Forpaktning er en form for jordleie som kan omfatte både selvstendige bruk og mindre jordstykker, men forholdet kalles vanligvis bare forpaktning når leieforholdet hovedsakelig gjelder landbruksforhold (for eksempel leie av gårdsbruk).
Faktaboks
- Uttale
- forpˈaktning
Lov om forpaktning av 25. juni 1965 inneholder inngående og i betydelig utstrekning ufravikelige lovregler om slike leiekontrakter. Lovens hovedformål er dels å sørge for at forpaktede eiendommer blir drevet på en jordbruksmessig forsvarlig måte, dels å gi bestemmelser til vern om forpakteren som ofte står i en svakere stilling enn jordeieren. Loven gjelder forpaktning av eiendom på 5 dekar eller mer som skal nyttes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon, forutsatt at avtalen inkluderer leie av hus.
Forpaktningsavtalen skal opprettes skriftlig, og det samme gjelder endringer og tillegg; en muntlig avtale blir likevel bindende når forpaktningen er tiltrådt. Avtalen skal fremlegges for kommunen. Forpaktningsavgiften må ikke fastsettes på annen måte enn i penger.
Det skal holdes skjønn for å fastslå eiendommens tilstand både når forpaktningen blir tiltrådt og når den blir fratrådt. Forpakteren skal drive jorden forsvarlig og på egen bekostning utføre mindre reparasjoner på bygninger og ta vare på og holde ved like alt som hører til eiendommen. Eiendom eller del av eiendom som er gjenstand for forpaktning, må ikke fremleies uten samtykke fra jordeieren. Ved forpaktning av eiendom følger fiske- og jaktretten med såfremt ikke annet er særlig avtalt (viltloven av 29. mai 1981 § 28, lakse- og innlandsfiskloven av 15. mai 1992 § 19).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.