Norge 1940–1945» fra forskningsprosjektet I en verden av total krig

• Robert Bohn, «Die Instrumentarien der deutschen Herrschaft im Reichskommissariat Norwegen«, i Robert Bohn (red.), Die deutsche Herrschaft in den ‘germanischen’ Ländern 1940–1945, 1997, s. 71–109
• Robert Bohn, Reichskommissariat Norwegen. «Nationalsozialistische Neuordnung» und Kriegswirtschaft, 2000
• K. Höffkes: Hitlers politische Generäle. Die Gauleiter des Dritten Reiches, Tübingen 1986
• Arnim Lang, Strukturelemente der Besatzungsherrschaft in Norwegen 1940–1945, 1996
• Berit Nøkleby: Josef Terboven. Hitlers mann i Norge, 1992
• Berit Nøkleby: Hitlers Norge. Okkupasjonsmakten 1940–1945, 2016
• Berit Nøkleby: biografi i Norsk krigsleksikon (NKrL), 1995
• Berit Nøkleby: biografi i NBL2