På bakgrunn av to pilotstudier som ble utført på Felles opptak og seleksjon (FOS) 2010 (Rones og ... more På bakgrunn av to pilotstudier som ble utført på Felles opptak og seleksjon (FOS) 2010 (Rones og Fasting 2011 og Stornæs og Fasting 2011) gjennomførte flere forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt, Krigsskolen Linderud, Vernepliktsverket og Norges idrettshøgskole en mer omfattende feltstudie ved FOS 2011. Denne rapporten presenterer deler av den innsamlede empirien derfra. Andre funn og anbefalinger fra dette feltoppholdet er allerede publisert i Kristiansen 2011. Et tema som ble satt på agendaen etter pilotstudiene var bruk av kameratvurderinger og rangeringer i seleksjonsprosessene, og hvordan kvinner kommer ut i disse rangeringene. I denne rapporten legges det derfor vekt på hvordan ordningen med kameratvurderinger kan fungere, gjennom ulike eksempler. Kameratvurderinger er tilbakemeldinger fra kandidatene/aspirantene til hverandre, hvor de vurderer og rangerer hverandre i forhold til lederegenskaper. Offiserene som initierer og monitorerer slike ritualer, har ganske frie tøyler når det gjelder gjennomføringen, og denne rapporten viser hvordan valg av metode for gjennomføring av kameratvurdering og rangering har konsekvenser for utfallet. Kameratvurderingene er kun én liten del av hvilket inntrykk seleksjonsoffiserene får av aspirantene i felt. Vårt inntrykk er at til tross for enkelte kurs og noe opplæring og oppfølging, er den viktigste delen av offisersvurderingen basert på kun én persons inntrykk og skjønn. Seleksjonsoffiserenes ord veier tungt og spiller stor rolle i forhold til om en kandidat blir antatt som aspirant eller ikke ved befalsskolen. Vi stiller spørsmål ved om ordningen fungerer optimalt, eller om det er endringer som burde gjennomføres. Særlig opplæring og kommunikasjon mellom ulike ledd “i linja” ser ut til å ha forbedringspotensial med tanke på å redusere vilkårlighet i utvelgelsen av fremtidige ledere i Forsvaret. Rapporten tar også opp emnet mangfold i Forsvaret, og presenterer noen aspekter som vanskeliggjør det politiske målet om høyere grad av mangfold. Særlig vil temaet rundt kjønn bli diskutert. Avslutningsvis formulerer vi noen punkter der vi mener praksisen kan eller bør endres, samt forslag til videre forskning.
VITEN er en ny type rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den er rettet mot et breder... more VITEN er en ny type rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den er rettet mot et bredere publikum og er laget i et oversiktlig tidsskriftformat. VITEN er et ledd i FFIs satsing på god forskningsformidling og -kommunikasjon.
Hvorfor er det ikke flere kvinner i Forsvaret? Hva kan vi gjøre for å endre kjønnsbalansen? Dette var spørsmål Forsvarsdepartementet (FD) stilte seg tilbake i 2006. Da ble stortingsmelding 36, Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, laget. Den gangen identifiserte FD flere tiltak for å øke kvinneandelen. Etableringen av forskningsprosjekter var et sentralt tiltak. Dette var bakteppet for prosjektet Forskning på årskull ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Siden forskningen på kvinner i Forsvaret nå trappes ned, brukes VITEN-rapporten til å oppsummere og konkludere ni års forskning.
Russian president Vladimir Putin is pursuing a return to great-power status for Russia. In order ... more Russian president Vladimir Putin is pursuing a return to great-power status for Russia. In order to achieve his goal, Putin is using several information strategies to persuade the population to accept an escalation in military spending and the use of military force. These strategies have been called hybrid or information warfare, because they involve manipulating information available to the general public by controlling television networks and the Russian media. The media presents the Russian population with an “us against them” narrative where the “genuine and clean” Russian moral values are contrasted with the “depraved, immoral and decadent West.” This battle of values is depicted in the national media as an existential struggle that requires the support and expansion in the use of military force.
På bakgrunn av to pilotstudier som ble utført på Felles opptak og seleksjon (FOS) 2010 (Rones og ... more På bakgrunn av to pilotstudier som ble utført på Felles opptak og seleksjon (FOS) 2010 (Rones og Fasting 2011 og Stornæs og Fasting 2011) gjennomførte flere forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt, Krigsskolen Linderud, Vernepliktsverket og Norges idrettshøgskole en mer omfattende feltstudie ved FOS 2011. Denne rapporten presenterer deler av den innsamlede empirien derfra. Andre funn og anbefalinger fra dette feltoppholdet er allerede publisert i Kristiansen 2011.
Et tema som ble satt på agendaen etter pilotstudiene var bruk av kameratvurderinger og rangeringer i seleksjonsprosessene, og hvordan kvinner kommer ut i disse rangeringene. I denne rapporten legges det derfor vekt på hvordan ordningen med kameratvurderinger kan fungere, gjennom ulike eksempler. Kameratvurderinger er tilbakemeldinger fra kandidatene/aspirantene til hverandre, hvor de vurderer og rangerer hverandre i forhold til lederegenskaper. Offiserene som initierer og monitorerer slike ritualer, har ganske frie tøyler når det gjelder gjennomføringen, og denne rapporten viser hvordan valg av metode for gjennomføring av kameratvurdering og rangering har konsekvenser for utfallet.
Kameratvurderingene er kun én liten del av hvilket inntrykk seleksjonsoffiserene får av aspirantene i felt. Vårt inntrykk er at til tross for enkelte kurs og noe opplæring og oppfølging, er den viktigste delen av offisersvurderingen basert på kun én persons inntrykk og skjønn. Seleksjonsoffiserenes ord veier tungt og spiller stor rolle i forhold til om en kandidat blir antatt som aspirant eller ikke ved befalsskolen.
Vi stiller spørsmål ved om ordningen fungerer optimalt, eller om det er endringer som burde gjennomføres. Særlig opplæring og kommunikasjon mellom ulike ledd “i linja” ser ut til å ha forbedringspotensial med tanke på å redusere vilkårlighet i utvelgelsen av fremtidige ledere i Forsvaret.
Rapporten tar også opp emnet mangfold i Forsvaret, og presenterer noen aspekter som vanskeliggjør det politiske målet om høyere grad av mangfold. Særlig vil temaet rundt kjønn bli diskutert.
Avslutningsvis formulerer vi noen punkter der vi mener praksisen kan eller bør endres, samt forslag til videre forskning.
På bakgrunn av to pilotstudier som ble utført på Felles opptak og seleksjon (FOS) 2010 (Rones og ... more På bakgrunn av to pilotstudier som ble utført på Felles opptak og seleksjon (FOS) 2010 (Rones og Fasting 2011 og Stornæs og Fasting 2011) gjennomførte flere forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt, Krigsskolen Linderud, Vernepliktsverket og Norges idrettshøgskole en mer omfattende feltstudie ved FOS 2011. Denne rapporten presenterer deler av den innsamlede empirien derfra. Andre funn og anbefalinger fra dette feltoppholdet er allerede publisert i Kristiansen 2011. Et tema som ble satt på agendaen etter pilotstudiene var bruk av kameratvurderinger og rangeringer i seleksjonsprosessene, og hvordan kvinner kommer ut i disse rangeringene. I denne rapporten legges det derfor vekt på hvordan ordningen med kameratvurderinger kan fungere, gjennom ulike eksempler. Kameratvurderinger er tilbakemeldinger fra kandidatene/aspirantene til hverandre, hvor de vurderer og rangerer hverandre i forhold til lederegenskaper. Offiserene som initierer og monitorerer slike ritualer, har ganske frie tøyler når det gjelder gjennomføringen, og denne rapporten viser hvordan valg av metode for gjennomføring av kameratvurdering og rangering har konsekvenser for utfallet. Kameratvurderingene er kun én liten del av hvilket inntrykk seleksjonsoffiserene får av aspirantene i felt. Vårt inntrykk er at til tross for enkelte kurs og noe opplæring og oppfølging, er den viktigste delen av offisersvurderingen basert på kun én persons inntrykk og skjønn. Seleksjonsoffiserenes ord veier tungt og spiller stor rolle i forhold til om en kandidat blir antatt som aspirant eller ikke ved befalsskolen. Vi stiller spørsmål ved om ordningen fungerer optimalt, eller om det er endringer som burde gjennomføres. Særlig opplæring og kommunikasjon mellom ulike ledd “i linja” ser ut til å ha forbedringspotensial med tanke på å redusere vilkårlighet i utvelgelsen av fremtidige ledere i Forsvaret. Rapporten tar også opp emnet mangfold i Forsvaret, og presenterer noen aspekter som vanskeliggjør det politiske målet om høyere grad av mangfold. Særlig vil temaet rundt kjønn bli diskutert. Avslutningsvis formulerer vi noen punkter der vi mener praksisen kan eller bør endres, samt forslag til videre forskning.
VITEN er en ny type rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den er rettet mot et breder... more VITEN er en ny type rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den er rettet mot et bredere publikum og er laget i et oversiktlig tidsskriftformat. VITEN er et ledd i FFIs satsing på god forskningsformidling og -kommunikasjon.
Hvorfor er det ikke flere kvinner i Forsvaret? Hva kan vi gjøre for å endre kjønnsbalansen? Dette var spørsmål Forsvarsdepartementet (FD) stilte seg tilbake i 2006. Da ble stortingsmelding 36, Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, laget. Den gangen identifiserte FD flere tiltak for å øke kvinneandelen. Etableringen av forskningsprosjekter var et sentralt tiltak. Dette var bakteppet for prosjektet Forskning på årskull ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Siden forskningen på kvinner i Forsvaret nå trappes ned, brukes VITEN-rapporten til å oppsummere og konkludere ni års forskning.
Russian president Vladimir Putin is pursuing a return to great-power status for Russia. In order ... more Russian president Vladimir Putin is pursuing a return to great-power status for Russia. In order to achieve his goal, Putin is using several information strategies to persuade the population to accept an escalation in military spending and the use of military force. These strategies have been called hybrid or information warfare, because they involve manipulating information available to the general public by controlling television networks and the Russian media. The media presents the Russian population with an “us against them” narrative where the “genuine and clean” Russian moral values are contrasted with the “depraved, immoral and decadent West.” This battle of values is depicted in the national media as an existential struggle that requires the support and expansion in the use of military force.
På bakgrunn av to pilotstudier som ble utført på Felles opptak og seleksjon (FOS) 2010 (Rones og ... more På bakgrunn av to pilotstudier som ble utført på Felles opptak og seleksjon (FOS) 2010 (Rones og Fasting 2011 og Stornæs og Fasting 2011) gjennomførte flere forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt, Krigsskolen Linderud, Vernepliktsverket og Norges idrettshøgskole en mer omfattende feltstudie ved FOS 2011. Denne rapporten presenterer deler av den innsamlede empirien derfra. Andre funn og anbefalinger fra dette feltoppholdet er allerede publisert i Kristiansen 2011.
Et tema som ble satt på agendaen etter pilotstudiene var bruk av kameratvurderinger og rangeringer i seleksjonsprosessene, og hvordan kvinner kommer ut i disse rangeringene. I denne rapporten legges det derfor vekt på hvordan ordningen med kameratvurderinger kan fungere, gjennom ulike eksempler. Kameratvurderinger er tilbakemeldinger fra kandidatene/aspirantene til hverandre, hvor de vurderer og rangerer hverandre i forhold til lederegenskaper. Offiserene som initierer og monitorerer slike ritualer, har ganske frie tøyler når det gjelder gjennomføringen, og denne rapporten viser hvordan valg av metode for gjennomføring av kameratvurdering og rangering har konsekvenser for utfallet.
Kameratvurderingene er kun én liten del av hvilket inntrykk seleksjonsoffiserene får av aspirantene i felt. Vårt inntrykk er at til tross for enkelte kurs og noe opplæring og oppfølging, er den viktigste delen av offisersvurderingen basert på kun én persons inntrykk og skjønn. Seleksjonsoffiserenes ord veier tungt og spiller stor rolle i forhold til om en kandidat blir antatt som aspirant eller ikke ved befalsskolen.
Vi stiller spørsmål ved om ordningen fungerer optimalt, eller om det er endringer som burde gjennomføres. Særlig opplæring og kommunikasjon mellom ulike ledd “i linja” ser ut til å ha forbedringspotensial med tanke på å redusere vilkårlighet i utvelgelsen av fremtidige ledere i Forsvaret.
Rapporten tar også opp emnet mangfold i Forsvaret, og presenterer noen aspekter som vanskeliggjør det politiske målet om høyere grad av mangfold. Særlig vil temaet rundt kjønn bli diskutert.
Avslutningsvis formulerer vi noen punkter der vi mener praksisen kan eller bør endres, samt forslag til videre forskning.
Uploads
Papers
Hvorfor er det ikke flere kvinner i Forsvaret? Hva kan vi gjøre for å endre kjønnsbalansen? Dette var spørsmål Forsvarsdepartementet (FD) stilte seg tilbake i 2006. Da ble stortingsmelding 36, Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, laget. Den gangen identifiserte FD flere tiltak for å øke kvinneandelen. Etableringen av forskningsprosjekter var et sentralt tiltak. Dette var bakteppet for prosjektet Forskning på årskull ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Siden forskningen på kvinner i Forsvaret nå trappes ned, brukes VITEN-rapporten
til å oppsummere og konkludere ni års forskning.
Research Reports
Et tema som ble satt på agendaen etter pilotstudiene var bruk av kameratvurderinger og rangeringer i seleksjonsprosessene, og hvordan kvinner kommer ut i disse rangeringene. I denne rapporten legges det derfor vekt på hvordan ordningen med kameratvurderinger kan fungere, gjennom ulike eksempler. Kameratvurderinger er tilbakemeldinger fra kandidatene/aspirantene til hverandre, hvor de vurderer og rangerer hverandre i forhold til lederegenskaper. Offiserene som initierer og monitorerer slike ritualer, har ganske frie tøyler når det gjelder gjennomføringen, og denne rapporten viser hvordan valg av metode for gjennomføring av kameratvurdering og rangering har konsekvenser for utfallet.
Kameratvurderingene er kun én liten del av hvilket inntrykk seleksjonsoffiserene får av aspirantene i felt. Vårt inntrykk er at til tross for enkelte kurs og noe opplæring og oppfølging, er den viktigste delen av offisersvurderingen basert på kun én persons inntrykk og skjønn. Seleksjonsoffiserenes ord veier tungt og spiller stor rolle i forhold til om en kandidat blir antatt som aspirant eller ikke ved befalsskolen.
Vi stiller spørsmål ved om ordningen fungerer optimalt, eller om det er endringer som burde gjennomføres. Særlig opplæring og kommunikasjon mellom ulike ledd “i linja” ser ut til å ha forbedringspotensial med tanke på å redusere vilkårlighet i utvelgelsen av fremtidige ledere i Forsvaret.
Rapporten tar også opp emnet mangfold i Forsvaret, og presenterer noen aspekter som vanskeliggjør det politiske målet om høyere grad av mangfold. Særlig vil temaet rundt kjønn bli diskutert.
Avslutningsvis formulerer vi noen punkter der vi mener praksisen kan eller bør endres, samt forslag til videre forskning.
Hvorfor er det ikke flere kvinner i Forsvaret? Hva kan vi gjøre for å endre kjønnsbalansen? Dette var spørsmål Forsvarsdepartementet (FD) stilte seg tilbake i 2006. Da ble stortingsmelding 36, Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, laget. Den gangen identifiserte FD flere tiltak for å øke kvinneandelen. Etableringen av forskningsprosjekter var et sentralt tiltak. Dette var bakteppet for prosjektet Forskning på årskull ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Siden forskningen på kvinner i Forsvaret nå trappes ned, brukes VITEN-rapporten
til å oppsummere og konkludere ni års forskning.
Et tema som ble satt på agendaen etter pilotstudiene var bruk av kameratvurderinger og rangeringer i seleksjonsprosessene, og hvordan kvinner kommer ut i disse rangeringene. I denne rapporten legges det derfor vekt på hvordan ordningen med kameratvurderinger kan fungere, gjennom ulike eksempler. Kameratvurderinger er tilbakemeldinger fra kandidatene/aspirantene til hverandre, hvor de vurderer og rangerer hverandre i forhold til lederegenskaper. Offiserene som initierer og monitorerer slike ritualer, har ganske frie tøyler når det gjelder gjennomføringen, og denne rapporten viser hvordan valg av metode for gjennomføring av kameratvurdering og rangering har konsekvenser for utfallet.
Kameratvurderingene er kun én liten del av hvilket inntrykk seleksjonsoffiserene får av aspirantene i felt. Vårt inntrykk er at til tross for enkelte kurs og noe opplæring og oppfølging, er den viktigste delen av offisersvurderingen basert på kun én persons inntrykk og skjønn. Seleksjonsoffiserenes ord veier tungt og spiller stor rolle i forhold til om en kandidat blir antatt som aspirant eller ikke ved befalsskolen.
Vi stiller spørsmål ved om ordningen fungerer optimalt, eller om det er endringer som burde gjennomføres. Særlig opplæring og kommunikasjon mellom ulike ledd “i linja” ser ut til å ha forbedringspotensial med tanke på å redusere vilkårlighet i utvelgelsen av fremtidige ledere i Forsvaret.
Rapporten tar også opp emnet mangfold i Forsvaret, og presenterer noen aspekter som vanskeliggjør det politiske målet om høyere grad av mangfold. Særlig vil temaet rundt kjønn bli diskutert.
Avslutningsvis formulerer vi noen punkter der vi mener praksisen kan eller bør endres, samt forslag til videre forskning.