humanisme

De første humanistene, eller representantene for det som senere ble kalt humanisme, dukket opp under renessansen i Italia, først og fremst i Firenze, i overgangen mellom 1300- og 1400-tallet. Dette kalles ofte renessansehumanismen. De brøt på mange måter med middelalderens skolastikere og deres fokus på naturfilosofi. De fikk en fornyet interesse for antikkens greske kunst, kultur og dannelsesidealer. De klassiske greske og romerske tekstene, blant annet Ciceros verker, ble studert med ny og kritisk interesse, med sterkt fokus på originaltekster og -kilder, og den klassiske greske kunsten ble forsøkt etterliknet og perfeksjonert.

Kjente representanter fra den italienske renessanse-humanismen er skribenter som Dante Alighieri, Francesco Petrarca, Poggio, Giovanni Pico della Mirandola, Giovanni Boccaccio og Lorenzo Valla samt kunstnere som Donatello, Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael.

Det var først i Tyskland på 1800-tallet at denne italienske bevegelsen fikk navnet humanisme og ble kategorisert som en egen holdning og tankeretning. Av viktighet for navngivelsen og utformingen av selve begrepet «humanisme» bør nevnes den tyske filosofen og teologen Immanuel Friedrich Niethammer (1766–1848). Andre viktige europeiske humanister etter den italienske renessansehumanismen er for eksempel tyske Erasmus av Rotterdam, engelske Thomas More og franske Michel de Montaigne. Erasmus la stor vekt på studiet av bibelske tekster på grunnspråk samt oversettelser fra latin til folkespråkene. Mores mest kjente verk, Utopia, beskriver et idealsamfunn med mennesket i fokus, mens Montaigne plasserte mennesket i sentrum for kunnskap og verdier.

Både renessansehumanismen og humanistiske strømninger i dets kjølvann la stor vekt på dannelse av mennesket gjennom humanistiske fag. Humanismen er slik nært beslektet med dagens humanistiske fag, som historiefagene, språkfagene, litteratur, filosofi og etikk, som fikk sin samlebetegnelse humaniora på universiteter i Tyskland på 1800-tallet. De humanistiske fagene er først og fremst studier av mennesker og deres avtrykk, men bidrar også med de dannelsesidealer som strekker seg tilbake, via renessansen, til antikkens greske kultur, kunst og filosofi. Fellesnevneren er at mennesket står i fokus.

Historisk sett har humanisme og religion vært nært knyttet sammen ved at de fleste humanistiske tenkere også har vært religiøse tenkere, men det kan og blir stadig vekk diskutert om humanisme, slik det forstås i dag, er forenlig med forskjellige former for religiøs tenkning, for eksempel kristendom og islam. Hvis Gud er den grunnleggende kilden til kunnskap og verdier, så vil noen hevde at det dermed oppstår en konflikt mellom humanisme og religion fordi mennesket da flyttes vekk som utgangspunkt og sentrum for kunnskap og verdier. Andre vil hevde at det allikevel er opp til mennesket å finne frem til verdiene og kunnskapen, og at mennesket allikevel har en ukrenkelig egenverdi, og at det ikke nødvendigvis er en konflikt mellom humanisme og religion.

Noen skiller derfor mellom en form for sekulær humanisme på den ene siden, og en religiøs form for humanisme på den andre siden.

Human-Etisk Forbund er i dag både en nasjonal og internasjonal representant og forkjemper for humanismen, men da først og fremst en sekulær form for humanisme.

I tillegg til Human-Etisk Forbund er også Nansenskolen og Humanistforbundet offisielle representanter for humanismen i Norge i dag. Human-Etisk Forbund og Humanistforbundet definerer humanismen som et livssyn.

Humanismen er i dag en del av Norges offisielle verdigrunnlag, nedfelt i den norske grunnloven, hvor det står at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». I formålsparagrafen for norske skoler og barnehager står det at de «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.»

• humaniora
• humanetikk
• menneskerettigheter
• renessansen

• Hareide, Dag: Humanisme, 2011
• Law, Stephen: Humanism: a very short introduction, 2011
• Norman, Richard J.: Humanisme, 2007