blomsterblad

En fullstendig og tokjønnet består av fire konsentriske ringer (kranser) med blomsterblader. Ytterst begerblad, etterfulgt av kronblad, pollenblad, og innerst fruktblad.

Blomsterdekket er blomsterbladene begerblad og kronblad som er plassert utenfor de reproduktive pollenbladene og fruktbladene. Blomsterdekket kan være festet til blomsterbunnen under (undersittende), omkring (omkringsittende) eller over (oversittende) den nederste delen av fruktbladet (fruktknuten).

Blomsterbladene kan være mer eller mindre vokst sammen. Tydelig atskilte blomsterdekkblad kalles fribladet. Begerbladene kan være sammenvokst, mens kronbladene er fribladet, og omvendt.

ABC-modellen for blomsterblad forklarer hvordan gener styrer utvikling og form av de forskjellige typer blad i en blomst.

Dersom begerblad og kronblad er like av form og farge (enkelt blomsterdekke) kalles blomsterdekkebladene tepaler eller perigonblad. Dette finnes for eksempel hos tulipaner og hvitveis.

Dersom begerblader (sepaler) og kronblader (petaler) er ulike av form og farge er det et dobbelt blomsterdekke. Dette finnes for eksempel i epleblomster.

Kronblad kan ha en honninggrube eller spore med nektar, for eksempel hos tyrihjelm.

Noen blomster som hos gras, starr, bjørk og ask mangler begerblad og kronblad. Disse blomstene er vindpollinerte.

Utformingen av blomsterbladene henger nøye sammen med pollineringsbiologien til blomsten. Farger og fargemønstre på og luktstoffene fra kronblad er en viktig del av visuell og kjemisk kommunikasjon mellom planter og pollinerende dyr utviklet gjennom koevolusjon.

• blomst
• pollinering