opiumsvalmue

Opiumsvalmuen kan bli opptil 1,5 meter høy og har store blomster i farger som hvit, rosa, lilla eller rød. Blomstene sitter enkeltvis, har mange pollenbærere, fire runde kronblad, og to til tre begerblad som raskt faller av. Stengelen er hul og rak med få forgreininger. Frukten er en kapsel med porer i toppen som slipper ut mange små frø når den er moden. Bladene er alternerende, avlange og tannete. Hele planten inneholder hvit eller grå melkesaft (lateks) og har, bortsett fra blomstene, en blågrønn farge.

Man antar at opiumsvalmuen opprinnelig kommer fra områder i Sørøst-Europa og Sørvest-Asia, men planten dyrkes i dag i en rekke ulike land og er også forvillet mange steder. Dyrking av opiumsvalmue er som regel strengt regulert.

Opiumsvalmuen er kilden til rundt 80 alkaloider (en gruppe nitrogenholdige forbindelser som finnes i planter) og utnyttes kommersielt til produksjon av smertestillende stoffer som morfin og kodein. Andre kjente alkaloider utvunnet av opiumsvalmuen er papaverin (brukes blant annet ved mage- og tarmproblemer), noskapin (en viktig hostemedisin) og verapamil (brukes ved høyt blodtrykk og angina).

Stoffer som er fremstilt fra opium går under fellesbetegnelsen opiater, og mange av disse er svært avhengighetsdannende. Mange anvendes derfor bare til medisinsk bruk når det er høyst nødvendig. Siden mange opiater nå kan fremstilles syntetisk, bruker man i dag heller ordet opioider – en fellesbetegnelse på stoffer som virker på opioidreseptorer i sentralnervesystemet.

Tradisjonelt har opium blitt ekstrahert ved å skjære et snitt i den umodne kapselen (frukten til opiumsvalmuen) og så vente på at melkesaften pipler ut. Saftdråpene skrapes av frukten, trilles til kuler og tørkes deretter i solen. Fra denne tørkede massen kan man ekstrahere en rekke ulike stoffer. I dag brukes også andre deler av planten for kommersiell produksjon av medisin.

Opium og mange opiumsbaserte stoffer er også velkjente rusmidler. I 2019 var 83 prosent av alle narkotikautløste dødsfall i Norge knyttet til bruk av opioider. Rundt 20 prosent av dødsfallene var knyttet til heroin, og så mye som 31 prosent av dødsfallene var knyttet til andre opioider som morfin, kodein og oksykodon. Rusmiddelet heroin (fra tysk «heroisch» som betyr heltemodig) ble først isolert i Tyskland i 1874 og ble lenge brukt i ulike medisiner. Stoffet er svært avhengighetsdannende og er i dag forbudt i Norge og mange andre land. I dag kommer mye av verdens heroin fra dyrking av opiumsvalmue i Afghanistan, men også fra land som Myanmar, Thailand, Vietnam, Laos, Pakistan, Mexico og Colombia.

I tillegg til produksjon av medisinske og narkotiske stoffer, brukes frøene og planteoljen til bakverk og matlaging. Disse delene inneholder svært lite alkaloider. Plantearten er også en viktig prydplante.

Opiumsvalmuen er en av menneskehetens eldste medisinplanter og har blitt benyttet helt siden neolittisk tid (6000 år siden). Før vår tidsregning er det blant annet kjent at arabere, romere og grekere brukte opiumskapsler som medisin og rusmiddel.

Planten var også en viktig brikke i opiumskrigen. Denne krigen utspilte seg mellom Storbritannia og Kina i perioden 1839 til 1842, og sies å markere starten på Kinas moderne historie. I opptakten til denne krigen ble opium smuglet inn i Kina for å øke handelen med vestlige land. Kina hadde på den tiden et svært lukket marked, men sølv og opium var blant de få varene kineserne var interessert i å bytte til seg. Smuglingen av opium inn i Kina førte til et massemisbruk verden knapt har sett maken til siden, og dette gjorde landet svært ustabilt. Det har blitt sagt at på 1700-tallet var opiumshandelen like innbringende som kokainhandelen på 2000-tallet.

• valmuefamilien
• opium
• opioider
• opiumskrigen
• morfin
• kodein
• heroin
• legemidler – historikk

• Narkotikautløste dødsfall 2019 (Folkehelseinstituttet)

• Bill Laws (2020) Femti planter som endret historiens gang. Font forlag.