Det er ingen som med sikkerhet kan fastslå kjøttkakas alder. Noen mener at den er knyttet til oppfinnelsen av kjøttkverna, men kilder viser at man også kunne hakke eller knuse ingrediensene ved hjelp av andre redskaper. Ingrediensene til hakkmat ble gjerne kokt før den ble hakket fint i hakkestokk eller med rullekniv på brett. Kristine Grøttland (1962) skriver at kjøttkverna avløste de gamle hakkeredskapene da den kom. Notaker (2006) knytter kjøttkakas store popularitet i perioden 1850–1950 til tilgangen på kjøttkverner til en overkommelig pris.
Et annet forhold som sannsynligvis påvirket utbredelsen av kjøttkaka utover 1800-tallet, var borgerskapets oppfatning om at utenlandsk matkultur var finere enn den typisk norske. Kjøttkaker kom trolig først til Norge via Danmark. Siden vant retten utbredelse sammen med nyvinningen støpejernskomfyr, som ble vanlig fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, litt senere enn i Europa for øvrig. Før den tid var ildstedet ofte åpen ild i tilknytning til ei grue, og én-gryterettene dominerte husholdet. Dagens tilbehør med saus, potet og grønnsaker oppsto antakelig da det ble enklere å dele opp retten i ulike kjeler og kokekar. Mye tyder på at kjøttkaker i brun saus var ansett som svært fornem mat på begynnelsen av 1900-tallet.
Hanna Winsnes presenterer i sin kokebok fra 1845 oppskriften på frikadeller, som hun i parentes oversetter med Kødkager. Henriette Schønberg Erken skiller imidlertid mellom kjøttkaker og frikadeller i Stor kokebok for større og mindre husholdninger fra 1914. Hun skriver at frikadellene er stekt i panne, mens kjøttkakene først er brunet i panne og så trukket ferdige i saus.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.