[go: up one dir, main page]

Den kaledonske fjellkjeden
Den kaledonske fjellkjeden (kaledonidene) i tidlig Devon tid, dens sammenheng med Den appalakkiske fjellkjeden og dens posisjon mellom de før-kaledonske kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika.
Den kaledonske fjellkjeden
Lisens: CC BY SA 3.0
Kart, kaledonidene i Skandinavia
Kart som viser utbredelsen av kaledonidene i Skandinavia. Blå linje indikerer østgrensen.
Kart, kaledonidene i Skandinavia
Lisens: CC BY SA 3.0
Utvikling av kaledonidene
Forenklet illustrasjon av dannelsen av Den kaledonske fjellkjede som resultat av kollisjonen mellom kontinentene Laurentia og Baltika, med påfølgende kollaps (ekstensjon). Havbunnskorpe er svart.
Utvikling av kaledonidene
Lisens: CC BY SA 3.0

Den kaledonske fjellkjeden er en forhistorisk fjellkjede som eksisterte for rundt 400 millioner år siden. Den strakte seg fra Irland og Skottland nordøstover gjennom Skandinavia og Spitsbergen, med de høyeste fjellene på nordvestlandet. Et motstykke finnes langs østsiden av Grønland og fjellkjeden fortsetter som Den appalakkiske fjellkjeden sørover langs Nord-Amerikas østkyst og i Nordvest-Afrika. En mindre arm strekker seg også inn i Polen.

Faktaboks

Uttale
kaledˈonske fjellkjede

I dag er fjellene borte, men et belte av deformerte og omdannete bergarter som til dels kan dokumenteres å ha blitt presset ned på store dyp, vitner om fjellkjedens utstrekning og lokasjon. Både fjellkjeden og det orogene beltet refereres gjerne til som kaledonidene.

De skandinaviske kaledonidene består vesentlig av bergflak som er skjøvet hundrevis av kilometer mot sørøst og stablet oppå hverandre på et baltisk forland (det baltiske skjold). I grove trekk kan det skilles ut fire nivåer av skyvedekker, kalt undre, midtre, øvre og øverste allokton, der de øverste er transportert lengst. Fjellkjeden er en klassisk kontinent-kontinent kollisjon, mellom det laurentiske kontinentet (Grønland), og det baltiske kontinentet (Norge). Kollisjonen blir ofte sammenlignet med den som i dag skjer mellom India og Asia, og danner Himalayafjellkjeden.

Dannelse

Den kaledonske fjellkjedens historie strekker seg fra slutten av kambrium til devon, med følgende tre hovedstadier:

  1. Gradvis lukking (subduksjon) av det proto-atlantiske Iapetushavet som skilte Grønland fra Skandinavia, med øybuevulkanisme (cirka 495–425 millioner år siden).
  2. Kontinent-kontinent kollisjon da hele Iapetushavet forsvant ned i mantelen og de to kontinentalmarginen støtte sammen (cirka 425–405 millioner år siden). Da fikk vi løsrivning av jordskorpeflak (skyvedekker) som beveget seg bort fra kollisjonssonen, samtidig som den før-kaledonske kontinentalmarginen ble trukket ned i mantelen, stedvis til mer enn 100 km dyp.
  3. Kollaps av den nye fjellkjeden med dannelse av store normalforkastninger og skjærsoner (fra cirka 405 millioner år siden).

De to kontinentene som skilte lag og siden kolliderte med hverandre under den kaledonske fjellkjededannelsen, var Baltika (Nordvest-Europa) i øst og Laurentia (Nord-Amerika, representert ved Grønland) i vest, og begivenhetene kan ha utspilt seg gjennom et tidsrom fra 500 til mindre enn 400 millioner år tilbake. Foldningen og omdanningen skjedde gjennom flere faser, hvorav senkaledonske (skandiske) for cirka 425 millioner år siden ansees viktigst for den skandinaviske delen.

Kaledonske bergarter i Norge

Typisk kaledonske bergarter i Norge er fyllitter, glimmerskifere (omdannede leirsedimenter) og grønnskifere (omdannede undersjøiske basalter) langs hele landet fra Stavanger-traktene til Finnmark; marmor og glimmerskifer i Nordland og trondhjemittiske og granittiske dypbergarter som har trengt inn i slike bergarter.

I områder som ble presset særlig dypt ned under fjellkjededannelsen, for eksempel Møre og Romsdal, ble det i tillegg til gneiser dannet høytrykksbergarter som eklogitt og granatperidotitt.

Jotunheimen og fjellene som rager over Hardangervidda er bygd opp av prekambriske bergarter som ble skjøvet frem som skyvedekker under fjellkjededannelsen.

Etter at den store fjellkjeden hadde reist seg og trykkspenningene avtok, brøt deler av den sammen, og store bergflak med masser av erosjonsmateriale gled ned mot nordvest, der de nå gjenfinnes ved konglomerat og sandstein, for eksempel de devonske bergartene i ytre Nordfjord og Sunnfjord.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Kristian Torkveen

Fra starten av artikkelen:"(av Caledonia), belte av sterkt deformerte [...]"Ser ut som om artikkelen starter midt i en setning.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg