eterisk olje

Eteriske oljer brukes både for å bedre lukt og smak i kosmetikk, mat og medisin. De har en viktig rolle som duftstoff i parfyme. De brukes for å bedre smak, for eksempel ved tilsetning av peppermynteolje i tannpleiemidler eller halstabletter.

Eteriske oljer brukes også som virkestoff i legemidler, for eksempel brukes kapsler med peppermynteolje mot mindre spasmer i mage-tarmkanalen, luftavgang (flatulens) og magesmerter. Rosmarinolje brukes i kremer for å lindre muskel- og leddsmerter. Mange eteriske oljer har antimikrobielle egenskaper, for eksempel brukes tetreolje i sårbehandling og ved soppinfeksjoner. Som ingrediens i legemidler må oljene tilfredsstille kvalitetskravene som er gitt i Den europeiske farmakopé.

Eteriske oljer har en viktig rolle innen aromaterapi. Her brukes de til inhalasjon, i badevann, til massasje eller omslag.

Mange eteriske oljer er giftige og kan gi alvorlig forgiftning om de inntas gjennom munnen. Disse kalles systemtoksiske eteriske oljer og inkluderer kamferolje, eukalyptusolje, nåletreolje/terpentin og tetreolje. Eteriske oljer kan også irritere slimhinner, øyne og hud. Eksempler på sterkt irriterende (og i mindre grad systemtoksiske) eteriske oljer er kanelolje og nellikolje.

Eteriske oljer skal ikke brukes ufortynna på huden. De blandes alltid med baseoljer eller kremer før de kan brukes direkte på huden. Noen oljer reagerer ved UV-stråling, og direkte sollys skal unngås etter påføring av eterisk olje.

Eteriske oljer inneholder flyktige molekyler som lagres i bestemte planteorganer, særlig i blomstene. Her har de en naturlig funksjon i å tiltrekke seg pollinatorer, men også å forsvare planten mot skadelige mikroorganismer og insekter. Roseolje utvinnes fra roseblader, og hovedkomponentene i olja er monoterpenene citronellol og geraniol.

Eteriske oljer utvinnes også fra andre plantedeler som blad, frukter, røtter og bark. For eksempel har kanelbarken et høyt innhold av kanelaldehyd som er det dominerende molekylet i kanelbarkolje. Mentol er hovedingrediens i eterisk olje fra peppermynteblader, mens limonen er et av de dominerende flyktige molekylene i sitronskall og utgjør opptil 80 prosent av sitronolje. Bjørketjære er en eterisk olje som utvinnes fra barken på bjørketrær. Planter fra laurbærfamilien, leppeblomstfamilien, myrtefamilien, rutefamilien og skjermplantefamilien har et høyt innhold av flyktige molekyler.

Eteriske oljer utvinnes fra planter hovedsakelig ved destillasjon som kan utføres på ulike måter. Vanndampdestillasjon utnytter varm vanndamp som blåses gjennom plantematerialet og tar med seg de flyktige molekylene fra planten. Eventuelt kan plantematerialet koke i vannet, og de flyktige molekylene fra planten vil da fordampe sammen med vanndampen. Dampen føres videre over i en kjøler hvor vanndamp og eterisk olje kondenseres til væske. Siden vann og eterisk olje ikke kan blande seg, vil de ende opp som to adskilte faser. Vannfasen har som oftest høyest tetthet og vil legge seg i bunnen, mens den eteriske oljen legger seg over og kan skilles fra vannfasen.

Eterisk olje fra sitrusskall, slik som bergamottolje eller sitronolje, kan utvinnes ved mekanisk pressing. En slik metode for produksjon av eterisk olje er kun tillatt for sitrusskall.

Eteriske oljer inneholder oftest en blanding av flyktige kjemiske forbindelser. De vanligste gruppene av naturstoffer er fenylpropanoider, monoterpener og seskviterpener. Kortkjeda fettsyreestere og isothiocyanater (svovelinneholdende forbindelser) forekommer, men er mindre vanlig. De er ikke løselige i vann, men løses lett i etanol og andre organiske løsemidler som heptan eller toluen.

For noen eteriske oljer forekommer ulike kjemotyper, det vil si at eteriske oljer fra samme planteart har ulik kjemisk sammensetning. For eksempel finnes det flere typer av timianolje, blant annet varianter med og uten monoterpenet tymol.

Innholdet av kjemiske komponenter undersøkes vanligvis med gasskromatografi, eventuelt i kombinasjon med massespektrometri. Tynnsjiktskromatografi benyttes også. Eteriske oljer har høy brytningsindeks og er oftest optisk aktive. Disse egenskapene benyttes for kvalitetskontroll av eteriske oljer. Eteriske oljer er oftest fargeløse eller svakt gule. Noen oljer er fargesterke, noe som skyldes innhold av kjemiske stoffer med konjugerte dobbeltbindinger. Seskviterpenet kamazulen inneholder fem konjugerte dobbeltbindinger, og dette innholdsstoffet er årsak til den karakteristiske blåfargen til kamilleolje. Eteriske oljer forekommer oftest som flytende væsker. Kamfer er et eksempel på en eterisk olje som er fast stoff ved romtemperatur.

• aromaterapi
• olje