Starrslekta er en slekt i starrfamilien. Starr er gressaktige planter med smale, trådformede eller renneformede blad og trekantet, fylt strå uten ledd. Blomstene er enkjønnet og sitter i aks. De fleste artene er sambu og har enten hann- og hunnblomster i samme aks, eller i hver sine aks, og da alltid hannaksene ovenfor hunnaksene. Noen få arter er særbu og har hann- og hunnblomstene på hver sin plante. Artene har lett for å danne hybrider.
Faktaboks
- Også kjent som
- storr
- Vitenskapelig navn
- Carex
- Beskrevet av
- Carl von Linné
Starrslekta inneholder nærmere 2000 arter som er utbredt over hele verden. De fleste artene finnes i den nordlige tempererte sone og i Arktis helt til nord for 80° nordlig breddegrad. I Norge utgjør starr et viktig innslag, særlig i fjellet.
Artene i slekta kan være veldig like i sin ytre form (morfologisk), og vanskelige å skille fra hverandre. Etter hvert som DNA-analyser har blitt vanligere, har det siden 2000-tallet blitt gjort en del slike undersøkelser av slektskap mellom arter, som i sin tur har endret taksonomien og systematikken i starrslekta betraktelig.
Disse studiene har også vist at mange av artene og slektene i starrfamilien er relativt nylig utviklet, og at flere arter derfor lett kan krysse seg med hverandre og skape hybrider. Med over 100 arter og 70 hybrider er dette Norges største blomsterplanteslekt utenom løvetann og svever. Artene har ulik økologi, og finnes på de fleste typer jordsmonn.
Noen arter plantes som prydgress i tilknytning til hagedammer, blant annet bunkestarr, dronningstarr og gulstarr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.