Pedagogisk psykologi er psykologi anvendt i sammenhenger hvor læring forekommer, gjerne med det siktemål at læringsutbyttet skal styrkes. I undervisning og skole har pedagogisk psykologi spilt en rolle på flere områder:
pedagogisk psykologi
Læringens psykologi har påvirket innlæringsmåtene, og har bidratt til å styrke ønsket om egenaktivitet og mestring i skolen. Økt fokus på elevens behov har også hatt betydning for lærerutdanningen ved nye undervisningsmetoder, utvikling av lærebøker og så videre.
Differensiering av elevene bygger på resultater fra pedagogisk psykologi. Intelligensmåling ble først satt i verk av Alfred Binet i 1905 (Binet-prøven) for å skille ut de barna som ikke var undervisningsdyktige. Evneprøver brukes nå som et hjelpemiddel ved diagnostisering og rådgivning i forbindelse med ulike typer læringsvansker. Utvikling av kunnskapsprøver har også basis i pedagogisk psykologi.
Det pedagogiske krav om at skolearbeidet skal ta utgangspunkt i barnet, ikke i fagene, førte til utvidet bruk av pedagogisk psykologi i skolen ved å prøve å sikre at emnevalg, arbeidsmåter og disiplinformer svarer til barnets utviklingsnivå og behov. Samtidig får man også bedre innsikt i barnets uttrykksmidler, selvutfoldelse og skapende evner, og dets plass i skolen.
Den pedagogiske psykologi har forandret synet på barn som ikke mestrer skolesituasjonen. I stedet for å behandle slike barn med straff, søker man nå inn til årsaken til vanskeligheten, eventuelt ved hjelp av en psykolog eller pedagogisk-psykologiske rådgivere. I de senere årene har vi også sett en sterk fremvekst av pedagogiske programmer rettet mot forebygging/reduksjon av atferdsproblemer og trening av sosial kompetanse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.