høring – Store norske leksikon

Erna Solberg under kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om regjeringens håndtering av habilitetsregelverket i november 2023.

Høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2023

Av Heiko Junge/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Høring er en type ordning for innhenting av synspunkter og opplysninger i forbindelse med behandling av saker i offentlig forvaltning og i politiske organer som Stortinget eller kommunestyrer. Høringer gir ofte adgang for berørte parter som for eksempel interesseorganisasjoner til å uttale seg før vedtak fattes. De som uttaler seg kan også være personer eller organisasjoner med spesiell kunnskap om saken.

Faktaboks

Også kjent som: eng. hearing

Én form for høring er en invitasjon til å gi skriftlige kommentarer til saken som er til behandling. En annen form for høring er et møte der berørte parter eller sakkyndige gir muntlige kommentarer og svarer på spørsmål.

Skriftlige høringer

I offentlig forvaltning (som i et departement eller en kommuneadministrasjon) brukes uttrykket høring gjerne om en henvendelse til berørte (uttalelsesberettigede) instanser i en sak for å hente inn skriftlige uttalelser. Slike høringsrunder kan i noen tilfeller også være åpne for alle som ønsker å uttale seg.

I lengre tid har det vært praksis i Norge å sende offentlige utredninger til høring blant berørte parter. Dette skjer særlig som en del av utarbeidelsen av nye lover. Det departementet som forbereder loven, utarbeider da ofte et høringsnotat som sendes berørte instanser (høringsinstanser) til uttalelse (høringsuttalelse).

Høringsinstansene kan for eksempel være organisasjoner som arbeider på lovens område, institusjoner, politiske partier og sentralt plasserte enkeltpersoner. Det er så opp til departementet å gå gjennom høringsuttalelsene og avgjøre i hvilken grad det vil ta hensyn til dem i utarbeidelsen av proposisjonen til den nye loven.

Muntlige høringer

Fra høringen til helse- og sosialutvalget i Oslo kommune om helsehusene i Oslo kommune i mars 2023.

Høring i helse- og sosialutvalget i Oslo i 2023

Av Stian Lysberg Solum/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Muntlige høringer er en viktig del av arbeidet til Stortingets komiteer. Høringsmøter med særlig interesseorganisasjoner om saker komiteene har til behandling, var lenge ikke offentlige.

Etter flere års diskusjon ble åpne høringer, altså med adgang for presse og andre tilhørere, innført i Norge i 1996. I dag strømmes komitehøringene også på nett så de er tilgjengelig for alle. De åpne høringene har bidratt til å skape mer offentlig oppmerksomhet omkring virksomheten på Stortinget, og har spesielt gjort at opposisjonens representanter og partier har fått større mulighet for å påvirke regjeringens politikk.

Kontrollhøringer

En spesiell type høringer er såkalte kontrollhøringer som inngår i Stortingets arbeid med å kontrollere regjeringens og forvaltningens arbeid. Kontrollhøringene skal avklare hva som faktisk har skjedd i en sak, og holdes særlig i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Den norske ordningen med åpne komitehøringer var fra begynnelsen inspirert av høringene i Kongressen i USA. I sin behandling av lovforslag, men også andre saker, utviklet komiteene i både Senatet og Representantenes hus den praksis at de kalte inn embetsmenn, representanter for interessegrupper, sakkyndige av ulike slag og andre for å spørre dem ut om de saker de hadde til behandling. Disse høringene foregår normalt offentlig, og får iblant stor medieoppmerksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Stortingets høringer −planlagte og avholdte

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Politiske organer

Dag Einar Thorsen

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge