Stiving er en teknikk for å gjøre tekstiler stivere og holde seg krøllfrie lenger. Dette oppnås gjennom å dyppe i eller spraye på en væske med stivelse etter vask, før stryking. Stivelsen kan bestå av gelatin, risstivelse, potetmel, maisennamel eller sukker.
Stiving var langt mer vanlig tidlig på 1900-tallet enn det er i dag. Stiving av gardiner og duker var mest vanlig. Men alt fra bluser, skjorter og kjoler til sløyfer og slips ble stivet. At stiving er blitt mindre vanlig, skyldes en nedgang i bruken av stive tekstiler, ikke minst duker, men også at nye syntetiske materialer eller behandlinger kan erstatte stivede naturfibre. Stiving kunne også få slitte og dermed slappe, myke tekstiler til å fremstå som nyere.
Ved forming av lin og bomull gjennom pressing og stryking, ble stiving brukt for å gi den glatte overflaten og brettene en mer permanent karakter. Et eksempel er pipekrager, som ble brukt i Europa på 1500-tallet. Opp mot vår tid er de kanskje best kjent fra prestedrakter. Pipekragene ble formet gjennom bruken av et pipejern.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.