Offentleglova gjelder for alle organer for stat eller kommune, og der andre er gitt myndighet til å utøve offentlig myndighet, herunder å fordele goder etter regler fastsatt i lov. Den gjelder også for selvstendige rettssubjekter (selskaper, stiftelser, foreninger og lignende) der stat eller kommune har rett til å oppnevne mer enn halvdelen av medlemmene i det øverste styringsorganet, enten som personlige verv, eller som representant for statlig eller kommunalt organ for eksempel i et foreningsstyre. Offentleglova gjelder likevel ikke hvis dette rettssubjektet som hovedsak driver næringsvirksomhet i konkurranse med og på like vilkår som private (§ 2).
Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så lenge det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov (§ 3). Saksdokument er et dokument som er utferdiget av et offentlig organ eller som er kommet inn til eller blir lagt frem for et slikt organ. Begrepet «dokument» omfatter «ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande» (§ 4), altså uavhengig av hvordan denne informasjonen er lagret. Det omfatter videopptak, film, elektronisk lagret informasjon, herunder e-post, SMS-meldinger og tekst eller bilde lagt ut på sosiale medier, men likevel bare så langt det gjelder virksomheten eller ansvarsområdet for organet.
Alle organer som går inn under loven, skal føre journal etter reglene i arkivlova og forskriftene til denne (§ 10). Journalen er som alminnelig regel selv et dokument som går inn under lovens regler om offentlighet (§ 3), og er i praksis den langt viktigste inngangsportal til allmennhetens innsyn.
Det er en imidlertid en rekke unntak fra hovedregelen i loven, og i tillegg noen som er gjort i forskrift til loven.
Kommentarer (2)
skrev Jarle Pahr
Offentlighetsloven gjelder som det står skrevet for selvstendige rettssubjekter (selskaper, stiftelser, foreninger og lignende) der stat eller kommune har rett til å oppnevne mer enn halvdelen av medlemmene i det øverste styringsorganet, men likevel ikke hvis rettssubjektet som hovedsak driver næringsvirksomhet i konkurranse med og på like vilkår som private (§ 2). Men hva med rettsubjekter (foreninger) der stat eller kommune ikke *oppnevner* medlemmene i det øverste styringsorganet, men *utgjør* det øverste styringsorganet (årsmøtet) i kraft av å være medlemmer, f.eks en forening som har kommuner som medlemmer. Vil offentlighetsloven gjelde for slike foreninger? Skal foreningens styre eller årsmøtet (medlemmene) oppfattes som det øverste styringsorganet i en slik sammenheng, og spiller det noen rolle?
svarte Jan Fridthjof Bernt
Det er ikke tvilsomt at loven også gjelder i slike situasjoner: Medlemmer av det øverste styringsorgan må være fysiske personer. De som møter representerer medlemsorganisasjonene og er da "oppnevnt" av disse. Men jeg innarbeider forslag til tekst som fanger opp dette.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.