Daddelpalme er en art i slekten Phoenix i palmefamilien. Etter kokospalme og afrikansk oljepalme er daddelpalme en av de økonomisk viktigste palmene. Frukten, daddel, ligner en steinfrukt, men er et saftig bær med seigt, klebrig fruktkjøtt og med ett enkelt, stort, spisst frø. Langs den ene siden av frøet er en dyp lengdefure.
Daddelpalme er et karaktertre for oasene i Nord-Afrika og det sørvestlige Asia. Det trives i varmt og tørt klima, men trenger likevel mye vann og har gjerne dype røtter for å nå grunnvannet. «Oasenes konge står med føttene i vann og hodet bart i solsteken», sier et arabisk ordtak. Daddelpalme er vindpollinert, men insektpollinering forekommer.
Daddelpalme har vært dyrket i over 5000 år og kjennes ikke lenger som vill plante. Den har stor økonomisk betydning for land i Midtøsten og det vestlige Asia der dadler er en basismatvare og det viktigste jordbruksproduktet. I ny tid dyrkes den også i California og i de varmeste strøkene av Sør-Europa. I oasene er det hunntrær som plantes, med noen enkelte hanntrær i utkantene. I blomstringstiden skjæres hannblomsterstandene av og henges opp i hunntrærne, en pollineringsmetode som har vært praktisert helt siden oldtiden. Trærne felles gjerne når de er omkring 15 meter høye, siden det blir for vanskelig å høste frukten fra trær som er høyere enn dette.
Dadlene er sterkt rødfarget før de blir modne. Hunntrær bærer frukt fra 4-6 års alderen og når full produksjon fra 15–20-årsalderen. Et vanlig tre bærer årlig fra 40 til over 100 kilogram dadler. Et tre kan fortsette å produsere frukt til det er over 150 år gammelt, men har en økonomisk livslengde på 40–50 år. En enkelt klase kan bestå av over 2000 dadler. Det dyrkes flere hundre kultivarer med ulike kvaliteter når det gjelder egenskaper som smak, konsistens, innhold av sukker, lagringsevne og modningstidspunkt. Kultivarene formeres vegetativt (ukjønnet) for å ivareta egenskapene. Den flere hundre år gamle kultivaren Deglet Noor dominerer på verdensmarkedet.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er den største importen av dadler til Norge fra Iran og Tunisia med henholdsvis 468 og 133 tonn i 2020.
| 1000 tonn | |
|---|---|
| Egypt 1 | 1604 |
| Saudi-Arabia | 1540 |
| Iran | 1308 |
| Algerie | 1136 |
| Irak | 639 |
| Pakistan 1 | 483 |
| Sudan 1 | 439 |
| Oman | 373 |
| Verden | 9248 |
1) Estimerte tall. Kilde: FAO
Dadler er energirike og kan spises myke eller tørre. Så lenge de er myke, inneholder de glukose og fruktose; når de er tørket, inneholder de sukrose og stivelse. Sukkeret utgjør over halvparten av den spiselige delen av frukten. Tørket daddel inneholder cirka 700 milligram kalium, 15 prosent vann og 1267 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.
Treet er også nyttig på annen måte. Stammen og bladene brukes som bygningsmateriale, av saften i stammen lages palmevin, og de unge, skjøre bladanleggene gir palmehjerte.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter |
| Klasse | Monocots | enfrøbladete planter |
| Orden | Arecales | palmeordenen |
| Familie | Arecaceae | palmefamilien |
| Slekt | Phoenix | daddelpalmeslekta |
| Art | Phoenix dactylifera | daddelpalme |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer (2)
skrev Andreas Bu
Er det ikke mer riktig å si at tørkete dadler inneholder «sukrose», heller enn «rørsukker»?
svarte Anne Eilertsen
Jo, det er nok bedre. Artikkelen er nå endret.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.