polarsvømmesnipe

Med en kroppslengde på 20–22 centimeter er polarsvømmesnipe noe større og kraftigere bygd enn svømmesnipe. I hekkesesongen er fjærdrakten dominert av rustrøde farger med svarte og rustgule tegninger på ryggen og vingene. Hodet er svart med hvite kinn, og nebbet gult med en mørk spiss.

Som hos de to andre artene i slekten svømmesniper, svømmesnipe og hvithalesvømmesnipe, har polarsvømmesnipe omvendt kjønnsdimorfisme. Det betyr at det er hunnen som har den mest fargerike fjærdrakten. Hannens bryst og underside har som regel en mer avdempet rødfarge, og er ofte også noe hvitflekkete. Det hvite kinnet er også mer uskarpt avsatt enn hos hunnen.

Om vinteren er fjærdrakten nærmest ensfarget gråhvit mens nebbet er svart. Polarsvømmesnipe kan da være utfordrende å skille fra svømmesnipe, men ryggen til polarsvømmesnipe er mer ensfarget lyst gråblå. Det kraftigere nebbet er også et kjennetegn som skiller den fra svømmesnipe.

Polarsvømmesnipe hekker sirkumpolart i høyarktiske områder. I Europa hekker den bare på Island og Svalbard, samt sporadisk på Novaja Semlja. Den foretrekker områder med rik og fuktig tundravegetasjon som regel ved små tjern og dammer. På Svalbard finnes den flekkvis, hovedsakelig langs vestkysten av Spitsbergen, hvor den som regel påtreffes svømmende på små vannoverflater.

Etter hekkesesongen trekker de europeiske polarsvømmesnipene til vestkysten av Afrika, sør for ekvator. Her lever de pelagisk i tropiske og subtropiske deler av Atlanterhavet det meste av året. De oppholder seg hovedsakelig i oppvellingssoner som gir rik tilgang på dyreplankton. Polarsvømmesnipe er også kjent for å oppsøke flokker med hvaler siden disse kan virvle opp mengder av plankton under sitt næringssøk.

I Fastland-Norge kan polarsvømmesnipe påtreffes som en svært fåtallig gjest om høsten eller vinteren, og da nesten utelukkende i ytre kyststrøk. Årsaken er at trekket mellom hekke- og vinterområdene foregår over åpent hav.

Den europeiske hekkebestanden av polarsvømmesnipe er anslått å telle 300–1200 par, hvorav 100–1000 par antas å hekke på Svalbard.

Om sommeren livnærer polarsvømmesnipe seg hovedsakelig av vannlevende insekter og krepsdyr, men små plantedeler kan også inngå i føden. Når den befinner seg på havet, består føden nesten utelukkende av dyreplankton. Polarsvømmesnipe svømmer når den søker næring, og på samme måte som svømmesnipe snurrer den ofte raskt rundt sin egen akse for å virvle opp planktoniske dyr.

Polarsvømmesnipene hekker ofte i små kolonier. De foretrekker gjerne å hekke sammen med en koloni av rødnebbterner, trolig fordi dette gir en viss beskyttelse mot predatorer.

Selve reiret plasseres i en gresstue, som regel nært vann. Hunnen legger vanligvis fire egg, og så snart det siste egget er lagt overlater hun det videre ansvaret for egg og unger til hannen. Hannen ruger eggene i 18–20 dager. Når han tar pauser i rugingen, for å søke føde, bøyer han som regel noen strå over reiret for å begrense nedkjølingen av eggene. Ungene forlater reiret like etter klekking, og allerede da er de i stand til å finne sin egen føde. Hannen oppholder seg likevel i nærheten av ungene, og varmer disse med jevne mellomrom de første dagene. Ungene blir flyvedyktige når de er rundt 18 dager gamle.

Trekket, mellom hekkeområdene i Arktis, og vinterområdene utenfor vestkysten av Afrika, foregår over åpent hav. Polarsvømmesnipene ankommer hekkeområdene på Svalbard i starten av juni. I løpet av juli eller tidlig i august drar de tilbake mot vinterområdene. Ettersom hunnene ikke deltar i omsorgen av egg og unger forlater de hekkeområdet tidligere enn hannene. Som en følge av at polarsvømmesnipe tilbringer det aller meste av livet ute på havet, kan den funksjonelt sett betraktes som en sjøfugl.

• fugler
• snipefamilien
• vadefugler

• BirdID: Faktaside om polarsvømmesnipe