geografiske data

Figur 1 viser hvordan det er vanlig å organisere geografiske data i vektorformatet, nemlig som romlige data og egenskapsdata. Romlige data har en posisjon – en stedfesting gitt med koordinater i henhold til et geodetisk referansesystem – og en geometrisk form: punkt, linje eller polygon (flate). Som vist i figur 2 er eksempler på punkttema , linjetema og polygontema henholdvis adresse til kunder, veier og parseller.

Egenskapsdata kalles også attributtdata eller beskrivende data. Egenskapsdata er enten av kvalitativ eller kvantitativ art. I et geografisk informasjonssystem er romlige data og egenskapsdata knyttet sammen. Denne koblingen mellom romlige data og egenskapsdata gjør det mulig å utføre analyser ved hjelp av GIS som du ikke kan utføre med annen programvare. Et annet aspekt ved koblingen mellom romlige data og egenskapsdata er at den er ment å etterligne vår forståelse av geografiske data slik vi forstår dem fra topografiske kart. For eksempel vil de fleste oppfatte at en blå linje på et topografisk kart representerer en bekk. En slik «kobling» mellom romlige data og beskrivende data gjør at vi forstår topografiske kart, enten ved hjelp av erfaring eller ut fra tegnforklaringen. I geografiske informasjonssystemer må en tilsvarende kobling være realisert i datastrukturen – det må knyttes beskrivelser til de geometriske objektene. Alle objekter får derfor tilordnet kvalitative og/eller kvantitative data.

Kvalitative data (eller nominaldata) sier noe om forskjellighet – som at en grønn flate på et kart (som representerer skog) er forskjellig fra en blå (som representerer innsjø). Nominaldata er klassifisering av data i gjensidig utelukkende kategorier. Et område kan for eksempel ikke være klassifisert som både innsjø og skog. Kvantitative data sier noe om størrelsesforhold, og de kan angis på tre ulike målenivåer: ordinalnivå, intervallnivå og forholdsnivå.

Som vist i figur 2 deles studieområdet inn ved hjelp av et regulært rutenett for rastermodellen. Hver celle i rutenettet gis en verdi som er representativ for det aktuelle geografiske fenomenet i denne cellen. Verdiene kan representere kontinuerlige fenomener som betyr at det er en verdi for hver eneste posisjon. Høyde og temperatur er eksempler på kontinuerlige fenomener som finnes overalt. Verdier for kontinuerlige fenomener er ofte flyttall. Rasterdata kan også representere objekter (ofte kalt diskrete fenomener eller nominaldata). Et eksempel er datasett over arealbruk og verdiene i slike raster er heltall.

Rasterformatet benyttes for analytiske operasjoner kjent som kartalgebra.

• kart
• geodata
• geografiske informasjonssystemer (GIS)

• Geonorge.no