Internering er frihetsberøvelse som foretas av myndighetene overfor en person; ikke som straff, men i for å kontrollere.
Internering brukes ofte om den frihetsberøvelse som foretas i væpnet konflikt, basert på reglene i Genèvekonvensjonene av 1949 med tilleggsprotokoller. I internasjonale væpnede konflikter kan partene i konflikten internere krigsfanger, og dersom det er absolutt nødvendig av sikkerhetshensyn, også sivile. Mens krigsfanger kan holdes internert så lenge den væpnede konflikten varer, må sivile slippes fri når de ikke lenger utgjør en alvorlig sikkerhetstrussel. I ikke-internasjonale væpnede konflikter er ikke internering regulert i konvensjonene, men reglene for sikkerhetsinternering anvendes så langt de passer på grunnlag av sedvanerett.
Den viktigste kategorien personell som kan sies å utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel, og som derfor kan interneres, er sivile som deltar direkte i fiendtlighetene. Disse personene er lovlige mål, og internering er derfor et sentralt alternativ til angrep.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.