Rana Blad

Rana Blad begynte i 1997 å lage nettavis. Bladet publiserer stoff på ulike digitale flater. Det daglige antallet lesere på nett og papir var gjennomsnittlig 21 998 i fjerde kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

I 2023 gikk redaksjonen i gang med å produsere podkaster. Fotballpodkasten «Ettersleng» og aktualitetspodkasten «Ke de går?» er særlig populære og kommer jevnlig med nye utgaver.

Rana Blad kan spore sin historie tilbake til 1902, da avisen Dunderlandsdølen ble grunnlagt av sosialisten Redvald Knudtson. Han kom til Mo som representant for Norsk Arbeidsmannsforbund, som ønsket å bygge opp en sterk fagorganisasjon ved det store Dunderlands-anlegget. Men Knudtson så at det måtte arbeides systematisk over tid, og telegraferte til Oslo: «Har sluttet. Vanskelige organisasjonsforhold. Farlige arbeidsforhold. Dårlige barakker. Starter egen avis.»

I hele sin historie har Rana Blad vært knyttet til arbeiderbevegelsen – fra 1920 som partiorgan for Arbeiderpartiet. Men i de første 45 årene var avisen først og fremst Redvald Knudtsons arena. Da Mo Arbeiderparti overtok Dunderlandsdølen i 1916, fortsatte han som redaktør. Avisen skiftet i 1918 navn til Helgelands Fremtid, men gikk av økonomiske grunner inn sommeren 1920. Knudtson reiste den opp av asken i januar 1921 og satt som eneeier og redaktør helt til den tyske okkupasjonsmakten stoppet avisen i 1941. I 1945 pustet den 75 år gamle Knudtson igjen liv i Dunderlandsdølen, som i 1947 ble kjøpt opp av et andelslag av arbeiderbevegelsens organer. Med dette så Rana Blad dagens lys.

Fra april 1947 kom Rana Blad med tre utgaver i uken, hver på fire sider. I oppstarten var redaktør Odd Lien den eneste skrivende ansatte, men han fikk i april 1948 følge av 17-årige Tor Jacobsen. Deretter økte bemanning og opplag. I 1947 var opplaget på om lag 600. Det økte med noen hundre fram mot 1949, da Ole Moe tok over som redaktør samtidig som avisen kunne ta i bruk en ny presse. Så steg opplaget raskt, og rundt 1970 stabiliserte det seg på 9000.

Det ble satt inn store ressurser på å utvikle avisen i den lokale aviskonkurransen med storebror Helgeland. Rana Blad gikk forbi i 1953, og 3. desember 1956 ble den dagsavis. I 1964 var Rana Blad den første norske avisen som gikk over til offsettrykk. Opplagsøkningen fram mot 1970 må også ses i lys av at Mo i Rana gikk gjennom ei rivende utvikling i denne perioden, først med etableringen av Norsk jernverk, så Norsk koksverk.

Avisen var på 1970-tallet en av de mest velstående i arbeiderpressen, og på 1980-tallet hadde man økonomi til både å utvide staben, renovere avisbygget og møte dataalderen offensivt. Avisen ble i 1990 innlemmet i mediekonsernet A-pressen og gikk også over fra helformat til tabloidformat. Rana Blad engasjerte seg tidlig i lokal-TV og er tungt inne på eiersiden i TVNordland.

Som så mange andre lokal- og distriktsaviser har Rana Blad sett seg nødt til å redusere utgivelsesfrekvensen av papirutgaven. Bladet var inntil 2017 dagsavis som ble utgitt på papir alle seks hverdager. I september samme år ble papirutgaven redusert til fire dager, og i 2023 ble den ytterligere redusert til to utgivelser i uken. Økte kostnader ved trykking og distribusjon ble tillagt særlig stor vekt i begrunnelsen.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

• Dunderlandsdølen: første nr. 23.3.1902. Kom i perioden nr. 77, 1918 til nr. 54, 1920 ut under tittelen Helgelands Fremtid. Foreløpig siste nr. 28.8.1941. Kom ut etter krigen 5.6.1945–28.3.1947.
• Skiftet navn til Rana Blad, første nr. 2.4.1947.

• Norsk presses historie
• lokalavis

• Rana Blad

• Hirsti, Øyvind: Folkets røst i 90 år : Dunderlandsdølen, Helgelands fremtid, Rana blad : 1902–92, [1992], isbn 82-992695-0-4