Norges offentlige utredninger (NOU)

Utredningsarbeidet til en NOU foretas av et særskilt utvalg oppnevnt av regjeringen. De fleste slike utvalg består i hovedsak av politisk uavhengige eksperter på vedkommende fagområde, ikke minst fra norske forskningsinstitusjoner. I tillegg er utredningsutvalgene vanligvis supplert med representanter fra frivillige organisasjoner og næringsvirksomheter som vil være berørt av tiltak på vedkommende problemområde. I noen tilfeller er også representanter fra de politiske partier deltakere i disse utvalgene.

Det er imidlertid de faglige – og ikke de politiske – hensyn som er det fremste kjennetegn ved disse utredningene, selv om utredningene ofte ender opp med konkrete anbefalinger om offentlige tiltak på det problemområdet som er utredet.

En NOU-rapport vil vanligvis, men ikke alltid, bli gjenstand for en politisk bearbeiding i det departementet som har hatt det overordnede ansvaret for dette utredningsarbeidet. Normalt ender denne politiske bearbeidingen med utformingen av en stortingsmelding. Det er denne stortingsmeldingen, og ikke selve NOU-rapporten, som danner grunnlaget for Stortingets videre behandling av saken. Før denne politiske bearbeidingsfasen finner sted, blir alle NOU-er sendt ut på høring til berørte myndigheter, berørte næringsvirksomheter, ulike fagmiljøer og relevante interesseorganisasjoner. Ofte kan det være flere hundre offentlige og private organer og organisasjoner som inviteres til å avgi høringsuttalelse for en NOU.

Siden den første NOU så dagens lys i 1972 og fram til 2018, er det til sammen utarbeidet om lag 1600 utredninger i NOU-serien. Disse utredningene dekker totalt sett alle departementer, men de fleste har sitt utspring i Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet. Utenriksdepartementet har færrest utredninger av denne karakter.

• stortingsmelding
• proposisjon

• NOU-rapportene på regjeringen.no