Fangst og jakt på sel har alltid vært en viktig del av næringsgrunnlaget i arktiske områder. Kystselfangst i Norge har blitt drevet fra gammel tid, men spiller i dag svært liten rolle. Norsk selfangst fra fartøyer tok til på begynnelsen av 1700-tallet, men fikk ikke noe større omfang før rundt 100 år senere.
I første rekke var det selfangstskuter fra de nordlige landsdelene som dro mot Bjørnøya og Svalbard, og jakten gikk mest etter hvalross. Senere deltok skuter fra Sør-Norge og Nord-Vestlandet, som gikk til områdene rundt Jan Mayen (Vestisen). Ettersom hvalrossbestanden hadde gått kraftig tilbake, ble grønlandssel og klappmyss de viktigste artene. Også i Østisen – områdene mellom Svalbard, Novaja Zemlja og Kvitsjøen – ble det fanget sel; for det meste grønlandssel.
I perioden fra 1930-årene til 1982 drev norske skuter også fangst ved Newfoundland. Fra omkring 1900 er selfangst vesentlig blitt drevet av fangstfolk fra Møre og Nord-Norge, og i dag har selfangsten sine baser så Sunnmøre og i Troms.
Norge fikk sin første lov om fredning av sel 18. mai 1876. Hvalrossen ble totalfredet ved kongelig resolusjon av 20. juni 1952. Ringsel og storkobbe (blåsel) beskattes ikke av norske fangstmenn. Langs norskekysten har steinkobbe og havert siden 1997 vært beskattet i en kvoteregulert fangst. Siden 2007 har det på grunn av bestandssituasjonen vært forbud mot fangst av klappmyss, og i Øst- og Vestisen drives i dag kun fangst på grønlandssel.
Historisk har pelsverket av selungene vært særlig verdifullt. Ungene av grønlandssel er helt hvite i pelsen de første par ukene. De kalles kvitunger, og pelsen omsettes som «whitecoat». Ungene av klappmyss har en blåaktig pels, og denne omsettes som «blueback». Når ungene skal fødes, samler disse selartene seg i store flokker på pakkisen, i såkalte kastelegre. Klappmyssen har kastelegre i tre områder: ved Davisstredet, utenfor Newfoundland og ved Jan Mayen. Grønlandsselens kastelegre finnes ved Newfoundland, Jan Mayen og i Kvitsjøen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.