Generalinspektører som ansvarlige for forvaltning og drift av respektive forsvarsgrener var henholdsvis Generalinspektøren for Hæren (GIH); Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS) og Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL), samt Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV). Denne stillings- og funksjonsbetegnelsen ble brukt fra 1970 til 2018. Den ble tatt i bruk under en omorganisering av den øverste ledelse i Forsvaret i 1970, da de gamle, grenvise, overkommandoene bortfalt (eksempelvis Hærens Overkommando, HOK), og Forsvarets overkommando (FO) ble etablert.
Generalinspektørene inngikk organisasjonsmessig i FO, og var i henhold til instruks Forsvarssjefens er utøver og rådgiver i spørsmål som angikk respektiv forsvarsgren.
Hovedoppdraget var styrkeproduksjon, det vil si å produsere stridsklare styrker, gjennom utdanning og oppøving av styrkene; å utvikle taktikk og egen organisasjon; å koordinere og kontrollere virksomheten i grenens enheter; personellforvaltning; samt å være kravstiller ved anskaffelse av materiell og utrustning, og delta i utvikling og utprøving av dette. Generalinspektøren hadde også oppgaver knyttet til kontakt og samordning med sivile myndigheter og relevante organisasjoner.
Generalinspektørene hadde disiplinær- og jurisdiksjonsmyndighet for egne staber, skoler og overfor enheter direkte underlagt ham. Oppgavene er videreført etter at GI-funksjonen ble omgjort til grensjef, mens det tidligere ansvaret for forsyninger er overført til fellesfunksjoner i Forsvaret.
Med virkning fra 2018 er de tidligere generalinspektørene operative sjefer for respektiv forsvarsgren, med tittel sjef Hæren, sjef Sjøforsvaret, sjef Luftforsvaret og sjef Heimevernet. De står direkte under Forsvarssjefen, og er dennes utøver og rådgiver i spørsmål som angår forsvarsgrenen og respektivt fagområde, henholdsvis landmakt, sjømakt og luftmakt.
Generalinspektørene hadde generalmajors grad; i Sjøforsvaret kontreadmirals grad, og ble som embedsmenn utnevnt av Kongen i statsråd. Dette gjelder fortsatt for grensjefene, som har samme grad. Den våpengrenvis generalinspektørene (se under) hadde obersts grad.
Kommentarer (6)
skrev Erlend Hammer
skrev Jacob Børresen
skrev P I Bergo
Generalinspektørene var ikke forsvarsgrensjefer. Deres rolle og myndighet fremgikk av egne kongelige resolusjoner. For Generalinspektøren for Sjøforsvaret fremgikk følgende av FOR-1971-04-02-8932
§ 2.
Generalinspektøren er foresatt for skoler og enheter som er lagt direkte under ham med de begrensninger som Øverstkommanderendes beredskapsmessige og operative ansvar fører med seg.
Generalinspektøren har anledning til å gå direkte til Sjøforsvarets øvrige enheter og ledd i spørsmål innen sitt ansvarsområde.
§ 3.
Generalinspektøren har ansvaret for:
a.
Å produsere stridsklare styrker, herunder utdannelse og oppøving av styrkene.
b.
Å utvikle taktikk og organisasjon.
c.
Å tilrettelegge, koordinere og kontrollere virksomheten ved Sjøforsvarets enheter og ledd medhenblikk på å gjøre disse best mulig skikket for de oppgaver de skal løse i krig og i fred. Dette skalskje i nødvendig samarbeid med øverstkommanderende i landsdelen.
d.
Å utøve forvaltningen av Sjøforsvarets militære personell, herunder også personell som tjenestegjørutenfor Sjøforsvaret (inkl. Heimevernet).
e.
Å utforme brukerens krav til materiell og utrustning og medvirke ved utvikling og utprøving avmateriell og utrustning.
§ 6.
Generalinspektøren er under Forsvarssjefen øverste disiplinærmyndighet for egen stab og skoler og enheter som er lagt direkte under ham, samt over personell som er avgitt eller beordret til institusjoner hvor sjefen ikke er tillagt refselsesmyndighet.
svarte Dag Leraand
Takk for påpekningen. Artikkelen er nå justert, og utvidet.
skrev P I Bergo
Generalinspektørene har aldri vært forsvarsgrensjefer. De inngikk i Forsvarssjefens stab, som rådgiver i anliggender innen de respektive forsvarsgrener. Derimot var det flere av GIene som helt feilaktig både trodde og oppførte seg som om de var forsvarsgrensjefer. De hadde imidlertid ingen operativ kommandomyndighet, og kun dispiplinærmyndighet over egen stab og skolesjefene.
Det var ikke flere generalinspektører for flere av våpengrenene. Derimot var det våpengreninspektører, som - i motsetning til deres egen tro og ønsker - ikke var våpengrensjefer. F eks hadde man i Sjøforsvaret en kystartilleriinspektør og en marineinspektør. Under marineinspektøren hadde man videre inspektører for fregattvåpenet, mtb-våpenet, kystvakten etc. Noe som representerte helt unødvendige pengebruk. Det ville vært mer funksjonelt å samlet alle disse i en avdeling for personelladministrasjon.
Du skriver "De hadde også disiplinær- og jurisdiksjonsmyndighet i egen forsvarsgren". Dette er helt feil. De hadde ikke det, men de oppførte slik. Disiplinærmyndigheten følger kommandomyndigheten, som GIene ikke hadde. Flere av GIene, og særlig i Sjøforsvaret, misbrukte disiplinærmyndigheten. Noe som innebar et brudd på den militære straffelov. Straffen for slik misbruk av disiplinærmyndighet var 5 år i fengsel. Straffen for de som ble oppmerksom på slik misbruk og som unnlot å gjøre noe var "fengselstraff i en og en halv gang så lang tid". Samtlige GIer i Sjøforsvaret fra 1983 til 2000 var skyldig i dette. Det kan jo være betimelig å stille spørsmål med hvordan disse GIene kunne bli admiraler og generaler uten å forstå den myndighet som fulgte stillingen. Ulovlighetene ble først stanset da Kommandøren for sjøstridskrefene i Sør-Norge, Kadm Rino Paus, og sjefen for Forsvarssjefens juridiske kontor, Dag Furu, satt ned foten.
svarte Åsmund Gram Dokka
Takk for innspillet. Fagansvarlig ser videre på det.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.