Romantikken avløste nyklassisismen på begynnelsen av 1800-tallet og varte til omtrent 1850, da realismens epoke begynte. Fargen ble det fremste uttrykksmiddelet mot nyklassisismens plastiske og lineære form. Karakteristisk nok førte romantikken også til en vidtgående analyse av fargens natur.
Romantikkens malerkunst viser en broket mangfoldighet, fra John Constables stemningsfylte landskapsskildringer til William Turners ekstatiske lysdyrking, fra Eugène Delacroix' fargemettede scener til Caspar David Friedrichs landskap og Philipp Otto Runges hymner til livet. Historiemaleri og folkelivsskildring, eksotiske scener og fantasifulle drømmebilder er typiske for perioden. Felles for romantikkens kunst er troen på følelseslivets betydning, men den tar ulik form i de europeiske hovedlandene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.