Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen begynte med nettutgave i 1996 som oppdateres døgnet rundt. Avisen opererer med betalingsmur for ikke-abonnenter. Totalt antall daglige lesere på nett og papir var i fjerde kvartal 2023 i gjennomsnitt 95 435, ifølge Mediebedriftenes Landsforening. Fædrelandsvennen produserer lokal-tv og flere podkaster («FNV Fotball», «Det ho sa» og «Udjus & Blågis»).

Fædrelandsvennen ble startet i Kristiansand i 1875 av boktrykkerne Petrus Emilius Johansen og Ole Christian Tangen. Katekismen, Grunnloven, fedrelandskjærlighet og folkeopplysning var de sentrale verdier avisen skulle fremme. Avisen, som eksplisitt ville være en lokalavis og et billig alternativ til Christianssands Stiftsavis, plasserte seg tydelig innenfor venstrebevegelsen.

Den ytterst allsidige folkeskolelæreren og foreningsmennesket August Abrahamsen var avisens første markerte redaktør i årene 1876–1886 da den gikk forbi stiftsavisen i opplag, med 1400. Deretter overtok den 32 år gamle læreren og juristen Anders Grindland som første fulltidsredaktør, og i denne perioden ble den storavisen i landsdelen og med en markert politisk linje. Avisen var en sterk pådriver for unionsoppløsningen i 1905, men den drev lenge en innbitt agitasjon mot Karlstad-forliket, og tok til orde for republikk.

Kristiansand var i 1905 den største byen i Norge med republikansk flertall i folkeavstemningen. Nasjonalpolitisk markerte avisen seg i kampen mot brennevinsforbudet i 1920-årene. Som den tredje radikal-liberale Venstreskolelæreren overtok Thomas Torsvik redaktørarbeidet fra 1908 til 1928, kanskje den største stilisten som har rådet i lederspaltene.

Avisen tok i 1936–1940 til orde mot diktaturstatenes krigshissighet, og en av avisens triumfer var å få ut en tosiders avis om den tyske invasjonen morgenen 9. april 1940. Avisen kom deretter ut under sensur, og fra nyåret 1943 ble den satt under en NS-redaktør. Avisen var for norsk medlemskap i EF/EU, og da Venstre i 1972 ble sprengt, fortsatte Fædrelandsvennen som en uavhengig sosialliberal avis. Regionavispreget for Sørlandet ble vesentlig styrket etter den politiske fristillingen.

Avishuset lå fra starten på torvet i Kristansand. Bybrannen i 1892 la hele området øde, og i 1972 ble huset sprengt i luften av en typograflærling, noe som ødela det meste av avisens arkiver. Begge hendingene resulterte i utvidelser og tekniske fornyelser. Avisens redaksjon ble tildelt Narvesenprisen i 1972.

I 1973 flyttet det meste av virksomheten til nye lokaler på Fiskåtangen. Fra 2016 var redaksjonen og administrasjonen tilbake i leide lokaler i byens sentrum. Omlegging til tabloidformat og lørdagsmagasin ble gjennomført i 2006. Fædrelandsvennen var en av de siste avisene som gikk fra bredformat.

Fram til 2009 var aksjene i Fædrelandsvennen spredt på et stort antall eiere. Fra 2009 til 2012 var avisen en del av mediekonsernet Media Norge ASA, sammen med Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Finn.no. Da Schibsted ASA i 2012 overtok eierskapet av hele Media Norge, fulgte Fædrelandsvennen med og var en del av Schibsted i perioden 2012-2019. Fra årsskiftet 2019-2020 er Polaris Media Sør eneeier.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

• Fædrelandsvennen: første nr. 3.7.1875.
• Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger: første nr. 8.1.1790.
• Siste nr. 29.12.1838, skiftet navn til Kristianssands stiftsavis og Adressekontors-Efterretninger 2.1.1839.
• Siste nr. 29.2.1896, deretter opptatt i Fædrelandsvennen.

• Norsk presses historie
• journalistikk
• Sørlandet

• Fædrelandsvennens nettavis

• Seland, Johannes: Med Fædrelandsvennen i hundre år, 1975