Denne studien undersøker hvordan kjønn ble fremstilt i mediedekningen av valgkampinnspurten i 2009. Internasjonal forskning har vist at mediedekningen av kvinnelige politikere ofte preges av stereotypiske forventninger, og at kvinner får...
moreDenne studien undersøker hvordan kjønn ble fremstilt i mediedekningen av valgkampinnspurten i 2009. Internasjonal forskning har vist at mediedekningen av kvinnelige politikere ofte preges av stereotypiske forventninger, og at kvinner får mer negativ og også mer personfokusert dekning enn menn. Målet med denne studien er å kartlegge om dette er tilfelle også i Norge, der kvinnelige politikere er langt vanligere enn i mange andre land. I løpet av de siste tiårene er politikken blitt både medialisert og personifisert, men spørsmålet er om dette slår annerledes ut for kvinnelige politikere enn mannlige. Metoden
som benyttes i studien, er statistisk- og språklig innholdsanalyse, og analyseenhetene er politikeromtaler som stod på trykk i aviser den siste uken i valgkampen. Studiens hovedfunn er at spesielt personlige egenskaper trekkes frem hyppigere ved kvinnelige
politikere enn mannlige, og at det benyttes ulikt språk når kvinner og menn omtales: De mannlige politikerne blir jevnt over beskrevet i nøytrale termer, mens kvinnene beskrives i mer dramatiske og polariserte vendinger, enten som veldig feminine eller veldig maskuline. Funnene forklares med det faktum at mannlige politikere har skapt de målestokkene vi vurderer politikere etter, og at kvinnelige politikere dermed havner i skvis mellom tradisjonelle kvinne- og politikeridealer.