sjøløver

• Kaliforniasjøløve ( Zalophus californianus)
• Galapagossjøløve (Zalophus wollebaeki)
• Japansk sjøløve (Zalophus japonicus)
• Australsk sjøløve (Neophoca cinera)
• Stellersjøløve (Eumetopias jubatus)
• Søramerikansk sjøløve (Otaria flavenscens)
• New Zealand-sjøløver/Hookers sjøløver (Phocarctos hookeri)

Sjøløvene lever langs kystlinjene til kontinentene og øyene i Stillehavet. Da de anses som marine pattedyr, sover de fortsatt på land. Sjøløver oppholder seg i tette kolonier, selv om de har plass til å spre seg.

Selv med svakt lys ser sjøløven godt under vann. Øyet har en reflektiv membran på baksiden som fungerer som et speil. Det medfører at lyset reflekteres tilbake gjennom øyet.

Frontlemmene er sterke nok til at de kan brukes på land. Når sjøløver er på land kan baklemmene bøyes inn under bakkroppen slik at de kan «gå». Frontlemmene brukes også til å regulere kroppstemperaturen. Når det er kaldt, trekker blodårene i frontlemmene seg sammen, dette begrenser blodflyt og forhindrer varmetap. Det motsatte skjer når de kjøles ned, da øker blodflyten i frontlemmene, slik at varmetapet øker.

Kroppen er godt egnet til å dykke dypt i havet, ned til 180 meter. Slik som andre pattedyr puster sjøløver luft. For å forhindre vann i lungene lukkes neseborene automatisk når de dykker. Sjøløver kan være under vann fra 10 til 20 minutter av gangen. De er dyktige svømmere, og kan nå opp til 29 kilometer i timen i korte spurter.

Sjøløver har kjønnsdimorfisme, som vil si at hannene og hunnene ser forskjellig ut. Hannene er mye større enn hunnene. Vekten på en hann (i de forskjellige artene) varierer mellom 200 til 1000 kilogram, mens vekten til hunnene varierer mellom 50 til 270 kilogram.

Værhårene sitter på overleppen og er veldig sensitive. De brukes til navigering og jakt i havet. Hvert værhår kan rotere med undervannsstrømmene slik at sjøløvene kan føle mat som svømmer i nærheten.

Sjøløvene er kjøttetere, og dietten består av fisk, blekksprut, krabber og musling. Stellersjøløver spiser også av og til selunger. Alle sjøløver svelger maten hel, ofte kastes fisk og blekksprut rundt til de kan svelges med hode først. De flate baktennene brukes for å knuse mat som har harde skall før de svelges. Sjøløver drikker ikke vann, men får all væsken de trenger gjennom maten de spiser.

Sjøløver reproduserer på land. Hannene går i land på våren for å gjøre krav på territorier hvor haremet, hunnene de parer seg med, skal være. Hver hann prøver å samle flest mulig fertile hunner i haremet hans. Et harem kan bestå av opptil 15 hunner og deres avkom. I paringssesongen har ikke hannene tid til å spise, da de konstant forsvarer territoriet og hunnene sine. For å slippe å spise under paringssesongen feter hannene seg opp slik at de kan leve på spekket (fettlageret) sitt. Australske sjøløvehanner er unntaket for denne territoriale atferden. De har ikke territorier og danner ikke harem, men slåss aktivt mot andre hanner for fertile hunner. Konkurransen om å få pare seg er hard innen alle arter, og medfører at flere hanner aldri får formert seg. De som får paret seg, opplever det som oftest kun én gang.

Etter at hannene har etablert sine territorier, tar det flere dager eller uker før hunnen kommer. Hunnene som kommer senest, er de som ble gravide året før og nå skal føde. De føder som regel kun én unge per år. Hunnene har forsinket innplanting, som betyr at fosteret midlertidig stopper å utvikles inntil gunstige omstendigheter inntreffer. Dette medfører at paringssesongen og fødesesongen skjer samtidig.

Ungene er født med øynene åpne og klare til å svømme. Det tar opp til 30 minutter etter fødselen før de kan gå på land. Når ungene fødes har de en lang varm tykk pels kalt lanugo. Ungene er født uten spekket som skal holde dem varme. For å bygge opp spekket begynner de å drikke morens fettrike melk med en gang de er født. Ungene ammes opp til seks måneder etter fødselen og kan bli hos moren opp til et år. I koloniene de vokser opp i, er det mye bråk i form av bjeffing og brøling, men ungene kan gjenkjenne morens lyd blant hundrevis av individer.

Det er mange likheter mellom artene, men det er variasjon i levealder og forplantningen. Sjøløver lever mellom 20 til 30 år. Hunnene blir kjønnsmodne når de er mellom 3 til 8 år, hanner 6 til 10 år. Hunnene går gravid mellom 8 til 18 måneder, og basert på størrelsen til de voksne i arten, kan ungene ved fødselen være alt mellom 62 til 85 centimeter lange, og veie mellom 6 til 22 kilogram.

Inntil nylig har sjøløver vært jaktet på for kjøtt, hud og olje. Værhårene har blitt brukt som piperensere. Nå er flere av paringsområdene deres fredet, men matkildene er truet. Stellersjøløvene er utrydningstruet, mye på grunn av kommersielt fiske som tar maten deres.

• øreseler
• pelsseler