tre

Treet som vekstform oppstod trolig for første gang i tidlig midt-devon. Senere har vekstformen oppstått flere ganger uavhengig i ulike plantegrupper og finnes i dag i mange karplantegrupper. Det finnes rundt 60 000 trearter på Jorda. I Norge vokser det rundt 30 viltvoksende treslag.

Treet vokser i hele levetiden. Hver vår eller vegetasjonsperiode vokser det ut et nytt årsskudd. Toppskuddet øker stammelengden, mens sideskuddene utvikler seg til grener.

Tre skiller seg fra busker ved at treet oftest bare har én enkelt stamme som kommer opp fra jorda. Treet blir vanligvis høyere enn en busk. Det er likevel ikke helt klare skillelinjer, og noen arter, for eksempel einer, kan ha vekstform som både busk og som tre.

Trevirket er oppbygd av celler som har forskjellig utforming etter den oppgave de skal fylle.

Det er 3 hovedgrupper av cellevev:

Trær som vokser i områder med vekslende årstider med vinter eller tørkeperioder får årringer i veden.

Årringene er sammensatt av vårved som består av celler med relativt stor diameter og tynne cellevegger, og deretter følger sommerved og høstved hvor cellediameteren blir mindre og celleveggene blir tykkere. Overgangen mellom vårved og høstved sees som årringer. Hos mange trearter kan eldre trær innerst ha kjerneved eller malme, som består av mørk, død ved, ofte innsatt med stoffer som hindrer råte, og utenom er det en ring av levende ved, yten.

Kvaerike bartrær som gran og furu har kvaeganger (harpikskanaler) både i vedens lengde- og radiærretning og i barnålene. Harpikskanalene er avstivet med styrkevev (sklerenkym) og på innsiden av kanalen er det epitelceller som skiller ut en blanding av terpenoider (kvae) som beskytter treet mot infeksjoner ved sårskader.

Veden består av ca. 40 % cellulose, ca. 25 % hemicellulose og 20–30 % lignin, mens resten er forbindelser som harpiks, garvesyre, fett m.m. I samsvar med denne fordelingen består vedens tørrstoff av 50 % karbon, 43 % oksygen, 6 % hydrogen og 1 % nitrogen og aske.

Cellulosen er oppbygd av glykoserester og har formelen (C₆H₁₀O₅)_n. Glukose bundet sammen i beta-1,4-bindinger. n kalles gjerne cellulosens polymerisasjonsgrad og ligger hos nativ granved på ca. 3500. Molekylenes langstrakte form har stor praktisk betydning. Disse trådformete celleulosemolekylene ligger nemlig ordnet i bunter, såkalte miceller, som igjen danner de større enhetene, cellulosefibrillene som fiberveggen er oppbygd av. Fiberveggen omslutter et indre hulrom, lumen, og de enkelte fibrer er «kittet» sammen til en vedstruktur ved et tynt sjikt som kalles midtlamellen. Hemicellulosen er også polysakkarider, men med kortere molekyler enn cellulose, og andre typer sukker enn glukose, f.eks. arabinose, xylose, og mannose. Polymerisasjonsgraden er således sjelden mer enn 300. Den tredje hovedkomponenten lignin er også en høypolymer oppbygd av fenylpropionsyrederivater, og sannsynligvis kjemisk bundet til cellulose og hemicellulose. Mengden av de tre komponentene kan variere mye i veden.

Fibrene ligger som rørstumper, stort sett i treets lengderetning. Yteveden sørger for vanntransport til kronen, og har vannfylte celler. Kjerneveden er satt ut av funksjon og har luftfylte celler. I fersk ved er derfor yteveden tyngre enn kjerneveden. Når trevirke tørker, forsvinner vannet i cellerommet først, uten at dette påvirker treets dimensjoner. Går tørkingen lenger enn til dette nivå som kalles fibermetningspunktet (ca. 30 prosent fuktighet), vil det resultere i at celleveggen og dermed trestykket krymper. Tilsvarende vil det svelle om det tar opp fuktighet. Se likevektsfuktighet. Disse dimensjonsendringer ved varierende fuktighet er årsak til en rekke problemer ved anvendelsen av tre, men bevegelsene kan i de fleste tilfeller forutberegnes, se diagram.

Tre er i forhold til sin vekt like sterkt som godt stål. Styrkeegenskapene for feilfritt tre er først og fremst bestemt av celleveggenes tykkelse. Tungt tre er derfor sterkere enn lett tre under forutsetning av at fuktigheten er lik. Tre er ellers sterkere jo lavere fuktigheten er.

I konstruksjonsdimensjoner vil trevirkets styrke være redusert av kvist og andre virkesfeil, og er gjerne sortert i styrkeklasser på basis av slike virkesfeil.

Treets holdbarhet i tørr tilstand er meget god (for eksempel i stavkirker fra middelalderen), under forhold der det er gunstige vilkår for sopper, insekter og sjødyr (pælemark, pælekreps) kan det brytes ned temmelig raskt dersom det ikke er spesialbehandlet, se treimpregnering. Treet har en rekke andre særpregede egenskaper, både fordelaktige og mindre fordelaktige. Spesialegenskaper for bestemte formål kan man også ofte finne ved å velge bestemte treslag der de ønskede egenskapene er til stede i utpreget grad.

• planter
• busk