[go: up one dir, main page]

Kart over supermaktene USA (i blått) og Sovjetunionen (i rødt)
Under den kalde krigen (1945–1991) ble USA og Sovjetunionen betegnet som supermakter på grunn av sine ledende roller i internasjonal politikk. De delte store deler av verden i hver sine interessesfærer, og selv om det aldri kom til krig mellom de to, var de innblandet i en rekke andre kriger der de støttet hver sin side.

En supermakt er en stat som er ledende i det internasjonale systemet, særlig militært, men også økonomisk, politisk, kulturelt og ideologisk. Betegnelsen supermakter brukes oftest om USA og Sovjetunionen under den kalde krigen. Selv om de var konkurrenter, dominerte de hver på sin måte det internasjonale systemet i perioden 1945–1991. Det internasjonale systemet og langt de fleste konfliktene i perioden var for en stor del farget av konfrontasjon mellom supermaktene USA og Sovjetunionen.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk superpower

russisk sverkhderzjava (сверхдержава)

Bakgrunn: Situasjonen i 1945

Kart over USAs, Storbritannias og Sovjetunionens interesseområder i 1945
Rett etter andre verdenskrig i 1945 var det egentlig tre potensielle supermakter – også Storbritannia hadde en ledende stilling i verdenssamfunnet, med alle sine kolonier i Det britiske samveldet. Imidlertid gikk dette raskt i oppløsning under avkoloniseringen på 1950- og 1960-tallet, og den britiske tanken om et sterkt samvelde under ledelse av Storbritannia manglet appell blant de koloniserte landene. Kartet viser situasjonen i 1945. USA i mørkeblått og amerikanske tilsynsområder i lyseblått. Storbritannia og det britiske samveldet (kolonier) i mørkegrønt, britiske tilsynsområder og okkupasjonsområder i to ulike sjatteringer av turkis. Sovjetunionen i rødt og sovjetiske okkupasjonsområder i rosa.

Mye av årsaken til framveksten av USAs og Sovjetunionens roller etter andre verdenskrig hadde sin bakgrunn i at de viktigste konkurrentene hadde lidd nederlag eller var sterkt svekket av krigen. Tyskland, Italia og Japan var slått militært og utgjorde ikke lenger en utfordring mot de nye supermaktene. Storbritannia var på en nedadgående kurve etter krigen. Landet hadde fortsatt mesteparten av koloniriket intakt, men dette endret seg raskt med den akselererende avkoloniseringen etter 1945. Selv om Storbritannia var blant seierherrene etter andre verdenskrig, var den britiske økonomien i kraftig tilbakegang, slik at landet ikke lenger var i stand til å hevde seg internasjonalt på samme måte som USA og Sovjetunionen.

Faktorer bak supermaktstatusen

Tegning. Nederst står det: Whatever the weather, we only reach welfare together (Uansett vær oppnår vi bare velferd sammen).

USA knyttet landene i Vest-Europa sterkere til seg ved å tilby økonomisk hjelp etter krigen. Bildet viser en amerikansk reklameplakat for Marshallhjelpa. Flaggene til landa som ble med er satt sammen som ei vindmølle, der USAs flagg er litt lenger enn de andres og slik bestemmer farten, som et symbol på at de er det førende landet. Norge tok imot Marshallhjelpa fra USA i 1948. Dette ble starten på vestvendinga i Norge i etterkrigstida.

Militært og økonomisk

Kart over Nord- og Sør-Vietnam
Under Vietnamkrigen støttet Sovjetunionen Nord-Vietnam, mens USA støttet Sør-Vietnam. De grønne pilene viser det omfattende veinettet Nord-Vietnam bygde gjennom Laos og Kambodsja (Ho Chi Minh-stien) for å kunne sende våpen, utstyr og soldater sørover. Det ble også sendt forsyninger sjøveien til havn i Kambodsja.
Kart over Nord- og Sør-Vietnam
Lisens: CC BY SA 3.0
Sovjetiske tropper i Afghanistan, 1987
Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979. USA støttet opprørsbevegelser som kjempet mot det sovjetisk-støttede regimet.

USA og Sovjetunionen hadde som en del av de allierte begge gått seirende ut av andre verdenskrig. For USAs del hadde landet opplevd en enorm økonomisk vekst under krigen, det hadde ikke vært krigshandlinger på amerikansk territorium og i forhold til mange andre stridende stater hadde USA relativt få falne på slagmarken med rundt 400 000 drepte soldater.

Sovjetunionen hadde lidd kraftig under krigen, den vestlige og mest industrialiserte delen av landet var i ruiner, som også økonomien. Landet hadde opp mot 27 millioner militære og sivile drepte. Samtidig hadde Sovjetunionen ekspandert kraftig og okkuperte nå store deler av Øst-Europa, som de kunne utnytte og utbytte økonomisk. Det amerikanske atombombemonopolet ble delvis utbalansert av at Sovjetunionen opprettholdt et sterkt forsvar etter krigen. Gitt ødeleggelsene under krigen og den sterke amerikanske økonomien var det på ingen måte gitt at Sovjetunionen fikk supermaktstatus på linje med USA.

Etter krigen var den amerikanske økonomien fortsatt i sterk vekst. USA kunne knytte Vest-Europa sterkere til seg gjennom økonomiske overføringer, som Marshallplanen. Sovjetunionen kunne ikke konkurrere med den amerikanske økonomien, men svarte med å stramme grepet om Øst-Europa, og dermed dramatisk utvide området under sovjetisk kontroll. De to supermaktenes interesseområder ble omtalt som vestblokken og østblokken.

Det kom aldri til åpen krigføring mellom Sovjetunionen og USA (derav beskrives deres konfrontasjon som den kalde krigen), men partene utkjempet utallige konflikter med stedfortredere. Langt de fleste kriger i perioden 1945–1991 hadde sine røtter i den sovjetisk-amerikanske konfrontasjonen. Mest kjent er det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen (1954–1975) hvor USA var direkte involvert på bakken og slagmarken, og hvor Nord-Vietnam fikk betydelig militær og økonomisk støtte fra Sovjetunionen. Senere, da Sovjetunionen invaderte og førte krig i Afghanistan (1979–1989), fikk afghanske motstandskjempere betydelig amerikansk støtte.

Politisk, ideologisk og kulturelt

I en politisk militær konkurranse mellom maktene skulle tilsynelatende USA kunne vinne lett. Men svaret var langt fra så enkelt. USA stod for de frie markedskreftene, frihet og demokrati, mens i østblokken var det diktatur, politisk undertrykkelse og lav levestandard. Men Sovjetunionen var den ledende nasjonen for kommunismen, en ideologi som lovet en lysende framtid og som framstod som et troverdig alternativ for folk i den tredje verden som ønsket å fri seg fra koloniveldet. I kontrast hadde Storbritannias program om styrking og bevaring av det britiske imperiet liten universell appell.

Den amerikanske kulturelle dominansen etter krigen genererte stor oppslutning om USA, men ble også av mange, særlig i Frankrike sett på med økende misnøye utover 1960-tallet. Mange gikk så langt at de snakket om amerikansk kulturell imperialisme. Amerikansk film dominerte markedet og fortrengte europeisk filmindustri, amerikansk mat og matvaner fikk stadig økende plass, til og med kinesisk, meksikansk og italiensk mat (pizza) ble amerikanisert før den kom til Europa. I tillegg dominerte amerikanerne musikkindustrien, med jazz og rock. For mange i Europa, særlig blant venstreintellektuelle, fikk derfor den sovjetiske modellen betydelig prestisje som motstykke til den amerikanske dominansen.

Konklusjon

Summen av faktorene beskrevet ovenfor ga til sammen USA og Sovjetunionen mulighet til å gjensidig dominere det internasjonale systemet under den kalde krigen. Selv om de begge var i intens konkurranse, respekterte de på mange måter hverandres interesseområder. Det ser vi tydelig under Suezkrisen og opprøret i Ungarn i oktober–november 1956. USA, på tross av langvarig propaganda, så passivt på at Sovjetunionen slo ned Ungarn-opprøret, mens Sovjetunionen gjorde lite for å støtte sin egyptiske klient, Gamal Abdel Nasser under Suezkrisen. På denne måten delte de to supermaktene i praksis verden seg imellom, og hadde liten toleranse for politisk uavhengighet blant sine allierte og klientstater. Betegnelsen supermakter er veldig passende på USA og Sovjetunionen under den kalde krigen. Sjelden eller aldri har to makter dominert det internasjonale systemet som de gjorde fra 1945 til 1991.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg