[go: up one dir, main page]

forskningsmetoder i psykologien

Moderne psykologi er forskningsbasert. Det innebærer at psykologisk kunnskap og teori skal kunne begrunnes ut fra undersøkelser der anerkjente vitenskapelige metoder er brukt.

Forskning har tre viktige sider:

  1. Empirisk, der forskeren gjennomfører konkrete undersøkelser for å få ny kunnskap og/eller å etterprøve eksisterende kunnskap
  2. Teoretisk, der forskeren knytter empiriske funn sammen i en større helhet med sikte på forklaring og forståelse
  3. Praktisk, der forskeren anvender forskningsbasert kunnskap og teori for eksempel i behandling og forebygging

Eksempelvis vil forskning på depresjon innebære konkrete undersøkelser av hvordan depresjon arter seg (empirisk), forsøk på å sette funn fra slike undersøkelser inn i en større sammenheng (teoretisk), og anvendelse av kunnskap i tiltak for å avhjelpe eller forebygge depresjon (praktisk).

Forskning er en kontinuerlig prosess der forskere verden rundt bidrar. Kommunikasjon forskere mellom er derfor avgjørende. Slik kommunikasjon skjer typisk gjennom vitenskapelige tidsskrifter og bøker med såkalt fagfellevurdering (engelsk: peer review). Dette sikrer en kvalitetssikring av den kunnskapen som publiseres. Publiserte artikler og bøker samles i lett tilgjengelige databaser som utgjør et uvurderlig hjelpemiddel for forskere. Den kanskje viktigste databasen er PsycINFO, som inneholder mer enn 3,5 millioner sammendrag av artikler og bøker publisert innenfor psykologien.

Kvalitative og kvantitative tilnærminger

Forskningsmetoder innenfor psykologien kan være kvantitative og/eller kvalitative.

  • Kvantitative undersøkelser gir resultater som kan måles i tall, som for eksempel skårer på spørreskjemaundersøkelser og tester.
  • Kvalitative undersøkelser gir verbale beskrivelse og fortellinger, og kan samles inn i for eksempel intervjuer.

I studier av depresjon vil forskeren kunne bruke begge disse tilnærmingene: Deprimerte kan gjennomføre tester som gir skårer (kvantitative data), mens intervjuer og samtaler kan gi informasjon om hvordan det oppleves å være deprimert (kvalitative data).

I praksis er kvantitativ forskning basert på en forutgående kvalitativ analyse, ikke minst når det gjelder begreper. Ofte vil disse tilnærmingene derfor utfylle hverandre.

Undersøkelser som tar i bruk både kvantitativ og kvalitativ metodikk i samme undersøkelse, kalles mixed methods-forskning.

Forskningsdesign

Forskeren kan velge ulike måter eller strategier for gjennomføring av forskningen. Dette omtales gjerne som design. I hovedsak kan slike strategier deles i tre grupper: Beskrivende, relasjonelle og eksperimentelle.

  • I beskrivende undersøkelser vil forskeren observere og kartlegge et fenomen (for eksempel depresjon), gi definisjon og kriterier, og si noe om hvor utbredt fenomenet er.
  • I relasjonelle undersøkelser ses to eller flere fenomener i sammenheng (hva er sammenhengen mellom depresjon og mørketid?)
  • Ek sperimentelle undersøkelser innebærer at forskeren aktivt manipulerer faktorer for å se om dette har virkning (har det noen effekt å bruke dagslyslampe om vinteren for å hindre mørketidsdepresjon?).

Ulike metoder

Innenfor de ulike forskningsstrategiene (design) nevnt over kan ulike metoder anvendes. Viktige eksempler er observasjon, spørreskjema, psykologiske tester og intervju. Ofte vil forskeren bruke spesiell apparatur for å registrere og måle atferd, som for eksempel reaksjonstid.

Ulike biologiske mål er i stadig større grad tatt i bruk innen psykologisk forskning. Eksempler er øyebevegelser, elektrisk aktivitet i hjernen (EEG) og blodgjennomstrømning i hjernen (fMRI, functional magnetic resonance imaging).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Psykologisk metode

Frode Svartdal
Professor i psykologi, UiT – Norges arktiske universitet