fantasi

I snevrere betydning brukes fantasi om den frie forestillings- og tankevirksomheten som ikke er styrt av hensynet til spesielle praktiske eller teoretiske siktemål. Slik fantasivirksomhet har betydning for den intellektuelle og emosjonelle tilpasning ved at personen får mulighet til å gjenta, bearbeide og tilegne seg nye tanker og erfaringer, og ved å gi avløp for tendenser som ikke får tilstrekkelig utløsning i det daglige liv og arbeid. Fantasi kan derfor være en viktig innfallsport til forståelse av et menneskes behov og følelsesliv. Det er utviklet spesielle psykologiske metoder (se projektive metoder) som tar sikte på å avdekke sentrale personlighetstrekk gjennom tolkning av personens fantasiprodukter.

Fantasiens nære forbindelse med ubevisste prosesser gjør at fantasiytringer ofte kan fortone seg uforståelige og «fremmede», også for personen selv (jamfør ekstraordinære tilstander av «inspirasjon» og «besettelse»). Ikke minst hos barn spiller fantasien en meget stor rolle, og mindre barn kan ofte vanskelig trekke en skarp grense mellom fantasi og realitet. Hos voksne vil svikt i evnen til å foreta et slikt skille bli betraktet som tegn på mental forstyrrelse.

Begrepet spiller en sentral rolle hos Aristoteles, Kant, filosofene i romantikken og i den tyske idealismen. Fantasien er velegnet til å formidle mellom det sanselige og det begrepsmessige fordi den innehar en dobbeltrolle; den er bundet til et sanselig materiale som den arbeider med, samtidig som den kan forme det og gå utover det sansemessig gitte.

• kreativ tenkning
• personlighet
• åpenhet