sal

Salen, som med sine enkelte deler kalles saltøy, består av en salbom av tre, metall eller glassfiber med puter som ligger an på hver side av hestens ryggrad, samt sete og salkapper av lær. Til salbommen festes stigbøylene ved bøyleremmer. Salen festes til hesten ved en salgjord av lær eller oftest tekstil; i noen tilfeller brukes også fortøy. Under salen brukes ofte et dekken, kalt voilock.

De vanlige salene som brukes til sport, sprang, allroundridning og dressur, er utviklet fra den engelske jaktsalen. Den tyngre militærsalen (ungarsk sal) brukes ennå i en viss utstrekning til turridning, mens den amerikanske westernsalen er lite brukt i Europa.

I middelalderen tok kvinnene i bruk en damesal, som i realiteten var et sete med fotstøtte. Da kvinnen satt sidelengs, hadde hun liten mulighet til å kontrollere hesten. Først på 1600-tallet kom det så en damesal med et horn til å hvile det ene benet på. Nå kunne hun selv holde tøylene og se fremover.

Neste utviklingstrinn kom så omkring 1830, da damesalen fikk nok et horn, som gjorde at rytteren fikk bedre støtte på det venstre benet. Denne typen er fortsatt i bruk.

De aller fleste damesalene i norske museer er av den eldste typen med fotbrett. Slike saler ble ofte benyttet av bruder som red til kirken.

• hest
• kløvsal
• ridning