meitnerium

Meitnerium ble laget og identifisert for første gang 29. august 1982 ved å bestråle vismut-isotopen ²⁰⁹Bi med ⁵⁸Fe-ioner. Gjennom forskningssenteret GSIs lineærakselerator oppstod nok kinetisk energi til at jern-ionene smeltet sammen med vismut-atomene etter reaksjonsligningen:

²⁰⁹Bi + ⁵⁸Fe → ²⁶⁶Mt + n

Det nye atomet rekylerer ut av en tynn vismut-folie, skilles fra andre reaksjonsprodukter gjennom et hastighets-filter, og innplanteres i en detektor. Detektoren gir signal for tid og energi når atomet sender ut en alfapartikkel og nytt signal for påfølgende tid og energi til en ny alfa fra datternukliden. Dermed kartlegges både datter- og datterdatternukliden, noe som fastsetter mor-nuklidens atomnummer og desintegrasjonsegenskaper.

Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ledet forskergruppen i tungione-laboratoriet ved Darmstadt (GSI) som fikk æren for å ha laget dette ene atomet etter ti dagers bestråling. I 1988 gjentok de eksperimentet og påviste to atomer med atomnummer 109. En mer omfattende undersøkelse ble gjort av Darmstadt-gruppen i 1997, der 12 atomer ble registrert etter bestråling med noe varierende kinetisk energi av jernionene («1 n-kanalens eksitasjonsfunksjon»). Gruppen ble anerkjent som oppdagere av grunnstoff 109 og foreslo navnet meitnerium, som ble godkjent av den internasjonale unionen for ren og anvendt kjemi, IUPAC, i 1997.

Det er observert meitnerium-isotoper med massetall fra 265 til 279. De lette isotopene er kortlivete med halveringstid i millisekund-området, mens de tyngre har målte halveringstider i minutt-området, og for den lengstlevende, ²⁷⁸Mt, er halveringstiden på 30 minutter.

Det er påvist 2 isomere, ^266mMt og ^268mMt, med levetid i millisekund-området. Det synes ikke å være spontanfisjon av disse nuklidene, men for de hvor desintegrasjonen er observert, er det utsendelse av alfa-partikler.

Meitnerium antas å tilhøre gruppe 9 og være homolog av kobolt (Co), rhodium (Rh) og iridium (Ir). Disse grunnstoffene kan ha oksidasjonstrinn +III, +IV og +VI, og det høyeste trinnet blir mer stabilt mot tyngre massetall, slik at meitnerium vil danne et mer stabilt MtF₆ enn tilsvarende heksafluorider av de andre. Siden iridium er det kjemisk minst reaktive metallet, vil det antas at meitnerium er enda mindre reaktivt. Hittil har ingen kjemisk reaksjon med meitnerium blitt utført.

• radioaktivitet
• supertunge kjerner
• grunnstoff
• periodesystemet