maxiller – Store norske leksikon

Maxiller er en av munndelene hos krepsdyr, insekter, skolopendere, og tusenbein (leddyr). De ligger bak mandiblene (underkjevene hos leddyr og virveldyr ). Maxillene utfører bevegelser til siden (lateral bevegelse), og dette hjelper organismen når den skal spise.

Faktaboks

Uttale: maxˈiller
Etymologi: av latin ‘kjeve’

Maxiller i ulike organismer

Krepsdyr har vanligvis to par maxiller, men hos insekter er det ene paret smeltet sammen og danner en underleppe kalt labium.

Hos insekter består hodets munndeler av overleppe (labrum), et par underkjever (maxiller), et par overkjever (mandibler) og underleppe (labium).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Dyrenes anatomi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt