Nordflaggermus er en art i familien glattsnuter. Dette er den vanligste flaggermusen i Norge, med en vid utbredelse helt nord til Troms. Den er blant de artene i verden som best har tilpassa seg nordlige forhold; bestanden i Troms er verdens nordligste flaggermusbestand.
Blant de norske artene er nordflaggermus en middels stor art. Kroppslengden er 55–64 millimeter, halelengden 35–50 millimeter og vekta 7–14 gram. Ørene er relativt korte med et kort ørelokk. Pelsen er lang og løs. På ryggen er hårene brune innerst, mens de hos voksne dyr har gule tipper. Det gule feltet på ryggen varierer i størrelse og det kan også finnes et gult felt oppå hodet. Rundt nakken er pelsen gjerne svart, mens buken er kremgul eller gråhvit. Unger mangler gul farge, hos dem har hårene i stedet hvite tipper. Ører, snute, vinger og vingehud er svarte.
Kjent levealder er 15 år, men den kan antakelig bli eldre enn det.
Ynglekolonier hos nordflaggermus finnes gjerne i bolighus, men kan også være i trehull og kanskje i fjellsprekker. Kolonier i hus består typisk av 20–30 dyr, men kan inneholde over 100 dyr. I Troms, der arten kanskje er best studert i Norge, kommer flaggermusene til ynglekolonien i begynnelsen av juli (de tidligste i slutten av juni), og forlater den innen midten av september (enkelte kan bli værende til ut i oktober).
Hunnen får antakelig bare én unge i året, som trenger 3–4 uker på seg for å nå flygedyktig størrelse. De første ungene begynner å fly i slutten av juli, mens flertallet flyr i august. Ungene må deretter klare seg selv, og driver gjerne øvelsesflyging nær kolonien de første dagene. De trenger også å trene opp sonaren sin.
I Troms starter dvaleperioden i september (enkelte kan være aktive i mildværsperioder til midten av oktober) og varer altså omtrent ni måneder. Antakelig går de fleste i dvale alene under bakken eller i ur, men dette vet vi lite om.
I Rogaland begynner de første nordflaggermus å fly allerede i slutten av april, mer regelmessig fra mai, men går også der antakelig i dvale i september–oktober. Trekk er ikke kjent. I vinterdvalen kan arten tåle temperaturer ned mot –5 °C, men da antakelig kun kortvarig.
Nordflaggermus jakter gjerne over skog. Helst løvskog, men også over blandingsskog og furuskog. Den jakter også over kulturlandskap og i perioder over veier. Den jakter gjerne like til litt over tretoppene, kanskje 10–20 meter over. Derfra foretar den ofte «dykk» ned i lavere høyde idet den forfølger et insekt, særlig i åpninger i skogen. Den kan også jakte mye høyere, opptil et par hundre meter over tretoppene. I perioder jakter den også over vann, da kan den fly ganske lavt over vannflaten. Ofte er det flere individer som jakter i samme område, men da gjerne i litt forskjellig høyde. Nordflaggermus jakter mest på temmelig små insekter, særlig små tovinger (mygg, knott og småfluer).
I Norge er nordflaggermus én av to arter som begynner å fly tidligst på kvelden (den andre er dvergflaggermus), straks etter solnedgang. I Troms, der det er midnattssol i juni og første del av juli, flyr flaggermusene selv i lyse netter. De venter som regel med å komme ut til sola går ned bak en åskam, men det hender at noen flyr mens solstråler fortsatt lyser på kolonien. Den første perioden jakter de kun i 1–2 timer i en radius av to kilometer rundt kolonien. Seinere, ettersom nettene både blir mørkere og lengre, jakter de i stadig lengre perioder og flyr stadig lenger.
Ekkolokaliseringslydene er frekvensmodulerte. De starter på rundt 38 kilohertz (kHz) og går ned til 28 kHz. Med en heterodyn ultralyddetektor høres de best rundt 29–30 kHz. I åpent terreng, åpent luftrom, er lydene gjerne omtrent konstante rundt 30 kHz. De blir brattere og brattere ettersom omgivelsene blir mer komplekse (som i tettere skog) eller ettersom dyret nærmer seg et bytte. På detektoren kan nordflaggermus høres på ganske lang avstand, 50–100 meter om den flyr mot deg. Lyden kan lett forveksles med skimmelflaggermus, som overlapper mye i frekvens, men er litt lavere.
Nordflaggermus er utbredt i det nordlige, sentrale og østlige Europa, fra Norge i nord til det sørøstligste hjørnet av Frankrike i sør. Videre lever den østover gjennom Sibir til et stykke øst for Baikalsjøen, samt i et belte langs Stillehavskysten mot sør til Hokkaido i Japan. I Norge finnes den så langt nord som til Troms. Lenger sør i Europa lever den mest høyere til fjells, opp til 2300 meter over havet i Alpene. Ynglekolonier er dog ikke funnet høyere enn 1700 meter over havet. I Norge er streifdyr funnet opp til 1000 meter over havet.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
| Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
| Klasse | Mammalia | spendyr, sogdyr, pattedyr |
| Overorden | Laurasiatheria | |
| Orden | Chiroptera | flaggermus |
| Familie | Vespertilionidae | glattnasefamilien, glattneseflaggermusfamilien, glattnaseflaggermusfamilien, glattnesefamilien |
| Underfamilie | Vespertilioninae | |
| Tribus | Eptesicini | |
| Slekt | Eptesicus | |
| Art | Eptesicus nilssonii | nordflaggermus, nordisk flaggermus |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.