USA og Sovjetunionen hadde som en del av de allierte begge gått seirende ut av andre verdenskrig. For USAs del hadde landet opplevd en enorm økonomisk vekst under krigen, det hadde ikke vært krigshandlinger på amerikansk territorium og i forhold til mange andre stridende stater hadde USA relativt få falne på slagmarken med rundt 400 000 drepte soldater.
Sovjetunionen hadde lidd kraftig under krigen, den vestlige og mest industrialiserte delen av landet var i ruiner, som også økonomien. Landet hadde opp mot 27 millioner militære og sivile drepte. Samtidig hadde Sovjetunionen ekspandert kraftig og okkuperte nå store deler av Øst-Europa, som de kunne utnytte og utbytte økonomisk. Det amerikanske atombombemonopolet ble delvis utbalansert av at Sovjetunionen opprettholdt et sterkt forsvar etter krigen. Gitt ødeleggelsene under krigen og den sterke amerikanske økonomien var det på ingen måte gitt at Sovjetunionen fikk supermaktstatus på linje med USA.
Etter krigen var den amerikanske økonomien fortsatt i sterk vekst. USA kunne knytte Vest-Europa sterkere til seg gjennom økonomiske overføringer, som Marshallplanen. Sovjetunionen kunne ikke konkurrere med den amerikanske økonomien, men svarte med å stramme grepet om Øst-Europa, og dermed dramatisk utvide området under sovjetisk kontroll. De to supermaktenes interesseområder ble omtalt som vestblokken og østblokken.
Det kom aldri til åpen krigføring mellom Sovjetunionen og USA (derav beskrives deres konfrontasjon som den kalde krigen), men partene utkjempet utallige konflikter med stedfortredere. Langt de fleste kriger i perioden 1945–1991 hadde sine røtter i den sovjetisk-amerikanske konfrontasjonen. Mest kjent er det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen (1954–1975) hvor USA var direkte involvert på bakken og slagmarken, og hvor Nord-Vietnam fikk betydelig militær og økonomisk støtte fra Sovjetunionen. Senere, da Sovjetunionen invaderte og førte krig i Afghanistan (1979–1989), fikk afghanske motstandskjempere betydelig amerikansk støtte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.