Forvaltningsrett er rettsreglene om den offentlige forvaltningen, det vil si den virksomheten som utøves av organer for stat eller kommune og som ikke er lovgivning eller rettspleie.
Faktaboks
- Uttale
-
forvaltningsrett
Forvaltningsrett er rettsreglene om den offentlige forvaltningen, det vil si den virksomheten som utøves av organer for stat eller kommune og som ikke er lovgivning eller rettspleie.
forvaltningsrett
De viktigste forvaltningsfunksjonene er:
Utgangspunktet etter Grunnloven er at disse oppgavene ivaretas av statlige organer underlagt regjeringens styring og kontroll. Men en rekke oppgaver er lagt til organer som er utskilt fra den ordinære statsforvaltningen, helt eller delvis utenfor statens styring og kontroll. Viktigst er her kommunal- og fylkesforvaltningen, der henholdsvis kommunestyret og fylkestinget fastsetter arbeidsoppgaver for og har det øverste lederansvar for hele det kommunale og fylkeskommunale forvaltningsapparatet.
I tillegg er kommunal- og fylkesforvaltningen tildelt ansvaret for en rekke forvaltningsorganer som inngår i nasjonal politikk på sentrale områder, som helse- og sosialtjenester, natur- og ressursforvaltning, samferdsel, skoler og natur- og ressursforvaltning.
I den alminnelige forvaltningsrett behandles blant annet reglene om forvaltningens forhold til lovgivning og rettspleie, om forvaltningsvedtak og deres rettsvirkninger, om ugyldige forvaltningsavgjørelser med mer. Den spesielle forvaltningsrett behandler de rettsregler som bare gjelder for de enkelte forvaltningsgrener, for eksempel skatte- eller trygdeforvaltningen, og kommune- og fylkesforvaltningen.
Den sentrale problemstillingen i den alminnelige forvaltningsrett er vern av borgernes rettssikkerhet og demokratiske rettigheter.
Et sentralt utgangspunkt er her kravet om lovhjemmel ved inngrep overfor borgerne, som følger av Grunnlovens paragraf 113.
Saklighetsprinsippet i forvaltningen innebærer at det skal være saklige begrunnelser for alle typer avgjørelser.
Prinsippet om likebehandling av borgerne innebærer at det ikke skal forekomme usaklig forskjellsbehandling.
Det er lovfestede regler om saksbehandlingen i forvaltningen, i første rekke i forvaltningsloven
Offentligheten skal som hovedregel har rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter, så lenge det ikke er gjort unntak. Dette kalles offentlighetsprinsippet og er bestemt i offentlighetsloven.
Avgjørelser i strid med lov eller andre rettsregler som mangler nødvendig hjemmel i lov eller annet gyldig rettsgrunnlag, eller med vesentlig svikt i behandlingsmåten eller forvaltningens skjønnsutøving, kan bli ugyldige.
Domstolene kan utøve kontroll med forvaltningsorganenes myndighetsutøvelse – både ved inngrep i borgernes handlefrihet og eierrettigheter, og ved avgjørelser om tildeling av økonomisk støtte og praktiske tjenester innen undervisning og helse- og sosialhjelp.
Langt viktigere er imidlertid den kontrollen som foretas av overordnede forvaltningsorganer, av særlige kontrollorganer som Trygderetten, Statens helsetilsyn, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) og av statsforvaltere og departementer overfor kommuner
Uttalelser fra Sivilombudet etter klage fra borgere er også et viktig supplement til de formelle klageordningene.
I tillegg kommer så den kontrollen med statsforvaltningen som foretas av Riksrevisjonen, og av Stortinget ved Kontroll- og konstitusjonskomiteen, oftest på et mer overordnet og generelt nivå.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.