[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Tor Åge Bringsværd
Født
16. november 1939, Skien
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Bryggeformann og bokholder Rolf Bringsværd (1908–86) og Judith Jørgensen (1913–).

Gift 1) 13.11.1965 med lærer Lise Marie Holm (6.6.1943–), datter av Ragnvald og Borghild Holm, ekteskapet oppløst 1977; 2) 20.3.1985 med forfatter Else Birgitte Færden (4.5.1952–), datter av Wilhelm og Birgitt Færden.

Tor Åge Bringsværd leser fra barneboka Mira mister matlysten under Oslo bokfestival i 2011

Tor Åge Bringsværd er en norsk forfatter som har hatt stor betydning gjennom flere tiår, og som har en enorm litterær produksjon for lesere i alle aldere, med over 350 titler innenfor mange sjangere. Han står også bak en rekke radioprogram og tidsskrifter.

Bringsværd har blitt tildelt en rekke prestisjefylte priser. I 2009 ble han hedret med Brageprisens hederspris og i 2024 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs orden for sitt fremragende forfatterskap. Verkene hans er oversatt til over 23 språk, og teaterstykkene er oppført i flere land.

Bakgrunn

Etter å ha vunnet en novellekonkurranse i ukebladet Hjemmet fikk Bringsværd allerede som gymnasiast sin første tekst på trykk. Etter examen artium studerte han teologi ved Menighetsfakultetet, senere ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, for til slutt å ende sine studier i 1968 som cand.mag. med fagkretsen religionshistorie, kristendomskunnskap og folkeminnevitenskap.

Mens han avtjente militærtjenesten, skrev han fortellinger for cowboybladet West. Senere var han blant annet tilknyttet Filmjournalen. I 1962 ble hans første seriøse tekst inntatt i tidsskriftet Profil, der han selv var redaksjonsmedlem frem til 1968. Bringsværd ble medarbeider i NRK i 1963, hvor han blant annet var ansvarlig for en programserie som dannet grunnlaget for hans første bokutgivelse, Det står skrevet (1967), en antologi med tekster fra de store verdensreligionene. Han har levd som heltids forfatter siden debuten i 1967 og innehatt en rekke verv i diverse forfatter- og kunstnerorganisasjoner.

Forfatterskap

Bokbind
Tor Åge Bringsværds bøker om sjøormen Ruffen er illustrert av Thore Hansen. Den første i serien, Ruffen. Sjøormen som ikke kunne svømme, kom i 1972.
Bokbind
Av .

I den første delen av forfatterskapet spiller særlig science fiction-sjangeren en stor rolle, og leseren presenteres for teknologi som får oss til å betrakte vår egen samtidig på en annen måte. Senere spiller myter, sagn og eventyr en større rolle, og Bringsværd henter også mye inspirasjon fra religiøse skrifter og historisk legendestoff. Forfatterskapet som helhet kjennetegnes av en vilje til å forene humor og fantasi med eksistensielt alvor, og av en genuin interesse for det fantastiske.

Livsverket er så stort og mangfoldig at det vanskelig lar seg oppsummere i en kort tekst, og rommer alt fra radioskuespill, tegneserier, barneteater, dukketeater, syngespill, barnebøker, religionshistorie, fabelprosa, essay, allmenn sakprosa til noveller, romaner, drama og selvbiografi.

Science Fiction: Bing & Bringsværd

Novellesamlingen Rundt solen i ring (1967) var starten på science fiction-samarbeidet med Jon Bing.
.

Med Rundt solen i ring (1967), en samling fantastiske fortellinger som blant annet krass kritikk av rasediskriminering og religiøst hykleri, innledet Bringsværd et samarbeid med Jon Bing. De to forfatterne fant hverandre på stiftelsesmøtet til science fiction-klubben Aniara i 1965 på universitetet, og ble hurtig de drivende krefter i en storstilt kampanje for å få anerkjent denne sjangeren som en seriøs litterær form. Etter kort tid introduserte de begrepet «fabelprosa» som alternativ samlebetegnelse for alle former for fantastisk litteratur, inkludert science fiction.

Bing & Bringsværd ble etter hvert et begrep i det norske litteraturfeltet, og de to står bak en rekke utgivelser av egne og andres tekster, faglitterære så vel som skjønnlitterære, som Og jorden skal beve, Tider skal komme, Lunarium, Østenfor sol, Rød planet, Sesam 71, Vestenfor måne, Elektriske eventyr, Malstrøm, Jeg – en maskin, Himmelstorm, samt fem bind med den overordnede tittelen Nazar. Flere av disse inngikk i Gyldendals serie med science fiction-antologier, som de to redigerte helt frem til den ble lagt ned i 1980. I 1991–1992 utgav de fire bind «fabelprosa» – Motgift, Minner om fremtiden, Bakkekontakt og Drager og datamaskiner, som inneholder et utvalg tekster fra de tidligere antologiene.

Samarbeidet med Bing omfatter også skuespillene Å miste et romskip, Marco Polos nye eventyr og Av støv er du kommet, foruten flere fjernsynsproduksjoner, som miniserien Blindpassasjer (1978), som gikk på NRK og var Norges første science fiction-produksjon for TV. Bing & Bringsværd skrev også en rekke hørespill for NRK i perioden 1977–2010.

Andre fellesutgivelser er novellesamlingen Tvilstilfeller, Oslo 2084 – Fire fortellinger om fremtidige forbrytelser og London 2084.

Samfunnssatire og fabelprosa

I novellesamlingen Probok (1968) fulgte Bringsværd opp den sosiale kritikken fra debutsamlingen, og i 1970-årene stod han frem som frihetlig sosialist og erklært anarkist-tilhenger. Det politiske synet kommer til uttrykk i de litterære verkene i form av samfunnssatire i en ironisk, humoristisk og burlesk form som står fjernt fra tidens sosialrealisme. Som satiriker anvender han ofte moderne tegneseriefigurer i karikert form, og alluderer til internasjonale kjendiser og mediebegivenheter. Karakteristisk er portrettet av Bløtkakemannen, som opptrer første gang i sluttnovellen i Probok og er en pasifistisk og anti-kapitalistisk samfunnsopprører etter modell av den amerikanske Superman, men med motsatt ideologisk fortegn. Historien følges opp i Bløtkakemannen & Apache-pikene, og en tredje historie inngår i novellesamlingen Karavane.

I Bringsværds første roman, BAZAR (1970), med undertittelen «en space-opera», opptrer klassiske science fiction-figurer og -motiver som roboter, tidsmaskiner og gale vitenskapsmenn. På grunnlag av denne romanen ble han utropt til et geni av Johan Borgen.

Høydepunktet i Bringsværds tidlige satiriske forfatterskap er den vilt fabulerende Den som har begge beina på jorda står stille (1974), som også ble hans store gjennombrudd. Denne romanen forteller om en anarkistisk opprørsgruppe og deres mange høyst besynderlige aksjonsformer. Like rapsodisk i fortellemåten og like fantastisk i sitt anslag, men med en dystrere og mer pessimistisk undertone, er Syvsoverskens dystre frokost (1976), en metaroman med handlingen lagt til New York.

I de tre frittstående, men tematisk forbundne romanene Pinocchio-papirene (1978), Minotauros (1980) og Ker Shus (1983) trekker Bringsværd på eldre og moderne sagn, myter og arketypiske forestillingsmønstre. De har parabelens form og tar opp eksistensielle grunnproblemer som frihet, identitet og forholdet til tid og historie. I Ker Shus, hvor tittelen er et kryptogram som viser til «Akershus», er handlingen lagt til en post-apokalyptisk fremtid hvor kun rester av sivilisasjonen lever videre. Romanens jeg-forteller, Rokam, fremstilles som det eneste gjenlevende menneske i en verden hvor ulike hybridvesener er fanget i kriger og konflikter.

Gobi-serien

Romanen Gobi. Barndommens måne (1985) er den første i en serie på fem bøker.
.

Med Gobi – barndommens måne (1985, Kritikerprisen) innledet forfatteren en fembinds romanserie med handlingen lagt til 1200-tallet, i krysningspunktet mellom korstogene og Djengis Khans ekspansjon. Øvrige bind i serien er Djengis Khan (1987), Djevelens skinn og ben (1989), Min prins (1994) og Baghdad (1997). Ondskapens problem og fantasi, kunst og religion som forsvar mot maktsyke og brutale herskere er det sentrale tema i Gobi-bøkene. Bringsværd ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for flere av disse bøkene .

Pudder! Pudder! (2001) er en løssluppen science fiction-roman med handling fra Oslo omtrent 250 år frem i tiden. Samtaler med svart hund (2003) inneholder personlige notater og tekster om ulike emner. Rekkverk (2009) har undertittelen «3. råk», som henspiller på at forfatteren ved flere anledninger har samlet spredte tekster fra en tidsperiode og gitt dem ut som «et slags brev til leserne». Multisjangerboken Web. Betroelser om en truet art (2005) er fortellingen om den store krigen som menneskene tapte og maskinene vant. Her møter vi tekstfragmenter som forteller om verden slik den var før, og i dette perspektivet er det særlig økokritikk som gjør seg gjeldende.

Dramatikk

Bringsværd hører med blant våre mest spilte moderne dramatikere, og har skrevet en lang rekke skuespill i ulike sjangere. Stilen er utpreget visuell. Karaktertegningen er gjerne «flat» og klisjéaktig, og elementer fra ulike teatertradisjoner kombineres fritt, som for eksempel fra commedia dell’arte, dukketeater, revy, absurd teater og episk drama.

Det dramatiske forfatterskapet omfatter Jungelens herre (1974), Glassberget (1975), Da er jeg en klingende bjelle (1980), Den himmelske stresskoffert og Odin (1991). Da er jeg en klingende bjelle er et historisk syngespill med handling lagt til svartedauden, som også kan tolkes som et politisk innspill i AIDS-debatten.

I 1980-årene gjorde han seg særlig bemerket med en rekke barne- og familiestykker, hvorav flere er travestier over kjente barnebokklassikere, som Balladen om Robin Hood og Richard Løvehjerte, Mowgli, Alice lengter tilbake, Pimpernell. I Alice lengter tilbake (1987) møter vi Alice som er blitt en gammel dame og lengter tilbake til Eventyrland. Forestillingen er skrevet med musikalske innslag av Helge Roald Iberg og Dag Raael Braathen. Andre dramatiske tekster har tydelige tematiske innslag fra folkeeventyrene, som Frikk og Nesegrevet. Sistnevnte er satt sammen av de fire fortellingene «Tyrihans», «Prinsessen som ingen kunne målbinde», «Kvitebjørn kong Valemon» og «Bukkene Bruse». Over hekken med Tornerose er en humoristisk tolkning av eventyret, satt til musikk av Øyvind Denstad.

Bringsværd har også dramatisert flere av sine egne barnebøker, som tekstene om Ruffen og Tambar.

Barnebøker: Karsten og Petra-serien

Bøkene om Karsten og Petra er en populær barnebokserie som også er utgangspunkt for flere TV-serier og filmer.

.

Han debuterte som barnebokforfatter med T-bane-trollet Knerten Gundersen (1969), men fikk for alvor en høy stjerne hos unge lesere med eventyr- og fabelfortellingene i Ruffen-serien og de tre bøkene om Det blå folket (1974). I Ruffen-bøkene møter vi en ung sjøorm som betrakter verden med nysgjerrighet og undring. Denne serien begynte i en periode da norsk barnelitteratur gjerne var utpreget pedagogisk eller sosialrealistisk, men Bringsværd brakte inn noe nytt i form av eventyret. På samme måte som science fiction litteraturen gjerne utforsker verdensrommet, retter Bringsværd her fokuset mot et annet ukjent og stort rom, nemlig havet. Serien er illustrert av Thore Hansen.

En særstilling inntar Vår gamle gudelære (1985–96), der han gjenforteller den norrøn mytologi i 13 bind (1985–1995), rikt illustrert av ulike billedkunstnere. Bringsværd står også bak en rekke frittstående barnebøker og Leseløver, og har skrevet flere populære serier om Karsten og Petra, Tambar, Mira, Kaptein Puma, Løveungen og Frøken Kanin, samt bøkene om den lille elefanten Kokos (illustrert av Anne G. Holt).

Karsten og Petra-bøkene, som også er illustrert av Anne G. Holt, har vært svært populære siden den første utgivelsen i 1992. Fundamentet for serien er vennskap, lek og trygghet, og den tar utgangspunkt i hverdagslige hendelser, som å lære å sykle, samtidig som Bringsværd også er opptatt av å gi barn et språk for sine egne følelser. Et eksempel er i boken Karsten får ikke sove, hvor Karsten er spent på å begynne i barnehagen og forteller Løvungen at han «grugleder» seg. Dette universet er også gjort om til flere filmer, som Karsten og Petra lager teater (2017), Karsten og Petra ut på tur (2017) og Karsten og Petra på skattejakt (2018), alle i regi av Arne Lindtner Næss.

Han har også gjendiktet en rekke klassikere for barn, som A.A. Milnes bøker om Ole Brumm, Gunilla Bergströms bøker om Albert Åberg og Ulf Löfgrens bøker om Ludde. Høsten 2024 ga han ut en billedbok sammen med illustratør Jens Kristensen, med tittelen Engelen som hadde altfor korte vinger, som handler om medfølelse og inkludering.

Utvalgte utmerkelser

  • Rivertonprisen (1978)
  • Aschehougprisen (1979)
  • Kritikerprisen (1985)
  • Riksmålsprisen (1986 og 1993)
  • Den nordiske hørespillprisen (1990)
  • Ole Brumm-prisen (1993)
  • Doublougprisen (1994).
  • Brageprisens hederspris i 2009
  • Norsk kulturråds ærespris i 2010
  • Han har mottatt Kulturdepartementets barne- og ungdomsbokpris fem ganger
  • Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs orden i 2024

Utgivelser

Tor Åge Bringsværd har gitt ut godt over 150 bøker. Her er de inndelt, dels etter sjanger og dels etter serie.

Romaner

Tor Åge Bringsværd

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
  • Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang (2013)
  • Slipp håndtaket når du vrir (2011)
  • Kvinnen som var et helt bord alene (2009)
  • WEB (2005)
  • Pudder? Pudder! (2001)
  • Den enøyde (1996)
  • Ker Shus (1983)
  • Minotauros (1980)
  • Pinocchio-papirene (1978)
  • Syvsoverskens dystre frokost (1976)
  • Den som har begge føttene på jorda står stille (1974)
  • Bazar (1970)

Gobi-serien

  • Gobi. Bagdad (1997)
  • Gobi. Min prins (1994)
  • Gobi. Djevelens skinn og ben (1989)
  • Gobi. Djengis Khan (1987)
  • Gobi. Barndommens måne (1985)

Novellesamlinger

  • Ragnarok (1995)
  • Bakkekontakt. Utvalg av tidligere publiserte noveller (med Jon Bing, 1992)
  • Motgift (med Jon Bing, 1991)
  • Tvilstilfeller (med Jon Bing, 1991)
  • Karavane (1974, ny utgave 1992)
  • Apachepikene farer frem over sletten. Blondt hår. Vinden. – og andre tekster (1973)
  • Bløtkakemannen & Apachepikene (1972)
  • Sesam 71 (med Jon Bing, 1971)
  • Probok (1968)
  • Rundt solen i ring (med Jon Bing, 1967)

Sakprosa

  • Mens jeg har dere her, eller Om det å bli gammel (2019)
  • Veneziansk spaserstokk med elefanthode (2017)
  • Merlin. Vismann, trollmann, kriger og profet (2014)
  • Jesus. En mytisk biografi (2013)
  • Ganesha (2011)
  • Rekkverk (3. råk) (2009)
  • Jesus elsker ikke griser – kulturkritiske samtaler med Nasse Nøff (2004)
  • Samtaler med svart hund (2003)
  • London (dokumentar og historie, 2003)
  • Brummboken 99 (red) (antologi, 1999)
  • Tigergutt kommer til skogen og spiser frokost (1991)
  • Det eventyrlige (1991)
  • Pustehull. 1. RÅK (1989)
  • Phantoms and fairies (1970)
  • Lunarium (medforfatter, 1969)
  • Svarteboka (1969)
  • Det kuriøse apotek (1968)
  • Det står skrevet (1966)

Gjendiktning

  • En gang ble Buddha spist av en tiger (gjendiktning, 2011)

Karsten og Petra

  • Karsten og Petra feirer id (2024)
  • Karsten og Petra har juleselskap (2023)
  • Karsten og Petra lager museum (2022)
  • Karsten og Petra året rundt (2022)
  • Karsten og Petra på eventyr i London (2020)
  • Karsten og Petras sommerbok (2018)
  • Karsten får en katt (2018)
  • Bli venn med Karsten og Petra (2018)
  • Karsten og Petra på eventyr (2017)
  • Karsten må ha lapp (2016)
  • Petra sparker fotball (2016)
  • Karsten og Petra leker teater (2015)
  • Petra skal til tannlegen (2014)
  • Karsten og Petra på tur (2014)
  • Karsten og Petra spiser glass. På eventyr i Stockholm (2013)
  • Karsten og Petra. Slik begynte det (2013)
  • Bli kjent med Karsten og Petra (2013)
  • Hurra for Karsten og Petra (2012)
  • Karsten og Petra kler seg ut (2011)
  • Karsten og Petra på biblioteket (2011)
  • Karsten + Petra kler seg ut (2011)
  • Karsten og Petra. Livet på landet (2010)
  • Karsten og Petras vinterbok (2010)
  • Karsten og Petra går på skøyter (2008)
  • Karsten og Petra på skiskole (2008)
  • Karsten og Petra i Tivoli (2007)
  • Karsten og Petra hilser på Kongen (2004)
  • Karsten og Petras bursdagsbok (2002)
  • Karsten og Petra-serien 2 bøker (2001)
  • Bøkene om Karsten og Petra. Serie 1–15. 1992–1996. (1992)

Kokos

  • Kokos. Trillebok (2013)
  • Kokos har bursdag (2012)
  • Kokos og larven (2010)
  • Kokos (2009)
  • Kokos – verdens minste elefant (2008)
  • Kokos – hvem kan blåse bort vinden? (2008)

Løveungen og Frøken Kanin

  • Den store boken om Løveungen og Frøken Kanin (2017)
  • Frøken Kanin (2017)
  • Løveungen og Frøken Kanin på eventyr i Afrika (2015)
  • Løveungen og Frøken Kanin; sjørøverøya (2004)

Tambar

  • Tambar på hyttetur (2019)
  • Tambar begynner på skolen (2019)
  • Tambar har bursdag (2016)
  • Tell med Tambar (2015)
  • Tambar får en venn (2014)
  • Tambar og den lille, snille ulven (2013)
  • Tambar og eventyrsverdet (2012)
  • Tambar og sjumilsstøvlene (2012)
  • Tambar og sjøormen (2011)
  • Tambar og trollkjerringa (2011)
  • Tambar og harepusene (2010)
  • Tambar er et troll (2010)

Mira

  • Mira og det farlige under sengen (2012)
  • Mira mister matlysten (2011)

Kaptein Puma

  • Kaptein Puma. Andre loggbok (2013)
  • Kaptein Puma. Første loggbok (2012)
  • Kaptein Pumas jul (2009)
  • Kaptein Puma i kattepine (2006)
  • Kaptein Puma og det farlige romuhyret (2005)
  • Kaptein Puma: Den gule planet (2004)
  • Kaptein Puma og den skrekkelige snødragen (2004)

Bøker om guder og myter

  • Hypp. Hesten i eventyr, myter og folketro fra hele verden (2019)
  • Vov : hunden i eventyr, myter og folketro fra hele verden (2018)
  • 1001 katt. Myter, eventyr og folketro (2016)
  • Guds klovn. De merkverdige beretningene om Nasreddin Hodja (2000)
  • Medusa – «Mime 2» (1998)
  • Hvem er hvem i vår gamle gudelære. (1995)
  • Loke (1994)
  • Balder (1992)
  • Gud og troll i samme kropp (1991)
  • En skjeggete brud (1990)
  • Tordengude (1988)
  • Heimdalls sønner (1987)
  • En kjempe så stor som hele verden (1985)
  • Gudenes krig (1985)

Ruffen

  • Ruffen. Det store eggrøveriet! (2019)
  • Ruffen gifter seg (2017)
  • Ruffen, sjøormen som ikke kunne svømme (2012)
  • Ruffen og det mystiske hullet (2005)
  • Ruffen og den flyvende hollender (1986)
  • Ruffen på nye eventyr (1975)
  • Ruffen – sjøormen som ikke kunne svømme (1973)

Det blå folket

  • Det blå folket (1999)
  • Det blå folket og det ensomme dyret (1989)
  • Det blå folket og Hurrikan (1975)
  • Det blå folket og karamellfabrikken (1974)

Andre barnebøker

  • Engelen som hadde altfor korte vinger (2024)
  • Duestien barnehage (2019)
  • Tigerdronning (2017)
  • Den glemte byen (2017)
  • Førti røvere og et flyvende teppe (2017)
  • Tigerstammen (2016)
  • Det farlige havet (2016)
  • Havgudens datter (2016)
  • Fjellet som brenner (2016)
  • Lilletrollet (2012)
  • Når to x 4. Flere fortellinger om Berte (2010)
  • Når to skal si ha det! (2009)
  • Da Jesusbarnet kom til prærien (2006)
  • Når to skal bade (2005)
  • Løveungen og frøken kanin (2003)
  • Hanuman. Apeguden. MIME 4 (2000)
  • De hellige tre narrer (1996)
  • Ulvetid (1993)
  • Jeg var med Marco Polo! (1993)
  • Bøker fra Sesam Stasjon, serie 1–4 (1992)
  • Reisen til verden ende (1989)
  • Ridder Thea og de to dragene (1989)
  • Den enøyde kongen (1986)
  • En gang til! (tekstutgave av ni tidligere billedbøker, 1985)
  • Alice lengter tilbake (1983)
  • Jørgen Moes vei nr. 13 (1973)
  • T-bane-trollet Knerten Gundersen (1969)

Dramatikk

  • Nesegrevet (1993)
  • Odin (1991)
  • Av støv er du kommet (Bing & Bringsværd, 1990)
  • Sangen om Rama (1990)
  • Den himmelske stresskoffert (1989)
  • Pimpernell (1988)
  • Mowgli (1984)
  • Balladen om Robin Hood og Richard Løvehjerte (1982)
  • Landet hvor alt er annerledes. Fire skuespill for barn (1981)
  • Marco Polos nye eventyr (1980)
  • Da er jeg en klingende bjelle (1980)
  • Landet hvor alt er annerledes (1979)
  • Tor med hammer’n (1978)
  • Den store farveslukeren (1976)
  • Glassberget (1975)
  • Jungelens herre (1974)
  • Å miste et romskip (1969)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Per Thomas: «Forholdet mellom mytiske, episke og dramatiske strukturer i Tor Åge Bringsværds dramatikk for voksne» i NLÅ 1992, 119-38
  • Birkeland, Tone m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 2. utg., 2005, isbn 82-521-5933-8
  • Bringsværd, Tor Åge: «Eventyr og myter er trær å klatre opp i» i Haug, Karl Erik & Brit Mæhlum, red.: Myter og humaniora, 1998, 238-60, isbn 82-91224-18-8
  • Gulliksen, Øyvind: «’Da er jeg en klingende bjelle’. Ei innføring i Tor Åge Bringsværds teologi» i Edda 84 (1984), 81-95
  • Hagen, Alf van der: Dialoger, [b. 1], «Å skrive er ensomt, men ikke alltid», intervju med T. Å. Bringsværd, 1993, 51-67, isbn 82-10-04578-4
  • Hagerup, Henning: Vinternotater, 1998, 299-315, isbn 82-10-04231-9
  • Hjorth, Vigdis: «Å skjære inn til benet av virkeligheten: intervju [...]» i Vinduet 41, nr. 3 (1987), 2-10
  • Karlsten, Torodd : «Kritisk science fiction» i Rønning, Helge, red.: Linjer i nordisk prosa: Norge 1965-1975, 1977, 351-65, isbn 82-530-0790-6
  • Nilsen, Kaj Berseth: Tid, menneske og natur: en analyse av Tor Åge Bringsværds romaner Pinocchiopapirene og Minotaurus, 1986, isbn 82-560-0429-0
  • Rottem, Øystein & Tordis Ørjasæter: Norges litteraturhistorie, b. 7[og]8, 1997-98, isbn 82-02-15478-2
  • Vestad, Geir Egil: «Mennesket og de manipulerende krefter. Et hovedtema i Tor Åge Bringsværds forfatterskap» i NLÅ 1981, 153-76
  • Wiig, Roberta Gail: The concept and practice of «fabelprosa» in the works of Tor Åge Bringsværd, 1985

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg