deviasjon – kompassavvik – Store norske leksikon

Magnetkompasset viser retning / kurs som avviker fra geografisk nord. Man må derfor ta hensyn til både magnetisk misvisning og deviasjon for å kunne sette kurser og peilinger ut i et kart.

Terminologi & retting

Av Norvald Kjerstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Når man skal korrigere kompasset tenker man seg skipets lokale magnetisme dekomponert i lagskips-, tverrskips- og vertikal magnetisme.

Skipets magnetisme

Av Norvald Kjerstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Når man skal rette er kompasskurs for deviasjon vil man benytte en tabell eller kurve som er slått opp på brua. Lignende tabell skal være oppslått i nærheten av magnetkompasset på et fly.

Deviasjonstabell

Av Norvald Kjerstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Deviasjon er i navigasjon den feilen på magnetkompasset som skyldes magnetiske forhold på et skip eller et fly. Både byggemateriale (spesielt stål), elektriske kabler og last kan påvirke det lokale magnetfeltet til farkosten slik at det oppstår deviasjon på kompasset. Under navigasjon må kursen på magnetkompasset rettes for deviasjon og misvisning for å finne riktige (rettvisende) geografiske kurser.

Faktaboks

Uttale: deviasjˈon
Etymologi: av engelsk, fra latin ‘av’ og ‘vei’

Skip kan ha forskjellige former for magnetfelt som fører til deviasjon. Det er vanlig å differensiere mellom magnetisk «hardt» materiale, som virker som en permanent magnet, og magnetisk «bløtt» materiale, som magnetiseres blant annet av jordens magnetfelt og dermed vil være flyktig og variere med skipets kurs og sted på Jorden.

For systematikkens skyld deles derfor skipets lokale magnetiske komponenter inn i:

Langskipsmagnetisme (permanent og flyktig)
Tverrskipsmagnetisme (permanent og flyktig)
Vertikalmagnetisme (permanent og flyktig)

På fly er slik systematikk ikke vanlig siden flykompass ikke har samme mekanismer for kompasskorrigering som et skipskompass.

Deviasjonsundersøkelse

På skip krever Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) både at kompasset skal være korrigert slik at deviasjonen er på et minimum, og at det finnes oversikt over deviasjon oppslått på brua. Luftfarsmyndighetene stiller tilsvarende krav til deviasjonsundersøkelse på fly.

Kompasset kan korrigeres ved å systematisk kompensere for skipets forskjellige magnetiske komponenter. Dette gjøres ved å flytte magneter eller magnetisk bløtt materiale som er plassert i natthuset. Når man har korrigert kompasset, bør maksimal deviasjon være innenfor +/- 5°. Kjenner man så deviasjon på alle kvadrantkurser (N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V og NV), kan deviasjonen beregnes for alle kurser (se kompasskorrigering). Den permanente magnetismen forårsaker såkalt halvsirkeldeviasjon, mens den flyktige magnetismen forårsaker kvadrantdeviasjon. Deviasjonen beregnes (eller kontrolleres) normalt for hver 10. eller 15. grad og settes opp i tabell og som kurve.

Deviasjon skal kontrolleres med jevne mellomrom og om nødvendig korrigeres. Deviasjonsundersøkelsen gjøres mest presis ved å peile karakteristiske landmerker eller overettmerker på lang avstand, samtidig som skipet dreies til spesifikke kvadrantkurser. Alternativt kan også astronomiske objekter benyttes, og vanligst er det da å peile solen i opp- eller nedgang.

I tidligere tider kunne man benytte en deflektor for å fastlegge deviasjon hvis man ikke hadde sikre objekter å peile. I dag er det vanligst å foreta deviasjonsundersøkelsen ved å sammenligne kursen på magnetkompasset med gyrokompasset, men dette forutsetter at man kjenner eventuelle forutsigbare feil på gyrokompasset.

På fly foretas normalt deviasjonsundersøkelsen ved at man utfører en såkalt kompass-sving på bakken, med motorer og elektrisk anlegg aktive. Under svingen sammenligner man flyets magnetkompass med et referansekompass i flyets lengderetning utenfor flyet. Avviket mellom disse vil representere deviasjonen på flykompasset. Resultatet fra deviasjonsundersøkelsen noteres på spesielle kort som skal være festet nær kompasset.

Beregning av kurs

Basert på data fra deviasjonstabellen og kjennskap til stedets misvisning kan navigatøren finne kursen det skal styres på magnetkompasset for å komme frem som planlagt i kartet.

Eksempel: Skipet skal seile fra Stad til Shetland, og rettvisende kurs er tatt ut i kartet til å være 248°. Misvisningen finnes i kartet til å være 2° (vestlig/minus), noe som gir en magnetisk kurs på 250°. Fra deviasjonstabellen (se figur) finner man deviasjonen på denne magnetiske kursen til å være –1° (vestlig), og dette gir en kompasskurs (som skal styres på magnetkompasset) på 251°. Regnestykket blir:

Rettvisende kurs = 248°
+ Misvisning = –2° (vestlig)
= Magnetisk kurs = 250°
+ Deviasjon = –1° (vestlig)
= Kompasskurs = 251°

Standardiserte fortegnsregler gjelder med sitt fortegn når man regner fra en «dårlig» kurs (kompass) til en «god» kurs (rettvisende), og omvendt andre vegen. Rettvisende kurs regnes da som den gode kursen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kartverket. Den Norske Los – Bind 1
Kjerstad, Norvald (2022). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget
Kjerstad, Norvald (2024). Navigasjon. Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Navigasjon

Norvald Kjerstad

Dosent, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet