musikkfestival

Musikkfestivaler har røtter tilbake til i antikkens Hellas, hvor man konkurrerte innen både idrett og musikk. Fra høymiddelalderen utgjorde musikk en sentral del i sosiale sammenkomster blant bønder og arbeidere, ved feiringer sentrert rundt innhøsting og ved konkurranser landsbyfolk imellom. Det ble også vanlig å ta i bruk musikk som underholdning ved tilstelninger og markeder, ofte som folkemusikk fremført av lokale musikere med enkle instrumenter.

Betegnelsen musikkfestival ble knyttet til religiøse høytider markert i kirken, og først tatt i bruk i England på slutten av 1600-tallet. Three Choirs Festival ble etablert rundt 1715, og arrangeres fortsatt hvert år i Hereford, Gloucester og Worcester. Den regnes som verdens lengstlevende festival for klassisk musikk.

Komponisten Georg Friedrich Händel var tema for det som regnes som historiens første sekulære musikkfestival, og den fant sted i Westminster Abbey i London i 1784. Korale festivaler gjorde sitt inntog i USA fra 1800-tallet, og i Tyskland innviet Richard Wagner Festspillene i Bayreuth i 1876. Året etter ble tidenes første Mozart-festival arrangert i komponistens fødeby Salzburg.

Fra 1950-tallet ble det vanlig med festivaler viet populærmusikk som pop, rock, jazz og elektronisk musikk. Newport Jazz Festival ble arrangert første gang i Newport i Rhode Island i 1954, med opptredener av artister som Billie Holiday, Dizzy Gillespie og Eddie Condon. Festivalen besto ikke kun av liveopptredener, men var også et sosialpolitisk eksperiment som forente amerikanere på tvers av datidens raseskille og kulturelle konflikter.

Da Monterey Pop Festival så dagens lys i California i 1967, var festivalen en videreføring av disse strømningene; en sosial og politisk bevegelse med musikk som fellesnevner i kampen mot Vietnamkrigen, rasisme og sosiale ulikheter, og for fred og kjærlighet.

I Norge er det også en lang tradisjon for musikkfestivaler. Festspillene i Bergen, hvor Edvard Griegs musikk har en sentral plass, ble startet i 1953. Kalvøyafestivalen ble arrangert i Bærum første gang i 1971, og hadde en sjangerblanding med pop, rock, folk og visemusikk på plakaten. Den rakk å bli Norges største festival innen den ble avsluttet i 1997. Avleggeren Øyafestivalen i Oslo ble etablert i 1999. Med årene har den blitt en av landets største og mest attraktive festivaler for både norske og internasjonale artister.

Mange av verdens største musikkfestivaler, målt i antall publikummere, er europeiske. Per 2021 er Donauinselfest i Østerrike regnet som den alle største med sine 3 millioner festivaldeltakere (festivalens egne tall). Dernest følger Mawazine i Marokko med 2,5 millioner publikummere (festivalens egne tall) og Montreal International Jazz Festival i Canada med 2 millioner (festivalens egne tall). USAs største musikkfestival er Summerfest. Den finner sted i Milwaukee, Wisconsin og trekker årlig 830 000 festivalgjengere (festivalens egne tall).

I Norge hadde Tons of Rock 150 000 publikummere i 2024 (festivalens egne tall), og var med dette Norges største musikkfestival. Samme år feiret Øyafestivalen 25-årsjubileum med totalt 82 000 publikummere på sine utendørs konserter (innendørs konserter ikke medregnet, festivalens egne tall).

Mange større musikkfestivaler er avhengige av frivillig innsats. Frivillige festivalarbeidere kan ha ansvar for alt fra vakthold, logistikk og rigging av utstyr til salg av mat, drikke og effekter. Frivillige rekrutteres ofte fra idrettslag, foreninger, skoler eller ideelle organisasjoner. For eksempel engasjerte Øyafestivalen i 2019 cirka 2800 frivillige.

• musikkhistorie
• populærkultur
• popmusikk
• rockemusikk
• konsert
• festival