[go: up one dir, main page]

Sokrates. Byste i Museo Capitolino, Roma

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Metode er en planmessig fremgangsmåte, især i vitenskap og filosofi, gjerne grunnet på regler og prinsipper.

Faktaboks

Uttale
metˈode
Etymologi
av gresk methodos, ‘det å følge en bestemt vei mot et mål, forskning’

Induktiv og deduktiv metode

Det er mulig at allerede Sokrates (cirka 470–399 fvt.) skilte mellom to metoder som er avgjørende forskjellige: den analytiske som forsøker å forstå ved å analysere, og den syntetiske som er konstruktiv og sammenføyende.

Dette er en tidlig versjon av det viktige skillet mellom induktiv og deduktiv metode. Induktiv metode går fra de enkelte fakta til allmenne prinsipper eller lover. Fordelen er at lovene får virkelighetskontakt eller empirisk innhold, men er alltid usikre.

Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne – singulære eller partikulære – utsagn. Fordelen er at de alltid blir sikre og sanne, men deres relevans for virkeligheten er tvilsom.

I den 2500 år gamle debatten om vitenskapelig og filosofisk metode har dette skillet spilt en stor rolle, blant annet fordi det gir opphav til to ulike vitenskapsidealer. Induktiv metode er knyttet til de empiriske naturvitenskapene, og deduktiv metode er knyttet til logikk, matematikk og filosofi.

Felles metodiske idealer

Mange har forsøkt å oppstille metodiske krav som gjelder for alle vitenskaper, for eksempel Ramon Llull (1235–1316), Francis Bacon (1561–1626), Gottfried Wilhelm Leibniz (1646–1716) og Immanuel Kant (1724–1804). For Aristoteles (384–322 fvt.) var legekunsten det metodiske forbildet, hos René Descartes (1596–1650) hadde matematikken denne stillingen, og i moderne tid er det særlig de eksperimentelle naturvitenskapene som har påvirket andre fags metodiske idealer.

I dag er man mindre tilbøyelig enn før til å snakke om én vitenskapelig metode. For eksempel er fysikk, astronomi, kjemi, historie, rettsvitenskap og lingvistikk metodisk sett så forskjellige at det eneste fellesskapet man kan finne, synes å måtte bestå i visse allmenne idealer av metodologisk art:

  • Vitenskapelige påstander bør være offentlige og intersubjektivt prøvbare. Det vil si at en annen forsker i teorien skal kunne utføre forskningen og oppnå det samme resultatet.
  • Vitenskapelige påstander bør være så enkle, men samtidig så systematiske og fullstendige som mulig.
  • Vitenskapelige påstander bør ha så høy grad av holdbarhet, det vil si sannhet eller sannsynlighet, som mulig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg