breiflangre

Breiflangre har en kort krypende jordstengel. Stengelen er 30 til 70 centimeter eller høyere og har en rekke eggerunde blader med tydelig bua nervatur. Blomsterstanden har lange bladlignende støtteblad ved de nederste blomstene, men størrelsen avtar oppover. I blomsterstanden har plantene korte, spredde hår.

Det er tydelig forskjell på de tre ytre blomsterbladene og de indre. De tre ytre er grønne og ofte noe brunlige utenpå. Disse tre danner en trekant. To av de indre blomsterbladene står på skrå opp mellom de ytre, og disse to er gjerne rødlige. Det siste av de indre blomsterbladene er leppa. Som hos alle artene i flangreslekta er leppa delt i en indre og en ytre. Den indre delen er mørkt brun eller olivengrønn og koppforma. Den ytre delen av leppa er mye lysere, men med stor variasjon i fargene fra grønnlig, hvit eller rødlig.

Breiflangre finnes i steinete edellauvskog og annen skog på god jord. Arten finnes også i skogkanter og en sjelden gang på myr. Breiflangre krever baserik (kalkrik) jord.

Arten finnes i lavlandet på Østlandet og videre rundt kysten til Troms. Verdensutbredelsen er Europa, Asia og Nordvest-Afrika.

Underarten jærflangre, E. helleborine ssp. neerlandica, er ganske nylig oppdaget i norsk herbariemateriale og deretter påvist i naturen. Denne underarten som generelt er noe mindre enn den vanlige underarten og har kortere støtteblad i blomsterstanden, finnes noen få steder i Rogaland og trolig i Farsund og Kragerø. Jærflangre finnes på grasmark og hei på etablerte sanddyner. Underarten er vurdert som sterkt trua på grunn av få individer, fragmentert utbredelse og trusler fra leplanting og gjengroing.

Breiflangre pollineres nesten utelukkende av sosiale veps. Blomstenes farger og duft antas å tiltrekke veps spesielt. I tillegg skiller blomstene ut rikelig med nektar fra indre del av leppa.

Det særegne med dette pollineringssystemet er at plantene skiller ut duft som etterligner duften som produseres av grønne planter som skades av planteetere som insektlarver. Det har lenge vært kjent at snylteveps tiltrekkes av slik duft på søk etter larver de kan legge egg på eller i, men nylig er det vist at sosiale veps også bruker dette duftsignalet til å finne larver som de bruker som mat for egne larver i vepsebolet.

Breiflangre etteraper altså dette duftsignalet for å tiltrekke seg pollinatorer, men i motsetning til narrepollinerte orkideer som ikke har noen belønning for pollinatoren, belønnes vepsene med nektar. Det har vært et mysterium hvorfor ingen andre insekter besøker breiflangre, for eksempel pollineres slektningen rødflangre av humler, men siden humler ikke er predatorer, er de uinteresserte i signal om mulige insektlarver.

Breiflangre er et navn laget av botanikere og henspiller trolig på de breie bladene. Et eldre norsk navn på arten er langflangre.

• orkidé
• flangre

• Jærflangre i Rødlista