Kjønn

Multi-item rating scales for depression informs about the level of depression, but does not allow individuals to state by self-evaluation whether they feel depressed or not. The insider perspective on depression is rarely assessed. This study investigated the prevalence of self-diagnosed depression in the Norwegian general population, and associations with sociodemographic and psychological factors. As part of a national survey, the General Self-Efficacy Scale, the Life Orientation Test-Revised, a short version of the Eysenck Personality Questionnaire and a one-item measure of self-diagnosed depression was administered to 5.500 persons in the general Norwegian population. Of the 4961 eligible participants ≥ 18 years of age, 1.787 (response rate 36%) participated in the survey, and 1.684 of these had valid scores on the relevant scales. The associations between sociodemographic factors and self-diagnosed depression were examined using univariate and multivariate logistic regression a...

Denne studien undersøker hvordan kjønn ble fremstilt i mediedekningen av valgkampinnspurten i 2009. Internasjonal forskning har vist at mediedekningen av kvinnelige politikere ofte preges av stereotypiske forventninger, og at kvinner får mer negativ og også mer personfokusert dekning enn menn. Målet med denne studien er å kartlegge om dette er tilfelle også i Norge, der kvinnelige politikere er langt vanligere enn i mange andre land. I løpet av de siste tiårene er politikken blitt både medialisert og personifisert, men spørsmålet er om dette slår annerledes ut for kvinnelige politikere enn mannlige. Metoden
som benyttes i studien, er statistisk- og språklig innholdsanalyse, og analyseenhetene er politikeromtaler som stod på trykk i aviser den siste uken i valgkampen. Studiens hovedfunn er at spesielt personlige egenskaper trekkes frem hyppigere ved kvinnelige
politikere enn mannlige, og at det benyttes ulikt språk når kvinner og menn omtales: De mannlige politikerne blir jevnt over beskrevet i nøytrale termer, mens kvinnene beskrives i mer dramatiske og polariserte vendinger, enten som veldig feminine eller veldig maskuline. Funnene forklares med det faktum at mannlige politikere har skapt de målestokkene vi vurderer politikere etter, og at kvinnelige politikere dermed havner i skvis mellom tradisjonelle kvinne- og politikeridealer.