Longyearbyen

I 2024 var drøyt 2500 personer registrert bosatt i Longyearbyen og Ny-Ålesund, de aller fleste i Longyearbyen. Om lag 58 prosent var i aldersgruppen 20−44 år og 38 prosent av de bosatte var utlendinger. I 2023 var det ifølge Utdanningsdirektoratet litt over 70 barn i barnehage i Longyearbyen, hvorav 20 av disse var minoritetsspråklige (det vil si med et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk, svensk og engelsk).

Før 1975 var Svalbard og Longyearbyen knyttet til fastlandet med båttransport inntil sju måneder i året. Svalbard lufthavn ble åpnet i 1975 ved Hotellneset vest for byen, og flytrafikk har utviklet seg til dagens daglige flyvinger mellom Tromsø eller Oslo med vanlig rutefly. Båtsesongen er utvidet til neste hele året ettersom sjøisen ofte uteblir, og sjøkartene og andre navigasjonsmidler er forbedret.

Svalbard museum, flere moderne hoteller, restauranter, kafeer, butikker, kunstgallerier og turistorganisasjoner finnes i Longyearbyen. Sysselmesteren, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard kirke, Longyearbyen sykehus, barnehager, barne- og ungdomsskole, videregående skole og stiftelsen UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) finnes også i byen. Svalbard folkehøgskole startet med sitt første studentkull høsten 2019. I tillegg finnes EISCAT Svalbard Radar stasjon, Svalbard Satellite Station (SvalSat) samt en rekke forskningsinstitusjoner og Svalbard globale frøhvelv i eller ved byen.

Avisen Svalbardposten ble etablert i Longyearbyen i 1948. Den ble utgitt ukentlig frem til midten av oktober 2023, da den gikk over til å bli månedsavis i tillegg til en nettversjon. Gjennom turistsatsingen som nå foregår blir Longyearbyen også kjent for et antall musikkfestivaler og sportsarrangementer som ski- og løpemaraton.

I oktober 2019 lanserte Telenor 5G-nettet på Svalbard som de regner som et utmerket område for testing av nettverket under krevende forhold.

Longyearbyen ble anlagt i 1905 av det amerikanske selskapet Arctic Coal Co. og oppkalt etter selskapets stifter John Munroe Longyear (Longyear City). I 1916 ble eiendommen kjøpt opp av Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK).

Under andre verdenskrig ble byen og gruveanleggene ødelagt, delvis i forbindelse med evakuering, delvis ved tysk raid 1943. Etter krigen ble bebyggelsen gjenoppført og utvidet. I tillegg til Sverdrupbyen som ikke var blitt ødelagt, kom Nybyen og Haugen og etter hvert et nytt sentrumsområde. Senere har bebyggelsen vokst frem i dalmunningen ved Adventfjorden.

Byen var lenge en «company town», hvor gruveselskapet SNSK sto for det meste av aktiviteten og infrastrukturen. Ettersom gruvedrift nå er blitt mindre lønnsom, er driften kraftig innskrenket og andelen av innbyggere som er tilknyttet gruveselskapet er synkende. I 2018 var det 101 som arbeidet med kulldriften og tilknyttet anleggsvirksomhet, og det er nå bare kullutvinning i Gruve 7 i Adventdalen øst for byen. En del av kullet har gått til det lokale Energiverket i byen. Fra midten av oktober 2023 gikk imidlertid energiproduksjonen over fra kull til diesel som foreløpig tiltak inntil fremtidens grønnere energikilde er bestemt. Kullutvinningen fra Gruve 7 skal avsluttes sommeren 2025. Turisme og forskning står for et stadig større antall innbyggere.

Bosettingen er for tiden under stor utvikling og omstilling, etter å ha blitt råket av snøskred de siste årene. Som følge av skred i desember 2015 døde to mennesker og ti hus ble ødelagt eller sterkt skadet. I februar 2017 ble to hybelbygg ødelagt eller sterkt skadet av skred. Dette har vist at bebyggelsen nede i Longyeardalen er utsatt under de rådende klimatiske forhold, og det arbeides både med å sikre eksisterende boligområder og å finne nye områder hvor det er trygt å bygge for fremtiden. I 2018 begynte bygging av et nytt boligfelt i Gruvedalen, øst for utløpet av Longyearelva. Inntil videre må et antall utsatte boliger i Lia evakueres hver gang det anses å være fare for ras. I desember 2019 startet rivingen av 140 boliger i det utsatte området. Samtidig har det vokst opp en god del Airbnb-utleie i byen som lokale myndigheter anser som uheldig for boligsituasjonen.

• Svalbard
• Næringsliv på Svalbard
• Dyreliv på Svalbard
• Planteliv på Svalbard

• Reymert, Per Kyrre (2013). Longyearbyen . Sysselmannens brosjyrer.

• Evjen, Bjørg. Kull, karer og kvinnfolk: Longyearbyen 1916-1975, fra arktisk arbeidsplass til etablert industrisamfunn?, 2006
• Holm, Kari. Longyearbyen – Svalbard: historisk veiviser, 4. utg., 2018