I likhet med einsteinium, Es, ble fermium først påvist i rester fra den første hydrogenbombeeksplosjonen ved Eniwetok-atollen i Marshalløyene i Stillehavet i 1952. Oppdagelsen ble gjort av en stor gruppe kjernekjemikere fra University of California Radiation Laboratory, Argonne National Laboratory og Los Alamos National Scientific Laboratory, ledet av Albert Ghiorso fra Berkeley i California. De påviste isotopen 255Fm, som har halveringstid på 20,07 timer. Den hadde blitt dannet ved innfanging av 17 nøytroner per atomkjerne i 238U-metall (uran) som omsluttet bomben. Den etterfølgende β-desintegrasjonen foregikk i åtte trinn fram til den Fm-isotopen som var observert.
På grunn av den kalde krigen ble oppdagelsen holdt hemmelig, men ble senere publisert i The Physical Review i 1955 og annonsert på konferansen Atoms for Peace i Genève samme år.
Imens ble det gjort et eksperiment ved årsskiftet 1953/1954 på Nobelinstitutet för Fysik i Stockholm, hvor et svensk team bestrålte et target av 238U med ioner av 16O (oksygen) og dannet et α-radioaktivt produkt med massetall på cirka 250, kjerneladning Z = (92+8) og med halveringstid på 30 minutter. Det har senere blitt bekreftet at de hadde syntetisert 250Fm, etter følgende reaksjonsligning:
\[\ce{^238_92U + ^16_8O -> ^250_100Fm + 4^1_0n}\]
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.