Universitetet i Oslo

UiO er organisert i åtte fakulteter:

• teologisk
• juridisk
• medisinsk
• humanistisk
• matematisk-naturvitenskapelig
• odontologisk
• samfunnsvitenskapelig
• utdanningsvitenskapelig

Universitetsbiblioteket i Oslo er Norges største fag- og forskningsbibliotek, og er delt inn i fire avdelingsbibliotek: HumSam-biblioteket, Juridisk bibliotek, Medisinsk bibliotek og Realfagsbiblioteket.

Under UiO hører også museene:

• Naturhistorisk museum (tidligere Geologisk museum, Paleontologisk museum, Zoologisk museum, Botanisk museum og Botanisk hage)
• Kulturhistorisk museum (tidligere Oldsaksamlingen med Vikingskipshuset, Myntkabinettet, Etnografisk museum og Museum for universitets- og vitenskapshistorie).

UiOs virksomhet reguleres i dag av Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005.

Universitetets administrasjon og hovedtyngden av virksomheten ved det humanistiske, teologiske, matematisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fakultet holder til på Blindern.

Det juridiske fakultet har i hovedsak sine lokaler i bygningene i Karl Johans gate 47 og på Tullinløkka i Oslo sentrum, Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien, og Det medisinske fakultet har sine lokaler på Gaustad.

Naturhistorisk museum ligger på Tøyen. Kulturhistorisk museum er lokalisert i Historisk museum på Tullinløkka og i Vikingskipshuset på Bygdøy.

UiO har også to sentre i utlandet som er organisert under Det humanistiske fakultet: Det norske institutt i Roma og Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris.

En rekke institusjoner og forskningssentre arbeider i nær tilknytning til UiO. I 1947 ble Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo opprettet.

Forskningsparken AS i Gaustadbekkdalen er etablert av universitetet, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, Oslo kommune og industribedrifter. Formålet er å utvikle samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

For å stimulere forskning på tvers av inndelingen i fakulteter og institutter er det opprettet flere tverrfaglige sentre, blant annet:

• Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
• Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK)
• Senter for utvikling og miljø (SUM)
• Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK)
• UiO:Livsvitenskap

Universitetets stiftelse i 1811 hadde en lang forhistorie. Krav om et eget universitet i Norge ble fremmet allerede på 1600-tallet.

Men kravet møtte motstand fra den eneveldige dansk-norske kongen, som ønsket å sentralisere utdanningen av rikenes embetsmenn til København.

Fra slutten av 1700-tallet var universitetskravet stadig fremme, og i 1809 fikk det fornyet kraft. Da ble Det Kongelige Selskap for Norges Vel stiftet, og universitetssaken ble et av selskapets viktigste oppgaver.

Det utskrev prisoppgaver om spørsmålet og stod i 1811 for en pengeinnsamling til universitetet. Det tegnet seg 3600 givere fra hele landet, og innsamlingen ble dermed et sterkt uttrykk for nordmennenes ønske om et eget universitet.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå.

Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Oslo. Samme år kjøpte kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet.

Universitetet ble åpnet i 1813 med fem professorer og 18 studenter. I 1824 fikk det sin første lov (fundas) etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905.

Kvinner fikk først adgang til å studere ved universitetet i 1884.

• Universitetet i Oslo tilbyr over 220 studieprogrammer innen 12 hovedfagområder.
• UiO hadde cirka 28 000 studenter i 2019.
• Universitetet hadde 6600 ansatte, hvorav cirka 3800 var vitenskapelig ansatte, cirka 1700 var administrativt ansatte og cirka 1100 hadde støttestillinger.

UiOs plassering på de tre mest kjente og prestisjetunge universitetsrangeringene:

• Shanghai-rangeringen (ARWU): 60. plass i 2020
• QS World University Rankings: 119. plass i 2020
• Times Higher Education World University Rankings: 127. plass i 2020
• Webometrics 89. plass i 2020

Fem nobelprisvinnere har vært ansatt ved Universitetet i Oslo:

• Fridtjof Nansen (fredsprisen, 1922)
• Ragnar Frisch (økonomi, 1969)
• Odd Hassel (kjemi, 1969)
• Ivar Giæver (fysikk, 1973)
• Trygve Haavelmo (økonomi, 1989)

• 1907–1911 Professor Waldemar Christopher Brøgger (mat-nat)
• 1912–1918 Professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (jus)
• 1919–1921 Professor Fridtjof Nansen (mat-nat). Tiltrådte aldri.
• 1919–1921 Professor Axel Holst (medisin)
• 1921–1927 Professor Fredrik Stang (jus)
• 1928–1936 Professor Sem Sæland (mat-nat)
• 1937–1945 Professor Didrik Arup Seip (hf). Arrestert av okkupasjonsmyndighetene i 1941.
• 1943–1945 Professor Adolf Hoel (mat-nat). Utnevnt av Rikskommissariatet.
• 1946–1951 Professor Otto Lous Mohr (medisin)
• 1952–1957 Professor Frede Castberg (jus)
• 1958–1963 Professor Johan Tidemand Ruud (mat-nat)
• 1964–1969 Professor Hans Vogt (hf)
• 1970–1972 Professor Johs. Andenæs (jus)
• 1973–1976 Professor Otto Bastiansen (mat-nat)
• 1977–1984 Professor Bjarne A. Waaler (medisin)
• 1985–1992 Professor Inge Lønning (teologi)
• 1993–1998 Professor Lucy Smith (jus)
• 1999–2001 Professor Kaare R. Norum (medisin)
• 2002–2005 Professor Arild Underdal (sv)
• 2006–2009 Professor Geir Ellingsrud (mat-nat)
• 2009–2017 Professor Ole Petter Ottersen (medisin)
• 2017–2021 Professor Svein Stølen (mat-nat)

• Universitetet i Oslo under andre verdenskrig
• Norsk universitetshistorie
• Skole og utdanning i Norge

• Collett, John Peter (red.): Universitetet i Oslo 1811–2011, 2011, ni bind.
• Collett, John Peter: Historien om Universitetet i Oslo, 1999.
• Universitetet i Oslo: 1911–1961, 1961, to bind.
• Gran, Gerhard (red.): Det Kongelige Fredriks universitet 1811–1911 : festskrift, 1911, to bind.

• UiOs nettsider
• Lov om universiteter og høyskoler