Dorisk orden er den eldste av de antikke greske søyleordenene. Den kjennetegnes av en bastant søyle uten fotstykke (basis), søyleskaft med kraftig entasis, skarpkantede kannelyrer og et lavt, puteformet kapitél. Blant de mest kjente byggverkene med dorisk orden er Hera- og Athene-templene i Paestum og Parthenon på Akropolis i Athen.
dorisk stil
De første eksemplene med den doriske ordenen kan spores tilbake til omkring 700 år fvt. Frem til 400-tallet fvt. utviklet stilen seg til å bli stadig slankere, samt at kapitélet ble gjort gradvis mindre og strammere i formen. Tradisjonen skal ha det til at den doriske ordenen er proporsjonert lik en ideell mannskropp, og at den derav manifesterer en form for maskulinitet. I tillegg til i Parthenon og Paestum-templene, er bruk av gresk-dorisk søyleorden å finne i antikke templer i og omkring hele Egeerhavet, samt i store deler av Lilleasia, og til og med såpass langt øst som i Palmyra. Foruten i tempelarkitektur har dorisk søyleorden historisk sett gjerne blitt benyttet i byggverk hvor man ønsker å formidle soliditet og stabilitet, for eksempel i banker, børser, rettslokaler og andre offentlige institusjoner. Det forhenværende tollhuset på Wall Street i New York og Oslo Børs er to av mange moderne eksempler i så måte.
Den doriske søylen er som regel proporsjonert med et forhold mellom diameter der søyleskaftet møter stylobatet og søylens totalhøyde lik 1/4-8, hvilket er stuttere enn den joniske (1/9) og korintiske (1/10) søylen. Kapitélet består av den karakteristiske puteformede echinus, som har en rund planform, med en ovenpåliggende abakus (kapitélplate), som har en kvadratisk planform. Totalhøyden på kapitélet varierer, som antydet, men Giacomo da Vignola angir den til å være lik én søyleskaftdiameter. Bjelkeverket er på lik linje med de øvrige søyleordenene bestående av arkitrav, frise og gesims, men skiller seg ut blant annet ved at frisen er delt opp ved bruk av triglyffer med mellomliggende metoper. Bjelkeverkets høyde er normalt om lag to søyleskaftdiametre, det vil si 1/5 av søyleordenens totalhøyde.
Romerne benyttet ikke den doriske ordenen i særlig utstrakt grad sammelignet med de antikke grekerne, men det finnes likevel noen nevneverdige eksempler. I fasaden av første etasje på både Marcellusteateret og Colosseum, begge i Roma, er det en omkransende dorisk kolonnade. Den romersk-doriske ordenen er som regel noe slankere i forhold til den greske, samt at det ikke er uvanlig at den har et fotstykke, i så tilfelle bestående av kun én skotia liggende oppå en plint (som beskrevet av f.eks. Vignola).
Ruiner etter Hera-tempel i Akragas som er kjent for usedvanlig mange, store og til dels velbevarte doriske templer.
Doriske søyler. Propyleene, Akropolis.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.