modernisme (litteratur)

Modernistiske kunstverk hadde opprinnelig i seg en ny livsfølelse og stemning, skapt av raske samfunnsendringer, nye dynamiske teknologier og et mer sansemettende storbyliv. Samtidig fremstod verkene som vanskelige, utfordrende og uten hensyn til gamle skjønnhetsstandarder.

Modernismen er også en reaksjon på tidligere perioder. Romantikken ble nå forbundet med svulstig inderlighet, og realismen ble forbundet med overflatisk skildring av det banale og gjenkjennelige. Modernistene ville ha et sterkere forhold til virkeligheten, ikke minst den indre, sjeldne og avstikkende virkeligheten.

Grunnstemninger som angst, ensomhet, bortkommenhet og fremmedgjøring knyttes ofte til modernismen, men den kan også signalisere frigjøring og løsrivelse fra alt gammelt. Haakon Bugge Mahrt skriver i sitt norske pionerverk, Modernismen, fra 1931: «Det som karakteriserer tiden er de uophørlige forandringer, uroen, den enorme nomadisme». Vestens ledende universiteter er blitt «kosmopolitiske og eksotiske som badehoteller», og USA er det nye sentrum.

Den viktigste modernistiske litteraturen fremstod ofte sjokkerende, ubegripelig, støyende og forvridd. Jakten på en ny virkelighetsnærhet gjør at litteraturens form gjennomgår ulike former for oppløsning av handling, personskildring, fortellerperspektiv og tematikk. En modernistisk roman kan bryte opp kronologien og er mer opptatt av stemninger, følelser og ulike perspektivskifter enn av å få frem en sammenhengende historie. Hovedpersoner og bipersoner fremstilles ofte i brokker og fragmenter. Av og til sees de bare utenfra, slik at vi utelukkende blir kjent med deres handlinger og bevegelser. Av og til føres vi inn i et kaotisk indre liv som ikke uten videre utgjør en håndgripelig identitet eller personlighet. Åpningen av Franz Kafkas Prosessen er klassisk: «Noen måtte ha baktalt Josef K, for uten å ha gjort noe galt, ble han arrestert en morgen.» I William Faulkners Larmen og vreden fra 1929 kastes vi mer rett inn i et uoversiktlig sansemylder:

«Gjennom gjerdet, mellom de bølgende blomsterbedene, kunne jeg se dem slå. De kom mot dit hvor flagget var og jeg gikk langs gjerdet. Luster lette i gresset ved blomstertreet. De tok opp flagget, og de slo. Så satte de flagget tilbake og de gikk bort til platået, og han slo og den andre slo. Så gikk de videre, og jeg gikk langs gjerdet. Luster kom tilbake fra blomstertreet og vi gikk langs gjerdet og de stanset og vi stanset og jeg så gjennom gjerdet mens Luster lette i gresset.» (Oversettelse av Hans H. Skei)

De modernistiske formfornyelsene blandet seg etter krigen med den mer tradisjonelle realismen, og både romanen og novellen har siden levd godt med den blandingen. Fra 1960-tallet oppstod også en revitalisering av romantikken, og både lyrikk og prosa kunne igjen bli mer åpent bekjennende. Modernistisk kunst hadde fra tidlig i århundret hatt et nært forhold til populærkulturen, og denne forbindelsen ble også styrket på 1960-tallet. Alle disse tendensene bidro til at modernismen som egen epoke opphørte rundt 1970.

• modernisme
• modernisme – kunst
• modernisme – musikk
• Norges litteraturhistorie

• Andersen, Per Thomas Modernisme (Universitetsforlaget, 2008).
• Barzun, Jacques, Classic, Romantic and Modern (Little, Brown, 1961 [1943).
• Bradbury, Malcolm og McFarlane, James, Modernism 1890–1930 (Penguin Books, 1976).
• Brumo, John og Furuseth, Sissel, Norsk litterær modernisme (Fagbokforlaget, 2005).
• Christie, Erling, Modernisme og tradisjon. Essays og artikler 1949–1959 (Aschehoug, 1983).
• Hagen, Erik Bjerck, Norsk litteratur 1830–1875. Romantikk, realisme, modernisme (Dreyers Forlag, 2019)
• Mahrt, Haakon Bugge, Modernisme (Gyldendal, 1931).