Naturharpikser er halvfaste eller faste amorfe substanser. De er løselige i egnede organiske løsemidler, men i motsetning til plantegummiene er de uløselige i vann.
De er blandinger av organiske forbindelser med middels eller høy molekylmasse, for en stor del aromatiske syrer (harpikssyrer, resinolsyrer) og alkoholer og fenoler (resinoler), samt estere av disse alkoholene med syrene. Under en viss temperatur er de sprø med glassaktig brudd, men ved oppvarming mykner de, uten at de har noe skarpt smeltepunkt.
Planteharpiksene finnes gjerne løst i eteriske oljer som balsam i spesielle harpikskanaler, enten ferdigdannet eller de dannes når planten skades. Vanlig furuharpiks, kolofonium, fås fra furukvae ved avdestillering av de eteriske oljene (terpentinolje) og består for en stor del av abietinsyre. I enkelte planter dannes en blanding av gummi og harpiks, gummiresina eller gummiharpiks.
Harpikser som dannes i dag, kalles resente. Halvfossile harpikser, som for eksempel kopal, kan være mange tusen år gamle, mens fossile harpikser, som rav, ble dannet for millioner av år siden.
Harpikser som aloe, benzo, guajak og podofyllin har eller har hatt medisinsk anvendelse. Andre, som akkaroid, dammar, drageblod, elemi, kolofonium, kopal, mastiks og rav, er eller har vært mest brukt som bestanddeler eller råstoffer for lakker, trykkfarger, lim, plast og så videre.
Nå er disse for det meste erstattet av kjemisk modifiserte naturharpikser, som for eksempel polymeriserte, hydrogenerte, forestrede kolofoniumprodukter, maleinatharpikser og særlig av syntetiske harpikser til slike formål.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.