Som en del av Operasjon Hammer (den allierte aksjonen for å ta Trondheim) ble 350 britiske soldater landsatt i Namsos 14. april. Sjefen for styrkene som hadde fått navnet Mauriceforce, general Adrian Carton de Wiart, ankom dagen etter. I løpet av de neste dagene var hele den britiske 146. brigade på plass, og 19. april ankom den franske 5. halvbrigade med alpejegere under ledelse av generalløytnant Sylvestre-Gérard Audet (1883–1972). De Wiart var en hardbarket soldat med lang stridstjeneste bak seg. Han la stor vekt på at troppene og utstyret skulle være gjemt, og at all forflytning skulle skje om natten. Han visste at hvis de ble oppdaget, ville tyskerne umiddelbart bombe Namsos og de omkringliggende områdene. Hans bestrebelser fungerte, og styrkene forble uoppdaget av tyskerne helt til nyhetsbyrået Reuters med stor iver og glede kunne meddele den norske befolkningen at den britiske unnsetningsstyrken var landsatt i Namsos.
Tyskerne svarte med å bombe Namsos sønder og sammen. Hoveddelen av byen besto av trehus, hvorav de fleste brant ned. Mye av ammunisjonen og utstyret til Mauriceforce ble også ødelagt under bombingen. De Wiart sendte styrkene sine ut så fort som mulig. De beveget seg raskt sørover og gikk i stilling sammen med norske avdelinger ved Verdalsøra. De norske avdelingene ble satt i reserve – bare noen få skiavdelinger ble brukt der det var nødvendig, og ble plassert bak de engelske i Grong, Steinkjer og ved Snåsavatnet. De Wiart var ikke klar over at Operasjon Hammer var i ferd med å bli avblåst. Hans mål var derfor fremdeles å rykke sørover mot Trondheim som den nordre armen av «knipetangsmanøveren».
Øst for Trondheim, ved Værnes, holdt Hegra festning fremdeles stand. Da major Hans Reidar Holtermann og 200 mann inntok det nedlagte fortet, var planen å holde ut til Mauriceforce kom dem til unnsetning. Det skulle vise seg at hjelpen aldri kom, men fortet holdt ut mot tysk beleiring til det kapitulerte 5. mai.
Etter at isen gikk innerst i Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden, sto styrkene ved Verdalsøra og østover til Stiklestad i fare for å bli avskåret. 21. april angrep tyskerne stillingene ved Verdalsøra i front samtidig som det ble landsatt tyskere ved Hylla litt lenger vest og nærmere Steinkjer. Situasjonen ble snart uholdbar for de norske og britiske soldatene, som trakk seg raskt tilbake mot Stiklestad. Omtrent samtidig hadde tyske bergjegere gått i land ved Kjerknesvågen på Inderøy i Beitstadfjorden. Tyskerne delte seg i to grupper som dro henholdsvis nordover mot Vist og østover mot Straumen. På grunn av tyskernes mangel på transportkjøretøy rakk britene å gå i stilling sør for Vist før tyskerne nådde dit. Tyskerne gikk på med artilleri og fly, slik at de britiske soldatene måtte trekke seg tilbake til Vist i løpet av ettermiddagen. De britiske og norske styrkene var presset tilbake til Stiklestad i øst og Vist i nord. Tyskerne gikk nå til bombeangrep på Steinkjer. I løpet av kort tid ble nesten hele byen ødelagt, hvorav mye var trebebyggelse som brant ned.
Styrkene ved Vist begynte å falle tilbake, slik at britene som holdt veien mellom Sparbu og Mære, ble avskåret fra retrettmuligheten til Steinkjer. De måtte trekke seg tilbake til Fisknes i øst. De allierte soldatene strømmet nordover fra de framrykkende tyskerne. De passerte gjennom Steinkjer og samlet seg ved Beitstad. Flere av de britiske avdelingene som var blitt avskåret, måtte gå lange omveier i meterdyp snø. Noen av dem kavet seg fram i over 40 timer uten å miste en eneste mann.
I Namsos-området var situasjonen håpløs, og 28. april besluttet den britiske og den franske regjeringen å evakuere soldatene sine. De norske styrkene ble ikke informert om dette før 5400 britiske soldater var om bord på skipene. 6. mai inntok tyskerne Namsos og Grong, dagen etter at de norske styrkene i området hadde kapitulert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.